Amnesty International Norge er slett ingen storannonsør i det norske mediemarkedet, selv om vervekampanjene til organisasjonen ofte er svært synlige i mediene.
I 2001 lå det totale markedsbudsjettet i Amnesty Norge på rundt fem millioner kroner, inkludert kostnader som trykking av giroer for kontingent. Mindre enn halvparten blir fordelt i mediene, det vil si først og fremst telemarketing/direktemarkedsføring (TM/DM), papiravis og Internett.
Markedssjef Lasse Imrik opplyser til digi.no at organisasjonen det siste halvannet året har nedskalert annonsering i papiraviser. Det er kun i forbindelse med begivenheter og et stort medietrykk at avisannonsering gir ønsket effekt.
- Respons i papiraviser fungerer dårligere og dårligere. Det er vår erfaring. Det er som regel kun i tilfeller hvor det hele blir en begivenhetsrelatert greie, der alle generasjoner nordmenn engasjerer seg i enkeltstående saker, sier Imrik.
- Nettet er i økende grad interessant. Da tenker jeg ikke på tradisjonelle bannerannonser, de er OK som supplement. Det viktigste med nettet er de nyere løsningene som pop-back og plakater. De gir god respons og har fungert bra, mener han.
Pop-back er et søsterformat av pop-upene som mange nettbrukere misliker sterkt. Men i stedet for å ligge i forkant av browserbildet ditt, legger pop-backene seg bak. Når du skal slå av datamaskinen din, er annonsen ofte det som ligger igjen til slutt på skrivebordet ditt.
- Vi vet at pop-back irriterer endel brukere, men det bekymrer oss mindre så lenge formatet faktisk fungerer bra. Spesielt på dagbladet.no har vi fått svært god respons, sier Imrik. Endel av betalingen for nettannonseringen er da også knyttet opp til respons, det vil si hvor mange Amnesty-medlemmer annonsen greier å generere.
Han sier Amnesty nesten alltid får minst 50 prosent rabatt, uansett mediekanal, når de spør. Med et svært begrenset totalbudsjett blir det som oftest endel forhandlinger med de fleste medier, men som regel er nettmediene mest villige til å inngå hyggeligere priser, eventuelt drive ren veldedighet.
Et vanskelig mediemarked i høst har også gjort at mediene har villet fylle opp ledig annonseplass.
Organisasjonen er først og fremst ute etter annonsering der de kan få respons, ikke profilere merkenavnet Amnesty.
- Vi gjør sjelden rene profileringskampanjer. Sist sommer hadde vi en aviskampanje som var knyttet opp til webløsningen vår. Den integrerte kampanjen vant faktisk en pris på Max Marketing Mix, opplyser han.
Amnesty International Norge og JBR McCann Interaktiv vant gull for "Stopp torturen" kampanjen som gikk i aviser og på Internett våren 2001.
Imrik mener at nettet vil komme til å bli en stadig viktigere del av marketingmiksen i årene som kommer.
