Clayton Christensen er kjent for sine to bøker om innovasjon: The Innovator’s Dilemma og The Innovator’s Solution, begge omtalt av meg i digi.no tidligere, se kommentarene Napster og «innovatørens dilemma» og Hva er løsningen på «innovatørens dilemma»?.
Disse bøkene så på hvordan innovasjon kunne endre teknologi og forretningsmodeller og kunne skape helt nye bedrifter i nye markeder. Det sentrale element var «disruptive» teknologier eller forretningsmodeller, eller på norsk «kreative destruksjoner» av teknologi, forretningsmodeller og bedrifter.
_logo.svg.png){kind=logo}
Bøkene har dannet skole i innovasjon og strategi-faget, og er blitt etterfulgt av en rekke andre bøker av andre som enten har omhandlet hvordan organisasjoner eller ledere kan oppmuntre til innovasjon i sine bedrifter, eller hvordan en skaper innovative prosesser eller produkter.
En ny bok, The Innovator's DNA, som Christensen har skrevet sammen med to andre fremtredende forskere, Jeff Dyer (professor i strategi) og Hal Gregersen (professor i ledelse), fokuserer på individets innovative egenskaper.
Den sentrale tese er at innovativ evne ikke bare er en medfødt egenskap, men også et resultat av adferd. Dersom vi endrer vår adferd – og boken gir en oppskrift på det – kan hver og en av oss bli en ny Steve Jobs, øke vår innovative kapasitet.
Den skiller seg altså fra de andre bøkene dels ved at den fokuserer på individets innovative evner i en forretningsmessig sammenheng, og dels ved at den gir en oppskrift på hvordan en lærer seg å bli innovativ.
(Å bruke DNA som metafor her synes jeg er litt søkt da DNA er individets nedarvede egenskaper, mens bokens budskap er at «DNA» kan endres ved adferd. I så henseende blir det et bidrag i fjorårets store hjemlige Hjernevask-debatt: «Født sånn, eller blitt sånn»?)
Boken er en sann perle i gode eksempler og refleksjoner om hvorfor enkelte mennesker er mer innovative enn andre.
Metoden deres er å definere «innovative bedrifter» som bedrifter som har en høyere markedsverdi enn hva inntektsstrømmen fra eksisterende produkter eller tjenester skulle tilsi. Med andre ord markedets forventning til at nye innovative produkter vil komme, og som vil skape ytterligere økonomisk vekst for firmaet.
Ut i fra det rangerer forfatterne 25 (amerikanske) bedrifter etter deres innovative evne. Ikke overraskende tar IT-bedrifter fire av de seks øverste plassene. Salesforce.com er nummer 1, Amazon nummer 3, Apple nummer 5 og Google nummer 6.
Forskerne har over åtte år studert disse bedriftene og deres ledere. De har kommet frem til følgende adferdsmønstre som nødvendige for innovativ tenkning og handling:
- Assosiering: Personers evne til å koble ulike elementer fra ulike områder (kognitive evner). Et eksempel er Larry Page fra Google og hans evne til å kombinere to tilsynelatende ulike elementer: Antall ganger et akademisk arbeid ble sitert, og søk på «nettet».
- Spørring: Evne til nysgjerrighet, til å gå bak det tilsynelatende opplagte. Eksempler her er mange og hentet fra eBay, PayPal og Skype. Eksemplene fra Apple er også mange, ett av dem er Steve Jobs’ spørsmål: Hvorfor skal en datamaskin ha en vifte som bråker så mye
- Observasjonsevne: Evnen til å sette ting i sammenheng. Eksemplet her er blant annet Steve Jobs’ observasjon av grafisk brukergrensesnitt under sitt besøk i Xerox Park i 1979.
- Nettverksbygging: Evne til å utnytte andres kapasitet og innsikt fra områder fjernt fra en selv. Flere av IT-bedriftene har fremmedkulturell og tverrfaglig kompetanse, og har bevisst søkt å rekruttere alternativ kompetanse. Et eksempel boken nevner er eBay.
- Eksperimentering: Evnen til å undersøke ting og grad av risikovillighet. Det første Michael Dell gjorde når han fikk sin første PC – til sine foreldres store fortvilelse – var å ta fra hverandre PC-en for å se hvordan den var sammensatt. Amazon utfører kontinuerlig eksperimentering, fra å selge bøker til å være ledende på å tilby «nettsky»-tjenester.
Forfatterne legger også til at det som kjennetegner mange av disse innovatørene er at de ofte har reist og oppholdt seg utenlands i fremmede kulturer, lært nye religioner å kjenne, og vært interessert i kunstarter som ikke tilhører «mainstream».
Et typisk eksempel er Salesforce.
Marc Benioff arbeidet med programvare blant annet i Oracle, og var opptatt av teknologiske trender: Hva vil det neste bli? Han så med beundring på fremveksten av Amazon og følte at det var noe mer enn kun en ny bokhandel på nett. Han tok et sabbatsår og reiste til India, kom i kontakt med ulike spirituelle miljøer, dro senere til Hawaii, og der – svømmende blant delfiner som han sier selv – kom ideen: «Hvorfor skal vi utvikle, distribuere og oppgradere programvare slik vi har gjort hele tiden når vi nå har Internett?» Ideen om tradisjonell programvareutvikling møtte derfor ideen om å selge bøker over Internett. Dette var innovativ assosiering: To tanker fra ulike områder møttes og skapte en tredje. Resultatet ble utvikling og salg av programvare som en tjeneste over nettet: «Cloud Computing».
Siden det har Salesforce fortsatt å utvikle nye produkter og tjenester, nå ifølge boken, gjennom aktiv spørring. Hvorfor er ikke all programvaredistribusjon som Facebook? Resultatet er blitt Chatter, som er blitt referert til som en «Facebook for business», det beste fra Facebook og Twitter til et produkt som et slags bedrifters samarbeidende nettverk.
Boken er en øyeåpner på mange områder. Ikke minst for teknologer. Innovasjonen ligger ikke i bits and bytes, men evnen til å se teknologien i nytt lys. Steve Jobs og Apples slagord «Think Different» blir stadig sitert. Suksessen bak Apple ligger i evnen til å få frem en bedre brukeropplevelse: teknologien må utvikles og tilpasses det perspektivet.
Boken har som nevnt en «oppskrift» for selv å lære seg å bli innovativ. Siden boken kun omhandler amerikanske selskaper, kunne det ha vært morsomt å se hvordan norske IT-selskaper forholder seg til denne kategorisering og om de kunne lære noe av det. Spesielt interessant hadde det vært å se på Opera Software:
- Opera Software har en visjon som strekker seg lenger enn selve teknologien («tilgang til webben er en universell rettighet»)
- De rekrutterer «e smarteste hodene» globalt – med tverrfaglig og fremmedkulturell bakgrunn
- De har en børsverdi som overstiger den løpende inntjening.
De har altså noen av grunnelementene som kjennetegner innovative selskaper og ledere. Hvordan ville Opera Software kommet ut i en slik undersøkelse?
