– E-ID er en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier og handel over grensene og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i hele Norden dersom den politiske viljen er til stede, sier utvalgsleder Bente Stein Mathisen.
Bakgrunnen for forslaget er et ønske fra Nordisk råd om å bygge ned grensehindre.
Ifølge utvalget skal det kunne la seg gjøre å bruke felles e-ID på tvers av landegrensene selv om det ikke opprettes et felles personnummer i hele Norden. Det som kreves, er at borgernes identitet kan knyttes til offentlige grunndata som hvert enkelt land sitter på i for eksempel folkeregisteret.


Utvalget ber derfor de nordiske landene om å innføre gjensidig anerkjennelse av e-ID i Norden og å innføre gjensidig anerkjennelse av identifikasjon som utføres av de respektive landenes folkeregister. I tillegg ber utvalget landene sikre at de nordiske landenes e-identifikasjon og e-signatursystem anerkjennes i Norden med kompatible systemer i alle sektorer.
Velferdsutvalget besluttet i januar å ikke gå videre med forslaget om et felles «statsborgerskap» og personnummer for de nordiske landene.
I en uttalelse fra utvalget onsdag presiseres det at det er langt enklere og mindre kostbart å koordinere utviklingen av e-ID i Norden med sikte på felles bruk av e-ID enn å skulle utvikle et felles personnummersystem.
E-ID benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av kodebrikken til banken.