Det danske nettstedet Version2 melder nå at en dom som sier at telekommunikasjonsselskaper ikke har plikt til å utlevere navn på folk som har lastet ned opphavsbeskyttet materiale, blir stående.
Saken dreier seg om at advokatfirmaet Njord Law Firm tidligere i år gikk rettens vei for å tvinge telegigantene og Internett-leverandørene Telenor og Telia til å utlevere navn på nedlastere på vegne av rettighetsinnehavere.
Opprettholder dom fra mai
I mai i år avgjorde Østre Landsret i Danmark at teleselskapene ikke har plikt til å utlevere navn, en dom som Njord Law Firm ønsket å anke til dansk høyesterett.
Procesbevillingsnævnet, som behandler ankesøknader, kom nylig frem til at saken ikke skal ankes til høyesterett, som betyr at avgjørelsen til Østre Landsret blir stående. Det innebærer at Telenor og Telia ikke har juridisk plikt til å overlevere navn til rettighetsinnehaverne.
Det var Telenor og Telia som opprinnelig startet rettsprosessen, på bakgrunn av at de mente de ikke hadde plikt til å gi fra seg navnene – noe de altså nå har fått medhold i.
Telenor fornøyd
– Både personlig og på vegne av våre kunder er jeg veldig glad for at vi får satt en strek under Landsrettens avgjørelse, og vi får nå enda en gang slått fast at loggingsdata kun bør utleveres til politiet for bekjempelse av grov kriminalitet, sa juridisk direktør i Telenor Mette Eistrøm Krüger i en uttalelse til Version2.
Advokatfirmaet Njord Law Firm har vært på ferde også her i Norge. Som vi meldte i februar i år har Oslo tingrett gitt firmaet medhold i et krav om å få vite identiteten til flere tusen nordmenn som kan ha lastet ned filer ulovlig, deriblant kunder hos Telenor.
Like etter kom det frem at denne avgjørelsen ble anket til lagmannsretten. Saken er ennå ikke avgjort, og i mellomtiden nekter samtlige av de aktuelle selskapene å gi fra seg navnene, som Dagbladet meldte tidligere denne måneden. Om resultatet blir det samme som i Danmark gjenstår å se.
Kontroversielt firma
Njord Law Firm ble kjent i Norge i januar i fjor da de sendte ut betalingskrav i posten til tusener av nordmenn for ulovlig nedlasting av en film. Forbrukerrådet betegnet brevet som et rent trusselbrev, og rådet nordmenn til å ignorere kravet.
Tingretten på sin side slo fast at krenkelse av rettighetshaver var sannsynliggjort gjennom ulovlig fildeling. I kjennelsen heter det at «grovhet, omfang og skadevirkninger er såpass store at hensynet til rettighetshaverens interesse i å få tilgang til opplysninger som identifiserer innehaveren av abonnementet som er brukt ved krenkelsene, veier tyngre enn hensynet til abonnentene.
Les også: – Personvern kan ikke trumfe alt når det gjelder liv og død »
