Utenlandsk etterretning spionerer på IT-Norge

- Den raske teknologiske utviklingen skaper stadig nye muligheter, og ofte kan disse også utnyttes til kriminell virksomhet. Gjennom utviklingen av IKT har vi fått et samfunn som er blitt langt mer sårbart. Den omfattende, og stadig økende avhengigheten av IKT, har ført til at det er langt enklere enn før å sette de normale samfunnsfunksjonene ut av spill.

Det var en av konklusjonene i en tale fra nyutnevnt sjef for nyopprettede Politiets Sikkerhetstjeneste, Per Sefland denne uken.

Talen ble holdt i Oslo Militære Samfund, i forbindelse med omleggingen fra POT til PST 1. januar i år. Sårbarhetsutvalget uttalte i sin innstilling at det er behov for å gjennomføre nye tiltak for å beskytte IKT-kritisk infrastruktur mot svikt i IKT-systemer eller uønskede informasjonsoperasjoner, og digi.no kunne ifjor høst avsløre at daværende POT, sammen med forsvaret, hadde innledet overvåking av Internett-trafikken i Norge.

At etterretning foregår overfor bedrifter og forskningsinstitusjoner, burde ikke komme som en overraskelse på noen, mener Sefland. Overbetjent Knut Dahl i daværende POT bekreftet i 1999 at de hadde konkrete eksempler på at etterretningstjenester opererte i Trondheim, ifølge studentavisa Under Dusken. Utpå våren, året etter, uttalte Odd Einar Dørum at NTNU burde oppføre seg som om de var et aktuelt spionasjemål.

Sefland bekrefter at trusselen er høyst reell:

- Etterretning er derfor fortsatt en meget aktuell og høyst reell trussel mot våre vitale nasjonale interesser, og en av PSTs sentrale oppgaver er å forebygge og etterforske ulovlig etterretning. For den som trodde noe annet, spionasjen forsvant ikke med avslutningen av den kalde krigen. Og, jeg vil få understreke, denne interessen for norske forhold kommer fra flere land. Dette bør selvsagt ikke overraske noen. Etterretning er, som dere alle vet, et helt naturlig fenomen, historisk forankret til nasjonalstaten og dens viktigste oppgave, nemlig å overleve som selvstendig stat. Og til tross for en meget omfattende integrasjon og et stadig tettere samarbeid, alle stater har fortsatt behov for etterretning, og dette ser fortsatt ut til å forbli først og fremst en nasjonal oppgave, sa han til de fremmøtte.

- Etterretningsvirksomheten mot Norge er ikke i samme grad som før knyttet til militære forhold, men likevel kan skadepotensialet være stort. Virksomheten spenner over et vidt felt, og i utgangspunktet omfatter den det meste som faller inn under norsk politikk. Videre ser vi at energisektoren er meget interessant. Det samme er maritim ressursforvaltning, miljøvernspørsmål, ulike former for teknologiutvikling, og sikkerhets- og forsvarsrelaterte spørsmål, ofte knyttet til IKT. Forskningsinstitusjoner og bedrifter med teknologisk spisskompetanse er også ettertraktede mål. Når det gjelder ulovlig etterretning som en sikkerhetsutfordring føler jeg nok dessverre at den allmenne bevisstheten om omfanget og skadepotensialet ikke er så god som den burde være. Dette gjelder både i offentlig forvaltning og i næringslivet.

Samtidig går det utover ofte naive, og feige bedrifter og institusjoner som ikke tør si fra om datainnbrudd av frykt for tapt anseelse.

- Vi tror ikke på at slikt kan skje, derfor er vi heller ikke sensitive overfor den adferd som burde vekke vår mistenksomhet. Imøtekommenhet og åpenhet er gode egenskaper, men det kan misbrukes. Ulovlig etterretning kan også foregå uten at noen merker det eller uten at det etterlater synlige spor, for eksempel gjennom ulike former for datainnbrudd (hacking). Fatter noen mistanke, eller det blir oppdaget forsøk på ulovlig etterretning, så er det heller ikke alltid at den som har blitt utsatt for ulovlig etterretning ønsker å gå videre med det. Det kan medføre offentlig omtale som man frykter kan bli skadelig, både for de personer og institusjoner som er involvert, sa Sefland i talen.

Hele talen er lagt ut som PDF-fil på PSTs nettsted.