"Samferdselsministeren bør via Post- og teletilsynet gripe inn overfor Telenor om de innfører tellerskritt på ADSL".
Det skriver tidligere statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Tore O. Sandvik, i en e-post til digi.no.
I forrige uke ble det ramaskrik blant Telenors ADSL-brukere da det kom frem at teleselskapet vurderte alternativer til fastprismodellen på bredbånd. Debattsidene til digi.no og andre nettaviser flommet over av innlegg og en egen underskriftaksjon ble startet, til tross for at den endelige prismodellen ikke er endelig bestemt fra Telenor sin side. Telenor avviste i går at de skal gå over til tellerskrittmodellen for ADSL.
I Storbritannia er konklusjonen at en bruker som abonnerer på fastpris er koplet til nettet 10-13 timer i gjennomsnitt per uke. En bruker med minuttbasert oppkopling er online melllom 4-8 timer per uke.
Tyskland er det andre landet i Europa som også har en bruksuavhengig prismodell. Europas største internettleverandør, T-Online, fikk 250.000 nye abonnenter til sin fastprispakke i løpet av drøyt seks måneder i 2000. Og Deutsche Telekom regner med å installere to millioner ADSL-oppkoplinger bare i 2002.
I den samme rapporten er imidlertid ikke PT så veldig positiv til forslaget om å pålegge alle teleoperatørene, inkludert Telenor, å tilby en fastprismodell til internettpublikum.
Teletilsynet er usikker på hvor mye dette egentlig kommer til å stimulere til økt bruk i Norge, siden minuttprisene på nettaksess i Norge er lavere enn i andre europeiske land.
Sandvik mener imidlertid at innføring av gammeldagse tellerskritt vil sette bredbåndsutviklingen langt tilbake.
"En innføring av tellerskritt på bredbåndet, undergraver utviklingen av innhold. Vi har i det siste halvåret sett at innholdsleverandørene til nettet har begynt å produsere kvalitativt mye bedre innholdstjenester, og også utviklet bedre og bedre betalingsmetoder. Telenors grep kan sette denne positive utviklingen tilbake, om vi som bredbåndsbrukere igjen må begynne å tenke på om maskinen er online eller ikke. Telenor må ta sin del av samfunnsansvaret og stimulere til mer og bedre innholdsproduksjon til nettet, ikke bringe oss tilbake i tid."
Sandvik, som selv er ADSL-kunde hos Telenor-konkurrenten NextGenTel, forteller om en gledesstorm da ideen om obligatorisk fastpris ble luftet høsten 2001.
- Jeg måtte opprette en ekstra e-postboks. Jeg tror jeg mottok godt over 1.000 e-post, sier den tidligere eKoordinatoren som på den tiden jobbet i Nærings- og handelsdepartementet.
Men PT vil foreløpig ikke gå inn for innføring av en bruksuavhengig prising. I utgangspunktet mener tilsynet at det i dagens regelverk ikke finnes jurdidisk hjemmel å pålegge telebransjen en fastprismodell.
Men også negative reaksjoner fra høringsinstansene har hatt sitt å si. Det hevdes at det kan bli kapasitetsproblemer i telefonnettet ved innføringen av en slik ordning fordi storforbrukerne tar helt over. Det vil også kunne føre til en lite effektiv bruk av nettet ved at mange vil la forbindelsen står påkoblet uansett bruk eller ikke - noe som igjen kan øke risikoen for innbrudd på PC-en.
I tillegg er PT opptatt av at Telenor vil kunne slite med fortjenesten på ADSL:
"PT vil anta at det ville være naturlig at Telenor ved et eventuelt pålegg om tilbud om bruksuavhengig Internettilgang, får dekket sine kostnader for bl.a. oppgradering av trafikkavhengig utstyr, samt gis anledning til å ta en rimelig fortjeneste".
I høringssvaret skriver Telenor at et slikt pålegg fra PTs side kan føre til millioninvesteringer. Hvis trafikkøkningen blir enorm, hevder Tormod Hermansen at selskapet må investere et tresiffret millionbeløp for å holde tritt.
Dermed kom tilsynet til følgende konklusjon i fjor høst:
"PT kan ikke ut i fra tilgjengelig materiale anbefale at bruksuavhengig prising innføres gjennom et regulatorisk påbud i Norge. I så fall bør problemer spesielt spørsmål om pris og kapasitetsproblemer vuderes nærmere. Som et generelt utgangspunkt vil likevel PT understreke at tilbyderne selv bør avgjøre om det er hensiktsmessig å tilby en slik prisingsmodell".
Det skriver tidligere statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Tore O. Sandvik, i en e-post til digi.no.
I forrige uke ble det ramaskrik blant Telenors ADSL-brukere da det kom frem at teleselskapet vurderte alternativer til fastprismodellen på bredbånd. Debattsidene til digi.no og andre nettaviser flommet over av innlegg og en egen underskriftaksjon ble startet, til tross for at den endelige prismodellen ikke er endelig bestemt fra Telenor sin side. Telenor avviste i går at de skal gå over til tellerskrittmodellen for ADSL.
Les sakene her:
-
Telenor avviser at det blir tellerskritt på ADSL
Slik kan Telenors ADSL-priser bli
Tellerskritt på ADSL kan være ulovlig
Sterke protester mot ADSL-kutt
Telenor vurderer lavere ADSL-priser for folk flest
Pris per bruk burde gi lavere ADSL-priser
Telenor vil kutte fri bruk på ADSL
"Post- og teletilsynet kan - som de har gjort i Storbritannia og Tyskland - pålegge Telenor å tilby ADSL til fastpris", skriver Sandvik videre og utdyper dette per telefon:
- Det vil være mulig for PT å pålegge alle aksessleverandørene å tilby ADSL til fastpris. Dette var et svært aktuelt tema da jeg var statssekretær og så vidt jeg vet har ikke Samferdselsdepartementet tatt stilling i denne saken, sier han.
