Moderniseringsdepartementets arbeidsgruppe har lagt frem sitt høringsnotat om bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor. Høringsnotatet er tilgjengelig i dette dokumentet (PDF), og hele høringen finner du her.
Dette er en prosess som følges med stor interesse fra mange hold. Den kan avgjørende betydning for ballansen mellom proprietær og åpen kildekode i den oppgraderingen av offentlig IT som nå planlegges.
Det skapte heftig debatt da moderniseringsminiseter Morten Andreas Meyer nylig gikk inn for prioritering av åpen kildekode i eNorge 2009-planen. IKT-Norge sendte blant annet et bekymret brev, der de ba om en avklaring på hva dette ville innebære, og advarte mot det de kaller "ukritisk bruk" av åpen kildekode. En slik avklaring kan IKT-Norge nå selv bidra til, ved å melde sitt syn på saken innen høringsfristen 15. september.
Les også:
- [20.09.2005] Kraftig tilbakemelding på åpen kildekode
- [12.09.2005] 13 land anbefaler åpne IKT-økosystemer
- [28.06.2005] Ikke sats ukritisk på åpen kildekode
- [27.06.2005] Alle skal bruke åpen kildekode
- [27.06.2005] Meyer setter frister for økt IT-bruk
Blant forslagene til arbeidsgruppen er at det i 2006 skal startes et erfaringsbasert prosjekt for bruk av åpen kildekode. Prosjektet skal blant annet se på hindre for like konkurransevilkår mellom åpen og proprietær programvare.
Disse erfaringene skal kunne brukes i hele offentlig sektor.
Men dette er ikke det eneste punktet i høringsnotatet som peker mot mer sentral koordinering av IT-politikken
Høyre og sentrumspartiene har nemlig i stor grad latt hver kommune og etat seile sin egen sjø når det gjelder IT. Begrunnelsen har vært at dette handlet om å verne om den lokale selvråderetten.
Nå må kanskje dette prinsippet vike. Meyers planer for blant annet borgerportalen Minside, innebærer i stor grad at informasjon må standardiseres og bli tilgjengelig på samme plattform. For å realisere visjonene kreves det mer koordinering.
- IT-standarder er benyttet i lang tid i offentlig sektor, tilpasset behovet i den enkelte virksomhet. Økt behov for samhandling på tvers skaper en ny situasjon. Dette stiller strengere krav til koordinering og bruk av felles IT-standarder, og dette må gjøres obligatorisk der samhandlingshensyn krever det, heter det i høringsnotatet.
I spørsmålet om åpne standarder, har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i EUs formelle definisjon, som er relativt streng.
- Kravet om åpenhet, slik EU definerer åpenhet, er et ideelt krav som ikke alltid lar seg realisere, skriver gruppen, og anbefaler en mer pragmatisk holdning.
Hvilke standarder som skal brukes, er en komplisert affære, som krever mye kompetanse og en sentral rådgivingsfunksjon, mener de.
Når det gjelder åpen kildekode mener arbeidsgruppen at dette kan være en motvekt mot uheldig markedsdominans, og at det under noen forutsetninger kan bidra til billigere og bedre løsninger. Men ikke i alle situasjoner.
Alle virksomheter i offentlig sektor skal innen utgangen av 2007 ha tatt stilling til bruk av åpen kildekode i sin IT-politikk, og lagt planer for eventuell bruk, heter det.
Men arbeidsgruppen understreker at offentlig virksomhet ikke bør ta lett på beslutningen om å starte åpen-kildekode-prosjekter. Derfor anbefaler de at det skal utarbeides en veiledning innen utgangen av 2006.
For denne veiledningen anbefales det at man skal:
- kartlegge dagens praksis med bruk av åpen programvare og identifisere hindre og muligheter for bruk av åpen kildekode i offentlig sektor
- etablere en oversikt over åpen programvare som er utprøvd i offentlig sektor
- videreutvikle veiledningen for bruk av åpen programvare i forvaltningen
- gi råd og veiledning vedrørende alle aspekter ved oppstart og gjennomføring av små og store åpen kildekode-prosjekter
- fungere som kjernen i et nettverk for utvikling av en praksis omkring bruk av åpen kildekode.
- utvikle en veiledende kost/nytte-modell for anskaffelse av programvare.
Modellen skal omfatte parametere både for programvare med åpen kildekode-lisens og for proprietær programvare. For å finansiere arbeidet med kartleggingen, veiledning og vurderingen av muligheter, foreslår utvalget at det bevilges fem millioner kroner årlig i to år.
