TELEKOM

Utilbørlig press eller legitim vervekampanje?

Norges Miljøvernforbund ba om 10 nye medlemmer for å jobbe med strålingssak i barnehage.

Sissel Halmøy i Norges Miljøvernforbundsendte en e-post der hun skriver at minst 10 nye medlemmer må på plass for at Norges Miljøvernforbund skal se på saken med en lokal basestasjon like ved siden av Vårveien barnehage. IKT-Norge mener dette er et utilbørlig pressmiddel, mens Halmøy og Norges Miljøvernforbund mener det er en vanlig og helt legitim vervingsmetode.
Sissel Halmøy i Norges Miljøvernforbundsendte en e-post der hun skriver at minst 10 nye medlemmer må på plass for at Norges Miljøvernforbund skal se på saken med en lokal basestasjon like ved siden av Vårveien barnehage. IKT-Norge mener dette er et utilbørlig pressmiddel, mens Halmøy og Norges Miljøvernforbund mener det er en vanlig og helt legitim vervingsmetode.
18. des. 2008 - 13:28

Få spørsmål er så betent i den norske telebransjen som el-overfølsomhet og stråling fra mobiloperatørenes basestasjoner.

Norges Miljøvernforbund med Kurt Oddekalv i spissen, og med Sissel Halmøy som faglig ansvarlig for stråling, står steilt imot IKT-Norge og Per Morten Hoff.

Halmøy er en av flere som hevder å være el-overfølsom, det vil si at hun blir syk og dårlig av stråling fra mobilnett og andre trådløse teknologier. Hoff er åpen for at det er en reell sykdom, men viser til at forskning ikke har klart å påvise det.

Norges Miljøvernforbund vil forby trådløse nett i skoler og barnehager fordi de mener det i verste fall kan endre menneskets DNA-oppbygging. De kaller den store mengden trådløse nett i Norge for «et fullskala prøveprosjekt med høyfrekvent stråling med hele befolkningen eksponert».

IKT-Norge på sin side viser til at det har blitt gjort mye forskning på el-overfølsomhet rundt om i verden, blant annet på NTNU, og at resultatene taler imot at det i det hele tatt er en reell sykdom. Et fellestrekk ved slike undersøkelser er at el-overfølsomme i kontrollerte tester ikke har klart å skille på om trådløse sendere har vært av eller på.

Representanter fra de el-overfølsomme har kritisert disse undersøkelsene, og hevder blant annet at det har blitt brukt feil måleparametere. De er overbevist om at problemet er reelt, og føler seg oversett av myndighetene og aktører som leverer eller jobber med slikt elektronisk utstyr.

Selv om Halmøy er el-overfølsom, jobber hun med måling av stråling. Hun har en cand. scient. grad i teknisk kyberteknikk fra NTNU, og har gått hardt ut mot telebransjens utbygginger av basestasjoner i boligstrøk og mot det hun mener er myndighetenes alt for høye tillatte strålingsnivåer.

Hoff i IKT-Norge har vært en av hennes sterkeste kritikere. Han reagerte kraftig på at Halmøy drev det han mener er propaganda om strålingsfare, samtidig som hun gjennom sitt firma Softworks tok seg godt betalt for å gjennomføre strålingsmåling.

- Det forundrer meg også at en person som er el-overfølsom oppsøker disse miljøene for å foreta målinger. Det blir å sammenligne med at en person med høysnue tar seg sommerjobb på et gårdsbruk under slåtten, sa Hoff til NTB i desember 2007.

Halmøy har tidligere forklart at dette er en så viktig problemstilling, at hun er villig til å jobbe med den på tross av de fysiske reaksjonene de medfører for henne. Hun har sluttet med å påta seg målingsoppdrag gjennom sitt selskap, men jobber fortsatt med slik måling gjennom sin stilling i Norges Miljøvernforbund. Tidligere i høst har hun jobbet med en sak der en barnehage har reagert på en basestasjon som ble satt opp like i nærheten.

Det spesielle i denne saken er at Halmøy i ganske klare ordlag krever at minst foreldre eller ansatte må melde seg inn i Norges Miljøvernforbund hvis de skal jobbe videre med saken.

digi.no har fått tilgang til e-posten hun sendte til barnehagens bestyrer:

-----Original Message-----

From: Sissel Halmøy [mailto: sissel@softworks.no < >]

Sent: 8. oktober 2008 12:19

To: Ellen M. Rondestvedt

Subject: Re: FW: VS: Vårveien Barnehage - Strålingsverdier

>Hei Ellen, vi har en haug av saker rundt omkring i Norge - og hvis dette er en viktig sak må 10 mennesker kunne bidra som medlemmer i NMF. Det er et minimum.

Vi fronter saken på et nasjonalt nivå - uansett - men for å bruke ressurser på enkeltsaker må vi ha lokalt engasjement. NMF får totalt kr 230 000 i statsstøtte og har 20 personer på lønningslista, så vi må være nøye med disponering av tiden vår. Jeg har allerede brukt ca 1 dag ..... men svar på mailer - og måling ;)

Det er faktsik mer inspirerende for meg også hvis folk støtter opp om vårt arbeid fordi det er viktig.

