DEBATT: Hvordan skape engasjement og endring rundt et tema som offentlige nettverk og IT infrastruktur?
Det er et særs vanskelig spørsmål, men en viktig oppgave som vi må løse i felleskap, bransjen, brukere og politikere.
Hvorfor? Fordi det ikke er samfunnsøkonomisk gunstig at vi i Norge forvalter og drifter mer enn 14 parallelle landsdekkende nett/infrastrukturer med tilhørende administrasjoner.
Ja, vi snakker om mer enn 600 hvis vi tar med kommunale og regionale nett.
Når vi er i gang kan vi nevne at vi har mer enn 600 datasentre og mer enn 37 000 databaser bare for helsesektoren. Har vi så god råd at dette er greit?
«Norge har bygget nett som tilsvarer en landsdekkende kjerrevei for hvert bilmerke» sier Per Morten Hoff i IKT Norge og henviser til at en rekke offentlige organisasjoner og statseide selskap som finansieres over statsbudsjettet, alle har sine egne landsdekkende nett. Vi snakker om Forsvaret, NAV, Toll- og Avgiftsdirektoratet, Skatteetaten, Politiet, Helsenett, Nødnettet, Avinor, NSB, Jernbaneverket, Statens Vegvesen, Statskraft, Statnett, Statsbygg, Entra, Norkring/NRK og Uninett.
De fleste nettene er ikke fullfinansiert, noe som resulterer i at de ikke nødvendigvis fullt ut dekker virksomhetenes behov for sikkerhet, beredskap, oppetid og ytelse.
Det som kjennetegner hvert nett er at det er én leverandør av utstyr og én leverandør av infrastruktur. Sårbarhet for systemfeil og ytre påvirkning er absolutt tilstede, siden det er lagt mer vekt på budsjett enn tilgjengelighet.
De 14 parallelle nettene som drives av det offentlige resulterer i mer enn 14 administrasjoner, innkjøpsprosesser og kontrakter. På tilbydersiden er ressursforbruket proporsjonalt. Det sitter altså «konger» på hver haug. Vi mangler standardiserte designkriterier til tross for fundamentalt likt lovverk.
På den andre siden utnytter vi ikke mulighetene vi har på teknologiutviklingssiden i Norge. Vi har fiber allment tilgjengelig med tilnærmet uendelig kapasitet. Vi har tjenesteorienterte nettverk som gjør det mulig å adskille etater der dette er nødvendig eller ønskelig med hjemmel i lover eller forskrifter. Alt er basert på standarder noe som gjør det uavhengig med hensyn til leverandørvalg.
Løsningen blir opplagt. Vi bør i det minste utrede mulighetene for å konsolidere til 1- 3 offentlige «supernett», nett som leverer ubegrenset ytelse og tilgjengelighet basert på standardiserte grensesnitt, prosesser og automatisering. Som på fly trengs det sekundærsystemer dersom de primære systemene skulle feile. Disse nettene kan bære tjenestene til hele offentlig sektor i tråd med krav til tilgjengelighet, ytelse, kontrollerte kostnader og (ikke minst) fleksibilitet.
Organiseringen er derimot ikke så opplagt. Det er derfor vi trenger å mobilisere til en tettere dialog for å øke forståelsen og avstemme ledelse rundt hvem som skal fatte ulike beslutninger. Noen må bestemme, noen må legge noen føringer.
En helt overordnet beregning av gevinsten og effekten viser at vi kan realisere effekter på minst 2 milliarder kroner hvert år. Dette innsparingspotensialet vil også gi offentlig sektor et nett med nær ubegrenset ytelse og tilgjengelighet.
La oss begynne med å stille spørsmål rundt en opplagt sektor: Justissektoren. Er det hensiktsmessig at politi, domstoler og kriminalomsorgen bruker ulike nett?
Riksrevisjonen har ved flere anledninger fremhevet manglende samhandling mellom etatene i denne sektoren. Burde ikke IT-driften samles og benytte samme nettløsning? Dette vil øke driftsstabiliteten, sikkerheten, gi bedre ressursutnyttelse og samtidig frigi midler til annen (og viktigere) aktivitet. Kunne for eksempel Politiets Data- og materielltjeneste (PDMT), som største aktør innen sektoren, ta et overordnet driftsansvar for dette?
Jeg har ikke svaret, men syntes vi bør tenke tanken.
Kanskje bør dette området blir utredet og vurdert først? Dette vil også ha betydning i en mye større sammenheng, da snakker vi om beredskap: "Den viktigste beredskapen er å sørge for en sikker og stabil drift 24/7."
Det er på tide å rydde opp i nettkaoset.
Les også:
- [22.10.2012] – Vi må snakke mer sammen
- [02.08.2012] –Slik var det å bli HP-sjef
- [29.05.2012] Digitalt lederskap
