Ventureselskaper investerer i selskaper som er i en tidlig fase. Risikoen er stor og temmelfingerregler sier at en av ti investeringer lykkes, seks av ti går konkurs og de siste går i balanse.
Med en så stor risiko er ventureselskapene nødt til å prestere så deres investorer igjen får betalt for risikoen. Da er de avhengig av at de eller det selskapet som lykkes, kan selges til en høy pris. Enten til et annet selskap eller helst gjennom en børsnotering der ventureselskapet kan selge seg ut.
De siste årene har det blitt spørytet inn enorme pengesummer i ventureselskaper. Bransjen har nå totalt 260 milliarder dollar til rådighet for investeringer.
- Venture kapital vil aldri igjen bli så lukrativt som det var på midten av 90-tallet og det vil aldri nå opp på samme galskapsnivå som under dotcom-tiden. Jeg vet hva vi har gitt tilbake til våre investorer de siste seks årene og det er ikke mye, sier Paul J. Ferri, gründer av ventureselskapet Matrix Partners til Wall Street Journal.
Han og partnerne vurderte å legge ned for noen år siden.
- I trodde at investorer ville ha skjønt at vår bransjes forretningsmodell ikke er bærekraftig, sier Ferri.
Det siste året har bransjen i snitt hatt en avkastning på 13,8 prosent, marginalt bedre enn Standard & Poors børsindeks for 500 selskaper (Kan sammenlignes med Oslo Børs hovedindeks) som endte på 11,7 prosent.
Med tanke på at ventureinvesteringer ikke er like likvide fordi investorene ikke får ut igjen pengene før etter 5-8 år og at risikoen er enda høyere enn på børsen er dette svært dårlige tall i en tid da økonomien går godt.
I fjor var det 56 børsnoteringer av selskaper finansiert med venturepenger. Det er bare en fjerdedel av antallet i 1995.
Ny lovgivning i form av Sarbanes-Oxley har stilt strenge krav til børsnoterte selskaper og den økte kostnaden det har medført gjør at selskapene gjerne er større før de noteres. Dermed blir det færre børsnotering og det fører igjen til færre økonomiske suksesser for ventureselskapene som finansierer oppstartsselskapene.
Salg til etablerte selskaper kan gi god fortjeneste, men avkastningen er sjeldent like god. Bare 4 av 31 slike salg i årets andre kvartal ga ventureselskapene en avkastning på mer enn ti ganger investeringsbeløpet. Det er standardmålet som investeringene måles mot og som må oppnås hvis man skal tjene inn tapene på de selskapene som ikke lykkes. På en tredjedel av disse salgene tapte ventureselskapene penger.
Det er 860 ventureselskaper i USA, men det er noen få store som stikker av med de beste selskapene og som dermed oppnår mesteparten av fortjenesten i markedet.
Gründere med stort potensiale foretrekker de store som kan vise til suksess med selskaper som HP, Sun, Amazon, Yahoo og Google. Dermed sitter de andre ventureselskapene igjen med avtalene som de største og mest kjente ikke vil ha.
Den enorme mengden penger som skal investeres skaper også et problem. Det er vanskelig nok å få ti ganger avkastningen på en million dollar. Da trenger man å oppnå ti millioner. Investerer man 100 millioner dollar, så må man selge selskapet for en milliard dollar for å regnes som en suksess.
I fjor ble det investert nye 25,2 milliarder dollar i ventureselskapene. De to største og mest kjente, Kleiner Perkins og Sequoia, samt Matrix har satt en stopp for nye investorer. De har rett og slett ikke kapasitet til å investere mer på en forsvarlig måte når avkastningene ikke er bedre enn det de nå er.