Hilsen fra Sissel

e-posten er sendt fra "sissel@softworks.no". Det vil si fra Softworks AS, selskapet som Halmøy tidligere har brukt til å promotere og selge tjenester rundt strålingsmåling. Den er datostemplet 8. oktober 2008, noe som betyr at den er sendt fra hennes selskap bare to dager etter at hun etter at hun i en e-post til digi.no gjør det klart at hun ikke lengre driver med måling av elektromagnetisk stråling gjennom Softworks AS.

- Jeg har et firma som heter Softworks AS, der jeg tidligere også drev med måling av elektromagnetisk stråling. Uten måling kan man ikke vite hva eller hvor stort et problem er. Som sivilingeniør er jeg vant til å måle før jeg kan uttale meg om ting - det holder ikke med synsing og tro. I mange tilfeller kan det være andre årsaker til folks problemer enn stråling, skrev Halmøy i e-posten til digi.no 6. oktober 2008.

Når digi.no sjekker hjemmesiden står det imidlertid ingenting om stråling, utover en setning i kontaktinformasjonen om at Halmøy er el-overfølsom:

El-overfølsom fra 1985 pga kontor over transformator.

På hjemmesiden til Softworks er det ikke lengre noe informasjon om stråling, med unntak av en setning der Sissel Halmøy forteller at hun er el-overfølsom.
På hjemmesiden til Softworks er det ikke lengre noe informasjon om stråling, med unntak av en setning der Sissel Halmøy forteller at hun er el-overfølsom.

Selv om Halmøy ikke driver med måling gjennom Softworks lengre, jobber hun stråling på oppdrag gjennom Norges Miljøvernforbund. Det kommer frem i en artikkel i Nordstrands Blad 2. oktober 2008, der foreldre til barn i Vårveien barnehage har uttrykt bekymring for strålingsfaren etter at det ble satt opp en mobilstasjon like i nærheten i vår. I artikkelen siteres hun på at hun mener at grenseverdiene som Statens stråleverdi opererer med er alt for høye.

– Jeg mener ti mikrowatt per kvadratmeter bør være grensen. Nå ligger grensen på 10 millioner, sukker Halmøy og viser til at i Salzburg er grenseverdien på ti, sier Halmøy til Nordstrands Blad.

Den samme dagen som artikkelen publiseres, sender hun sin e-post til styrelederen i Vårveien barnehage.

Per Morten Hoff i IKT-Norge reagerer kraftig på dette, og mener det er et utilbørlig press å kreve at foreldre melder seg inn i Norges Miljøvernforbundet for å se på saken.

Sissel Halmøy mener det hele er en bagatell, og at dette bare var en av flere e-poster i forbindelse med saken.

- Jeg har ikke kapasitet til å gå inn på hver enkeltsak, sier Halmøy til digi.no.

Hun forteller at tanken var at dette var en god anledning til å dra i gang en lokalgruppe som fokuserer på strålingsproblematikken.

- Hvis de ikke orker såpass, så må vi prioritere andre saker. Jeg må ha noen som gidder å gjøre noe, som jeg kan spille ball med. Dette er vår måte å få gjort veldig mye med bare en ansatt, sier Halmøy.

Hun forteller at modellen har blitt vanlig rundt om i landet, og at Norges Miljøvernforbund nå har egne lokale grupper som jobber med strålingsproblematikken i Stavanger, Skien, Tønsberg, Asker og Bærum og Trondheim. Alle er ikke oppe og går for fullt helt ennå, men aktivitetene er i gang. Totalt er det cirka 80 personer på landsbasis som er med i disse gruppene.

Halmøy presiserer at disse gruppene ikke er mer formelle enn at hun som ansvarlig for stråling i Miljøvernforbundet sender ut informasjon på e-post til medlemmene, og at hun stiller på møter.

- Vi er vel 17 ansatte med 230.000 kroner i statstøtte, sier Halmøy.

Hun gjentar dermed det samme som hun skriver i e-posten, og det samme gjør forbundets leder, Kurt Oddekalv, på telefon med digi.no.

Oddekalv forteller videre at denne modellen er helt vanlig for flere av Miljøvernforbundets fokusområder.

I forbindelse med strålingsproblematikken som Halmøy jobber med, trekker Oddekalv frem en tidligere kamp i forbindelse med høyspentmaster. Det var på 1980-tallet, og den gang reduserte strålingsmyndighetene terskelverdiene som en følge av kampanjen til blant annet Norges Miljøvernforbund.

IKT-Norge mener på sin side at dette ikke er verken en bagatell eller en legitim måte å verve nye medlemmer på.

- Jeg ser ikke på dette som en bagatell, jeg ser på det som en ekkel sammenblanding. Hun er med på å skape et problem, og bruker det som finansieringskilde. Dette dreier seg om helse, og det skaper frykt. Det synes jeg ikke noe om, sier Hoff til digi.no.

2008 ble året da strålingsspørsmålet ble satt på agendaen, men siste ord er neppe sagt.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.