Sir Tim Berners-Lee besøkte torsdag Oslo hvor han blant annet holdt et foredrag for en rekke næringslivsledere i regi av Innovation Forum Norge og Opera Software på Grand Hotell.
En rekke tilhørere, blant annet fra norske teknologiselskaper, fikk høre Berners-Lee motivasjon og tanker rundt webben. Blant annet fortalte han om en graf de hadde på den første serveren som kjørte World Wide Web fra Cern i Sveits.
– Grafen viste lasten på serveren de første tre årene. Den viste en oppgang på ti-gangen hvert år. Hver måned var det ti ganger så mye trafikk som i tilsvarende måned året før. Det bare fortsatte. Når folk spør meg når jeg forsto at dette virkelig tok av, så svarer jeg at jeg ikke vet. Vi er fremdeles bekymret for at dette skal ramle sammen, for at noe kan gå galt. Og jeg mener vi skal være redd for det, sa Berners-Lee.
Men så langt har det ikke gått galt. Webben forandret verden, i en prosess som startet på starten av nittitallet. Men grunnlaget var et sett standarder som er åpne og tilgjengelige for alle å bruke.
– Det er som en bobslede. Du må dytte for at den skal begynne å gå, men etter hvert kommer du til et punkt der det begynner å gå ned bakken, og da kommer du til punktet hvor du må hoppe inn og styre. Dette viktige punktet kom i 1991 til 1992, fortalte Berners-Lee.
Det var da flere begynte å forstå at «verdensveven» ville skape enorme endringer og selskaper begynte å endre sine strategier fundamentalt for å kaste seg med på ferden.
Styringen har man forsøkt å gjøre i W3C, World Wide Web Consortium, som er et industrinøytralt standardiseringsorgan og som ledes av Berners-Lee. Med seksti ansatte jobber de med å videreutvikle standarder som HTML og Cascading Style Sheets (CSS). Sistnevnte webstandard har blitt tilskrevet Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software.
Særlig understreket Berners-Lee utviklingen av HTML5, som vil gjøre nettsider like funksjonelle som apper på telefoner og dermed gjøre webben langt mer tilgjengelig og anvendelig via en standard nettleser.
– Det skjer svært mye spennende utvikling på dette området. Webben er ikke det den var for bare noen få måneder siden, og det er veldig spennende, sa Berners-Lee på foredraget.
Men denne voldsomme utviklingen skaper også utfordringer, påpekte den britiske forskeren. For hver gang man legger på et nytt lag med funksjonalitet, vil gapet mellom de som har tilgang og de som ikke har det, øke. Ifølge Berners-Lee har bare rundt 20 prosent av jordens befolkning tilgang til webben.
– 80 prosent av jordens befolkning har ikke tilgang. Hvorfor det? Jo, nettet er tekstungt og svært mange, overraskende mange, er analfabeter. De trenger ikke være på landsbygda i Afrika. De er i de store byene, minnet Berners-Lee om.
– Det handler ikke om mangel av signal. 80 prosent av verdens befolkning har dekning, et signal og mulighet for å koble seg på nettet, sa Berners-Lee, som mener det handler om å gi alle mulighet til å koble seg på, en mobil og en nettleser. Håpet er at datatrafikk på lav båndbredde blir tilnærmet gratis.
Han gjentok så sitt forslag om å få tilgang til nettet inn som en menneskerettighet. Er man ikke på nettet, og dermed avskåret fra webben, har man rett og slett ikke tilgang eller mulighet til å delta.
Dette kravet har vært fremmet innen FN-systemet, og støttes blant annet av den internasjonale teleunion, ITU.
Et annet punkt han tok opp er myndighetenes adgang til å fjerne tilgangen, noe man så i Egypt under fjorårets revolusjon.
– Mange av oss på W3C mente dette var et brudd på noe, og ville skrike ut. Men det var ikke et menneskerettighetsbrudd. Men det skjedde noe da. Man må begynne å spørre: Hvem er det som kontrollerer «bryteren»? Tenkt dere 20 år frem i tid og det er et helt annet styresett som sitter med makten i Norge. Hvilke rettigheter har dere gitt til deres styresmakter til å overvåke og blokkere?