Jon Bing er professor i rettsinformatikk og var en av gjesteforeleserne på ESRIs brukerkonferanse i forrige uke. ESRI er den internasjonale leverandøren av geografiske informasjonssystemer (GIS), og er i Norge representert ved Geodata.
Geodata har som oppgave å analysere og forstå data, og en viktig del av jobben er innsamling av data. Selskapet er dermed storkunde hos kildeleverandører som SSB, Statens Kartverk og Folketrygdregistrene.
Les også:
- [22.05.2006] Myndigheter vil hindre kriser med GIS
- [25.04.2006] Norges kraftpotensial er kartlagt
- [08.02.2006] Automatisert storebror på boks
- [29.11.2005] Kartsystem gjør Hafslund mer effektiv
Men i kjølvannet av dette dukker også spørsmålet om personvern opp. For selv om det er fint å utarbeide datasystemer som kartlegger alt fra kriminelle strøk til minefelter og dimensjonering av strømnett, vil også behovet for personopplysninger øke og være mer utsatt.
På spørsmål fra digi.no om mulige betenkeligheter rundt personvernet, svarer Bing at gevinstene likevel er større enn truslene.
Bing, som også er leder for Personvernnemnda, mener vi må forvente oss en dramatisk vekst i overvåking helt ned på enkeltpersoner.
Dette mener han ikke nødvendigvis er galt, ettersom samfunnet er i endring og trusler som terror, naturkatastrofer og andre uforutsette ting kan i beste fall unngås eller reduseres med gode proaktive datasystemer.
Et godt eksempel er tsunamiulykken i Thailand julen 2004. Men også naturkatastrofer som bare i det siste året har skjedd i Norge, forteller om behovet for datasystemer som kan varsle om dødbringende farer.
Administrerende direktør Hege Skryseth i Geodata mener at Norge er alt for defensive i forhold til overvåking av såkalte risikoprofiler.
Hun mener at vi i dag ikke har godt nok beredskap for verken den økende eldrebølgen, forventede tropiske sykdommer, influensaviruser eller naturkatastrofer.
I dag utgjør eldrebølgen som gjelder dem over 67 år, 14 prosent av befolkningen. I løpet av de nærmeste 25 årene vil denne gruppen vokse til 25 prosent. Dette vil kreve en god beredskapsplan både i forhold til planlegging av nye sykehjemsplasser til helsepersonell som skal håndtere dette.
– USA har kommet langt på monitorering, som spesielt tok seg opp etter 11. september, forteller Skryseth til digi.no.