Den siste tiden har det vært innlegg i DN om statlig konsulentbruk, og for en tid tilbake skrev digi.no om IKT-Norges direktør sine synspunkter på effekten av Navs IKT-utvikling. Vi mener debatten er tjent med at vi hever perspektivet.
På en helt vanlig dag forholder vi oss til flere offentlige IKT-løsninger. Vi kjøper kanskje buss- eller togbilletten på en app, og hører på NRK Radio på mobilen. Som arbeidsledig, søker vi dagpenger og sender meldekortet digitalt. Og hver måned rapporterer arbeidsgivere inn i A-ordningen som samordner rapportering til Skatteetaten, SSB og Nav.
Det sentrale spørsmålet er: leverer disse løsningene verdi – selv om noen av prosjektene har tapt penger underveis? Selv om planene endres, konsulenter har tjent godt, og staten har bevilget store summer? I de fleste tilfeller er svaret ja.
Fiaskoen Operahuset i Sydney
Prosjekter med betydelige overskridelser både på tid og kost, kan likevel levere uvurderlig verdi. Operahuset i Sydney sprakk budsjettet med femten ganger og ble ti år forsinket. Men er det noen som betviler at det er en fantastisk suksess?
I privat sektor feires suksesser, mens feil og fiaskoer aksepteres. Her har offentlig sektor noe å lære.
Organisasjon og utvikling
Norge og Skandinavia har et høyt produktivitets- og velstandsnivå. Noe av forklaringen ligger i en velutviklet, nasjonal infrastruktur og gode offentlige tjenester som understøtter et velfungerende samfunn og arbeidsliv med høy grad av sysselsetting og verdiskaping. Det gir grunn til fremtidsoptimisme. Når Norge må kutte i offentlige utgifter, vil flere digitale tjenester være en viktig del av løsningen.
Arild Haraldsen skriver i digi.no interessant om IKT som et verktøy i organisasjonsutvikling og hvordan IKT-struktur og organisasjonsstruktur må henge sammen. I Nav har vi virkelig følt dette på kroppen, og derfor utvikler vi nå både våre IKT-løsninger og vår organisasjon i parallell. På samme måte må de enkelte prosjekter tilføre reell verdi. Det er viktigere å gjøre de rette tingene enn å gjøre alle ting helt riktig.
Offentlige IKT-løsninger gir verdi
Nav har som andre offentlige etater levert flere tjenester som gir verdi for brukere og samfunn. Gjennom pensjonsreformen utviklet vi en helautomatisert løsning som gir folk svar på pensjonssøknaden på sekunder. Fra 1. januar i år leverte vi en digital løsning for uføretrygdede som gjør det mulig for brukeren selv å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. I mars i fjor kom digital søknad for dagpenger, i juni i år foreldrepenger.
Alle disse har vært kostbare prosjekter, men lønnsomme likevel. Staten sparer ressurser og brukerne sparer tid eller deltar mer i arbeidslivet.
- Les også: NAV må lykkes
Reduserer konsulentbruk
Vi bruker mye intern kompetanse i våre IKT-prosjekter, men kunne ikke levert helt uten ekstern bistand. Noen ganger trenger vi svært spesialisert kompetanse eller mer kapasitet. Når det er sagt: Nav tar aktive grep for å redusere konsulentbruk. I en stadig mer digitalisert verden ser vi behov for å styrke egen kompetanse og kapasitet på områder som anses som strategiske og virksomhetskritiske for oss.
Derfor ansetter vi nå på flere områder som vi tidligere har leid inn. I tillegg til reduserte utviklingskostnader sikrer vi også at viktig kompetanse og erfaring ikke forsvinner ut av huset, og vi styrker vår evne til strategisk styring av prosjektene. Vi vil fortsatt ha behov for ekstern bistand, men i mindre grad enn før.
- Les også: – Alt Nav har gjort har vært fiasko
Tre viktige grep for å lykkes
Gjennom erfaringene vi har vunnet de siste årene, har vi tatt tre grep for å lykkes bedre med IKT-utvikling:
- Forretningsstyrt utvikling – god forståelse av brukernes behov må ligge til grunn for alt utviklingsarbeid. Vi må kontinuerlig jakte på det som gir størst samfunnsøkonomisk gevinst og størst verdi for NAVs brukere, samarbeidspartnere og ansatte.
- Profesjonell portefølje-, program- og prosjektstyring – jobbe i tråd med beste praksis. Tydelige mål, smidig utvikling og relevant og riktig styringsinformasjon underveis.
- Gjennomtenkt sourcingstrategi – bruke markedet på en optimal måte og gjør gode vurderinger av hva vi skal gjøre selv og når vi skal bruke eksterne aktører.
Å lykkes med offentlige IKT-prosjekter er ikke det enkleste – men det er langt i fra umulig. Mange offentlige etater ligger godt an. Skal vi levere på Regjeringens ambisjoner om forenkling og digitalisering må vi fortsette med forretningsdrevet IKT-utvikling i offentlig sektor. Vi må gå fra en nullfeilskultur til en innovasjonskultur, som er tema på Difis konferanse #Feiltrinn 2015.
Til syvende og sist er det verdien som skapes for brukerne som teller.
- Les også: Norge er en digital sinke