Mange utviklere har opplevd at de under et jobbintervju har blitt bedt om demonstrere sine programmeringskunnskaper på en tavle eller en tilsvarende frakoblet løsning, hvor kandidatene ikke har tilgang på referansemateriale.
Mange opplever dette ikke bare som en urealistisk form for testing, men også demoraliserende.
Noen utviklere klarer nok å huske hvordan man koder den algoritmen som er mest effektiv til det aktuelle bruksområdet, eller rekkefølgen på parameterne til en gitt funksjon.
Men selv om få kanskje våger å innrømme det, er det mange utviklere som stadig vekk må google eller lete på Stack Overflow for å komme på hvordan man kan skrive en gitt algoritme, eller hvordan man leser data fra en fil i programmeringsspråket man for øyeblikket benytter. I alle fall dersom dette ikke er noe man gjør hver bidige dag.
Protesterer
Nå har en rekke utviklere kastet seg på det som nærmest må kalles en liten protestbølge på Twitter mot den nevnte formen for jobbintervjuer. Dette gjør de ved å avsløre noe de ikke greier å gjøre uten å google.
Det hele startet med tvitringen nedenfor, skrevet av danske David Heinemeier Hansson, som er mest kjent som skaperen av Ruby on Rails. Der innrømmer han at han ville ha mislykkes dersom han ble bedt om å skrive den temmelig enkle sorteringsalgoritmen «bubble sort» på en tavle.
Hello, my name is David. I would fail to write bubble sort on a whiteboard. I look code up on the internet all the time. I don't do riddles.
— DHH (@dhh) 21. februar 2017
Dagen etter utdypet han det hele med dette blogginnlegget.
Men tvitringen til Hansson har inspirert mange andre til å innrømme lignende «svakheter», ikke minst etter at tvitringen ble fanget opp av pressen, blant annet The Outline. Dette gjelder også fra folk som nok har betydelig kompetanse innen sitt fagfelt. Nedenfor har vi gjengitt et knippe.
_logo.svg.png){kind=logo}
@sadikshagautam Hello my name is Ramez , I have 8 years of experience in .net.I don't know how to write to files , I google it everytime.
— Ramez Al kara (@ramezalkara) 2. mars 2017
Hello. My name is David. I always have to Google how to get the time... in any programming language.
— David Sciacchettano (@dsciacchettano) 1. mars 2017
Hello, my name is Chuck. I teach coding and have been a developer over 20 years and Google most of my code examples @dhh
— Chuck Konkol (@ProfessorGeek) 1. mars 2017
@sadikshagautam Hello my name is Ramez , I have 8 years of experience in .net.I don't know how to write to files , I google it everytime.
— Ramez Al kara (@ramezalkara) 2. mars 2017
Hello, my name is Tim. I'm a lead at Google with over 30 years coding experience and I need to look up how to get length of a python string. https://t.co/TZZeckGPyw
— Tim Dierks (@tdierks) 26. februar 2017
@tdierks Hi, mine is Tim too. I’ve been coding since 1979 and I still have to look up java.lang.String methods all the time.
— Tim Bray (@timbray) 26. februar 2017
[lovely chain]
Det er tilsynelatende ingen emneknagg knyttet til disse tvitringene, så man må søke litt kreativt for å finne dem.
Vi tar også med følgende blinkskudd i debatten:
@dhh "Never commit to memory that which can be easily looked up" - Albert Einstein
— John Fitzpatrick (@j_c_fitz) 23. februar 2017
Noe av problemet med at utviklere og andre må demonstrere sine kunnskaper på en tavle, er at dette er noe bare enkelte mestrer, uten at det forteller noe om hvor dyktige utviklere de egentlig er.
Post-apokalyptisk
The Outline siterer i omtalen av denne kampanjen programmeringsinstruktøren Quincy Larson, som i et innlegg skriver at tavle-intervjuer er en individuell ferdighet som kan sammenlignes med det å huske tusen desimaler av tallet pi (π).
– Den eneste verdenen hvor du faktisk vil ha behov for å huske en algoritme, ville være en post-apokalyptisk en, hvor alle harddisker i alle datamaskinene koblet til internett er svidd, og alle kopier av grunnleggende akademiske avhandlinger og alle informatikklærebøker har blitt til aske, skriver Larson.
Grensekontroll
Det finnes riktignok en anledning til hvor man kan ha behov for dette, nemlig dersom du kommer til USA og forteller i grensekontrollen at du er utvikler. Da kan det tenkes at du må grave fram slike kunnskaper fra hukommelsen, slik det går fram av denne saken som digi.no nylig publiserte om nigerianske Celestine Omin.
Det har vist seg at dette ikke var et isolert tilfelle. Noen uker tidligere ble David Thornton, en programvareutvikler fra Australia, tatt til side i grensekontrollen ved Newark-flyplassen i New York og måtte svare skriftlig på flere informatikkrelaterte spørsmål som grensevakten leste opp fra en pc.
@cyberomin did you see this? https://t.co/WEl5JZtT0s
— Scott Hanselman (@shanselman) 28. februar 2017
Det som i særlig grad skiller to de episodene, er at mens Omin dro til USA for å jobbe med programmering, skulle Thornton bare dit på en tidagers ferie.
Leste du denne? USAs grensekontroll ba programmerer om å balansere et binært søketre
