Med unntak av noen få komponenter er alle eksterne deler laget av spesialbehandlet kryssfiner av bjørk. De eneste ytre bitene som er av metall, er et par antenner, en teleskopisk selfie-stick med et kamera i enden samt noen kantlister i aluminium som er nødvendige for utsettingen i rommet.
Det er ikke snakk om store krabaten. WISA Woodsat er en såkalt «cubesat» og måler omtrent 10x10x10 centimeter – altså et volum på en liter eller så.
Til sammenligning er AISSat-1, Norges første nasjonale satellitt, også en type cubesat, men den måler «hele» 20x20x20 cm.
Det er det finske kryssfiner-selskapet UPM Plywood som står som en av flere sponsorer for prosjektet, og med noen små modifikasjoner er det helt vanlig kryssfiner som er brukt. Først må imidlertid fuktigheten i treverket fjernes i et vakuumkammer og treverket dekkes av et tynt lag aluminiumoksid. Sistnevnte er for å unngå at uønskede gasser skal unnslippe fra treverket – og i tillegg for å beskytte det mot det lille som finnes av oksygen i den høyden der Woodsat skal gå i bane, nærmere bestemt mellom 500 og 600 kilometer over jordens overflate.
Instrumenter og målinger
Selv om Woodsat er liten nok til å puttes i en jakkelomme, er den velutstyrt med instrumenter og målingsutstyr som den europeiske romfartsorganisasjonen ESA bidrar med å utvikle og teste:
- Intern trykksensor for å måle trykkforskjeller i Woodsat.
- LED og fotodetektor som får strøm fra 3D-printet, strømledende plast.
- Sensor for å påvise spor av ulike gasser fra elektronikk og treverk om bord.
- Noe av kryssfineren skal benyttes for å teste ulike typer lakk på utsiden av Woodsat.
- To kameraer, hvorav ett på en utfellbar 3D-printet selfie-stick for å holde øye med fargeforandringer og sprekkdannelser på utsiden.
- En radioenhet som skal gjøres tilgjengelig for amatører og som kan benytttes til å sende radiosignaler og bilder til ulike steder i hele verden.
Woodsat skal etter planen skytes opp fra en rakettbase på New Zealand i løpet av høsten 2021.
Ideen bak Woodsat kom fra Jari Mäkinen, som startet Arctic Astronautics, et firma som lager kopier av satellitter for bruk i utdanning, opplæring og til hobbyformål. I 2017 sendte de en prototyp til den øvre atmosfæren med en værballong, og det gikk så bra at de bestemte seg for å ta steget videre og bestille plass på en Electron-rakett.
OPPDATERING 14/06:
Som noen lesere har påpekt, er AISSat-1 Norges første nasjonale satellitt, men NCUBE, laget av studenter fra ulike høyskoler i Norge, var strengt tatt tidligere ute. AISSat-1 var også Norges første fungerende satellitt, da ingen av de to NCUBE-satellittene kunne tas i bruk: Den ene styrtet under oppskytning og man oppnådde aldri radiokontakt med den andre.
Norges første satellitt skulle fungere i minst tre år - nå har den gått i bane i ti år
