Venstre har varslet dissens mot deler av regjeringens forslag til ny etterretningslov, som statsminister Erna Solberg (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la fram onsdag.
Det er delen om såkalt tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon som Venstre ikke vil stille seg bak.
– For et liberalt parti er det vanskelig å godta så omfattende inngrep i personvernet, som dette er. Selv om vi anerkjenner behovene som begrunner forslaget som legitime, mener vi at inngrepet i personvernet blir for sterkt. Innsamling av informasjon i det omfanget som forslaget legger opp til, er over grensen for hva man bør tillate at en stat gjør overfor egne innbyggere, sier Trine Skei Grande til NTB.
Venstre-statsrådene Iselin Nybø og Sveinung Rotevatn har varslet at de onsdag ettermiddag er tilgjengelige for pressen for å redegjøre nærmere for hvorfor partiet sier nei. Venstres dissens er den første formelle dissensen varslet hos Kongen i statsråd så langt i regjeringen Solbergs tid.
– Kan avsløre intime detaljer
Venstre fikk inn en klausul om muligheten til å ta dissens på forslaget om tilrettelagt innhenting allerede i Jeløya-plattformen i 2018, noe som ble gjentatt i Granavolden-plattformen i 2019 og i vedtak på Venstres landsmøte samme år.
Tilrettelagt innhenting innebærer innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske landegrensen. Metadata, som inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse, vil lagres med det formål om at Etterretningstjenesten skal kunne søke i informasjonen.
– Dette kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analysers på en systematisk måte. Venstre er bekymret for at dette vil resultere i omfattende overvåking av nordmenns kommunikasjon, sier Grande.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) avviser overfor NTB at det er snakk om masseovervåking og sier E-tjenesten vil være underlagt streng domstolskontroll for å få tilgang til dataene.
Frykter selvsensur
– Vi er glade for at det er gjort flere grep for å ramme inn denne metoden på en god måte, som for eksempel domstolskontroll, men det endrer ikke på det grunnleggende: At man innfører og legger til rette for en ny metode som strider mot personvernet, sier Grande.
Grande sier Venstre er særlig bekymret for risikoen for formålsutglidning og for at loven vil ha en nedkjølende virkning på ytringsfriheten, slik at nordmenn begynner å sensurere seg selv i frykt for overvåking.
Datatilsynet, Amnesty, Tekna, Advokatforeningen, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening er blant flere organisasjoner som har uttalt seg helt imot eller svært skeptisk til å ta i bruk tilrettelagt innhenting.
(©NTB)
