Navigasjon basert på satellittbaserte Global Positioning System (GPS) er i dag nærmest allemannseie fordi mobiltelefoner med innebygd GPS-mottaker har vært tilgjengelig i alle fall siden daværende Benefone lanserte modellen ESC i 1999. Den første kommersielle GPS-mottakeren var derimot Magellan NAV 1000, som kom i 1989.
Det var etter nedskytingen av Korean Air Lines Flight 007 i 1983 at Reagan-administrasjonen så nytten av en viss sivil tilgang til systemet, opprinnelig kalt NAVSTAR Global Positioning System, som var planlagt som et rent militært system. Den første fullverdige GPS-satellitten ble skutt opp i 1989. Satellittsystemet var komplett i 1994. Senere har også russiske GLONASS kunnet tas i bruk, noe som kan gi enheter med støtte for begge systemer bedre nøyaktighet. Både Europa, India og Kina er i gang med eller planlegger lignende systemer.
Ikke pålitelig nok
GPS med sitt utgangspunkt i planer som ble lagt tidlig på 1970-tallet, har sine svakheter. Det er områder på Jorden hvor det ikke er dekning, dekningen er dårlig innendørs og det er mulig å forstyrre signalene, noe som i alle fall er uheldig sett med militære øyne.
DARPA, en militær, amerikansk forskningsorganisasjon som har bidratt sterkt til både GPS og internett, kunngjorde i et dokument i forrige uke at den er i ferd med utvikle det organisasjonen kaller for radikalt nye teknologier som har potensial til å levere posisjon, navigasjon og tidsinformasjon med samme kvalitet som GPS, men som også kan brukes på steder hvor GPS er utilgjengelig, upålitelig eller blokkert av militære motstandere.
– GPS har vist seg å være en stor, strategisk fordel for militæret i USA, men tung avhengighet av GPS har også blitt en strategisk sårbarhet, skriver DARPA i dokumentet som amerikanske PC World omtaler i denne saken.
Atominterferometri
Ifølge DARPA inkluderer de nye teknologiene enheter for inertial-måling (treghet) som bruker blant annet bruker en teknikk som kalles for «cold-atom interferometry», noe som skal åpne for navigasjon med høy presisjon over lange tidsperioder uten å være avhengig av eksterne kilder. Atominterferometri innebærer i dette tilfellet måling av den relative akselerasjonen til en sky med atomer inne i beholderen til sensoren. Dette skal gi betydelig høyere nøyaktighet enn de beste av dagens inertialsensorer.
Løsningen skal også ta i bruk selvkalibrerende gyroskoper i brikkestørrelse, akselerometre, klokker, samt PULS-laser-aktiverte atomklokker og mikrobølgekilder.