Rådgiver ved informasjonskontoret i Samferdselsdepartementet, Guro Steine, sier til digi.no at de ikke kan ta stilling til noe som ennå ikke er mer enn en vurderingssak fra Telenor.
Hun viser videre til en rapport fra Post- og teletilsynet som ble lagt frem i fjor høst, som blant annet konkluderte med at det ikke fantes hjemmel i lovverket for å pålegge teleaktørene en fastprismodell.
Rapporten heter "Kartlegging av det norske internettmarkedet" og ble presentert i september 2001 på oppdrag fra Post- og teletilsynet. Det var konsulentselskapet PwC som hadde laget rapporten, som blant annet viste til andre land i Europa med slike fastprismodeller.
| Storbritannia innførte såkalt bruksuavhengig prisingsmodell på oppringt internettaksess i mai 2000. AOL i Storbritannia gikik ut med et tilbud på ubegrenset bruksuavhengig Internett på 14,99 britiske pund i måneden fra september 2000. I mai 2001 hadde 35 prosent av husstander med Internett benyttet seg av fastpristilbudet. |
Ulike prismodeller for bredbånd: |
|
* Bruksuavhengig prising: Abonnentene betaler en fast pris per måned, uavhengig av bruken. * Volumbasert prising: Kundene betaler for størrelsen av overført datamengde. * Minuttbasert prising: Betaling per tellerskritt |
I Storbritannia er konklusjonen at en bruker som abonnerer på fastpris er koplet til nettet 10-13 timer i gjennomsnitt per uke. En bruker med minuttbasert oppkopling er online melllom 4-8 timer per uke.
Tyskland er det andre landet i Europa som også har en bruksuavhengig prismodell. Europas største internettleverandør, T-Online, fikk 250.000 nye abonnenter til sin fastprispakke i løpet av drøyt seks måneder i 2000. Og Deutsche Telekom regner med å installere to millioner ADSL-oppkoplinger bare i 2002.
I den samme rapporten er imidlertid ikke PT så veldig positiv til forslaget om å pålegge alle teleoperatørene, inkludert Telenor, å tilby en fastprismodell til internettpublikum.
Teletilsynet er usikker på hvor mye dette egentlig kommer til å stimulere til økt bruk i Norge, siden minuttprisene på nettaksess i Norge er lavere enn i andre europeiske land.
Sandvik mener imidlertid at innføring av gammeldagse tellerskritt vil sette bredbåndsutviklingen langt tilbake.
"En innføring av tellerskritt på bredbåndet, undergraver utviklingen av innhold. Vi har i det siste halvåret sett at innholdsleverandørene til nettet har begynt å produsere kvalitativt mye bedre innholdstjenester, og også utviklet bedre og bedre betalingsmetoder. Telenors grep kan sette denne positive utviklingen tilbake, om vi som bredbåndsbrukere igjen må begynne å tenke på om maskinen er online eller ikke. Telenor må ta sin del av samfunnsansvaret og stimulere til mer og bedre innholdsproduksjon til nettet, ikke bringe oss tilbake i tid."
Sandvik, som selv er ADSL-kunde hos Telenor-konkurrenten NextGenTel, forteller om en gledesstorm da ideen om obligatorisk fastpris ble luftet høsten 2001.
- Jeg måtte opprette en ekstra e-postboks. Jeg tror jeg mottok godt over 1.000 e-post, sier den tidligere eKoordinatoren som på den tiden jobbet i Nærings- og handelsdepartementet.
Men PT vil foreløpig ikke gå inn for innføring av en bruksuavhengig prising. I utgangspunktet mener tilsynet at det i dagens regelverk ikke finnes jurdidisk hjemmel å pålegge telebransjen en fastprismodell.
Men også negative reaksjoner fra høringsinstansene har hatt sitt å si. Det hevdes at det kan bli kapasitetsproblemer i telefonnettet ved innføringen av en slik ordning fordi storforbrukerne tar helt over. Det vil også kunne føre til en lite effektiv bruk av nettet ved at mange vil la forbindelsen står påkoblet uansett bruk eller ikke - noe som igjen kan øke risikoen for innbrudd på PC-en.
I tillegg er PT opptatt av at Telenor vil kunne slite med fortjenesten på ADSL:
"PT vil anta at det ville være naturlig at Telenor ved et eventuelt pålegg om tilbud om bruksuavhengig Internettilgang, får dekket sine kostnader for bl.a. oppgradering av trafikkavhengig utstyr, samt gis anledning til å ta en rimelig fortjeneste".
I høringssvaret skriver Telenor at et slikt pålegg fra PTs side kan føre til millioninvesteringer. Hvis trafikkøkningen blir enorm, hevder Tormod Hermansen at selskapet må investere et tresiffret millionbeløp for å holde tritt.
Dermed kom tilsynet til følgende konklusjon i fjor høst:
"PT kan ikke ut i fra tilgjengelig materiale anbefale at bruksuavhengig prising innføres gjennom et regulatorisk påbud i Norge. I så fall bør problemer spesielt spørsmål om pris og kapasitetsproblemer vuderes nærmere. Som et generelt utgangspunkt vil likevel PT understreke at tilbyderne selv bør avgjøre om det er hensiktsmessig å tilby en slik prisingsmodell".
