Åpne standarder er en forutsetning for elektronisk handel. Åpen kildekode derimot er mer omstridt. Typiske innvendinger er at det reduserer konkurransen og innovasjonen i programvaremarkedet, svekker arbeidet med opphavsrettigheter, og at det ikke egner seg for forretningskritisk programvare.
Men åpen kildekode tvinger seg fram. 30 prosent av amerikanske servere kjører nå på Linux og tilbyr tjenester basert på applikasjoner i åpen kildekode.
Store norske bedrifter som EDB tilbyr produkter basert på åpen kildekode for forretningskritisk programvare. Også statskontoret i Sverige har pekt på at bruk av åpen kildekode vil bedre samvirket mellom ulike IT-systemer, og vår egen IT-minister Heidi Grande Røys har klart uttalt at regjeringen ønsker åpen kildekode.
Men åpen kildekode skaper en rekke juridiske utfordringer mener advokat Nils Arne Grønlie i DLA Piper Norway DA.
Grønlie innledet om de juridiske sidene ved bruk av åpen kildekode, på et seminar om åpen kildekode, arrangert av Norstella.
Han er partner i det globale advokatselskapet DLA Piper med 3700 advokater verden over. Åpen kildekode, teknologi, media og kommunikasjon er blant spesialområdene.
– Åpen kildekode er i prinsippet bare en annen måte å utøve opphavsrett på, framholder Grønlie.
Han mener en av de største utfordringer framover kan bli å skape større informasjon rundt åpen kildekodelisenser, og å håndtere mulige forvirringer. Forvirringen skyldes blant annet holdninger eller mangel på kunnskap hos utviklere av åpen kildekode som bruker den mest utbredte lisensen, GPL eller «General Public License».
GPL går under den strengeste «copyleft»-regelen, der alle rettigheter er reservert. Den tilsier at ethvert program som helt eller delvis gjør bruk av det lisensierte produktet må lisensieres videre i sin helhet på samme vilkår.
Operativsystemet Linux er lisensiert under GPL, i likhet med et stort antall applikasjoner og mellomvare.
Ettersom GPL innehar en klausul, kan for eksempel ikke Microsoft ta Linux-kildekoden eller deler av den og innlemme det i Windows selv om kildekoden er åpent tilgjengelig.
En svakere lisensform er LGPL («Lesser General Public License») som kun gjelder de endringer som gjøres i det lisensierte programmet underlagt lisensen.
– Vår oppgave blir blant annet å sørge for at klienter nøye har vurdert lisensvilkårene før man bruker eller integrerer åpen kildekode i sine produkter, sier Grønlie til digi.no.
Han forteller at åpen kildekodeselskaper nå er blant de mest attraktive oppkjøpsselskaper i California blant investorer, og at advokatselskapet har mange oppdrag rundt nettopp dette.
Andre juridiske utfordringer rundt åpen kildekode kan være få eller ingen garantier eller reklamasjonsmuligheter for erstatning, ettersom produktet er levert gratis.
Grønlie mener det kan være mulig i norsk rett å skjære gjennom ansvarsbegrensninger, men kun hvis man kan bevise at det har skjedd grov uaktsomhet.
I tillegg kan det være vanskelig å finne ut hvor feilen ligger og hvem som har skapt feilen ettersom det er flere bidragsytere.
Også krenkelser av tredjeparts rettigheter kan skape juridiske utfordringer, noe selskapet Open Source Risk Management utredet for et par år siden. Av 283 Linux-patenter, var 60 eid av IBM, 20 av HP og 11 av Intel, alle aktive støttespillere til Linux. Siden har flere store aktører overført relevante patenter til åpen kildekodefellesskapet.
Les også:
- [20.11.2007] Ny GPL-variant skal stoppe «Google-praksis»
- [20.11.2006] Mener Linux inneholder Microsoft-kode
- [06.10.2006] Sun vil bygge alt på åpen kildekode
- [26.09.2006] Linux-opprør mot utkast til ny lisens
- [01.06.2006] Microsoft: Vi har skjønt at Linux er kommersielt
- [10.11.2005] Kjøper patenter for å gi til Linux
- [02.08.2004] Linux krenker potensielt 283 patenter
