I kjølvannet av terrorangrepet i Paris, ønsker franske politimyndigheter seg et forbud mot åpne Wi-Fi-nett, og et forbud mot bruk av anonymitetsnettverket Tor.
Ønskene er ytret i sammenheng med et lovforslag som skal være til hjelp i bekjemping av terror. Politiets ønsker er foreløpig ikke en del av lovforslaget, skriver Motherboard, som siterer den franske avisen le Monde. Lovforslaget kan gå til avstemning i Senatet allerede i januar.
Le Monde viser til et internt dokument til innenriksdepartementet, som de har fått tilgang til.
Vil forby åpent Wi-Fi ved unntakstilstand
Her kommer det frem at politiet ønsker å begrense mulighetene terrorister har til å kommunisere anonymt. De legger imidlertid ikke opp til et generelt forbud mot åpne Wi-Fi-nettverk, men at det kan forbys under unntakstilstand. Dette fordi det er vanskelig å spore brukere av åpne Wi-Fi-nettverk.
De ønsker seg imidlertid å blokkere eller forby bruken av Tor-nettverket generelt, som et antiterrortiltak.
Tor (The Onion Router) er et nettverk av noder drevet av frivillige. Trafikken over dette nettverket er kryptert, og sendes tilfeldig via flere noder, slik at det er vanskelig å se hvor trafikken kommer fra.
Et vanlig argument mot tjenesten er at den kan brukes av kriminelle som vil skjule sine spor.
Kina-metoder
Nøyaktig hvordan franske myndigheter eventuelt skulle blokkere Tor, er uvisst. En metode, som ifølge Motherboard brukes av kinesiske myndigheter, er å blokkere kjente Tor-noder.
Adressene til disse nodene er offentlig kjent. Det er imidlertid fortsatt mulig å koble seg til Tor-noder som ikke er offentlig kjent, og på den måten omgå blokkeringen.
Det er også mulig for internettleverandører å se om en kunde bruker Tor-nettverket, men ikke hvilke nettsider som besøkes.
I dokumentet stiller innenriksdepartementets direktorat for borgerrettigheter, DLPAJ, spørsmål om hvorvidt en slik blokkering vil være grunnlovsstridig.
Kryptert problem
Kryptering skaper hodebry for myndigheter i mange land. Også her til lands. Politiets sikkerhetstjeneste ytret i mars ønske om å kunne plante skadevare i mistenktes datautstyr for å skaffe seg en «bakdør» til kryptert kommunikasjon.
Lysneutvalget gikk nylig imot regulering av, eller forbud mot, kryptering i Norge. Ikke av personvernhensyn, men fordi det ville svekket sikkerheten.
Lysne nevnte den britiske statsministeren David Cameron, som ønsker å forby nettopp sterk kryptering som et tiltak for å gjøre det enklere for e-tjenestene å avlytte kommunikasjon.
Storbritannias statsminister David Cameron uttalte i januar at myndighetene vil stoppe bruken av kommunikasjonsmetoder som ikke kan leses av landets sikkerhetstjenester i ekstreme situasjoner.
Den gangen var det Snapchat som fikk mest oppmerksomhet som et eksempel på en slik tjeneste, men Tor-nettverket vil typisk falle inn under dette.
