Venstre mener en pantordning vil gjøre det mer attraktivt å kvitte seg med miljøfarlig avfall på en sikker måte. Derfor går de nå inn for å utvikle løsninger for det aller meste av spesialavfallet.
Norge er i verdensklasse når det gjelder panting av bokser og brusflasker. Trine Skei Grande i Venstre tror den samme teknologien kan utnyttes til spesialavfall som elektronikk, lysstoffrør og batterier, skriver NRK. Slik avfall leveres skjeldnere til resirkulering, selv om det finnes miljøstasjoner laget spesielt for dette avfallet.
Dersom alle de tre milliarder menneskene over hele verden som eier en mobiltelefon hadde returnert én terminal hver kunne vi ha spart 240.000 tonn med råmateriale og redusert klimagasser tilsvarende det å fjerne fire millioner biler fra veiene.
Men det er en lang vei å gå for å nå dette målet.
Kun tre prosent resirkulerer sine mobiltelefoner til tross for at de fleste har gamle telefoner liggende hjemme. Dette i følge en internasjonal undersøkelse utført på oppdrag for Nokia. Tre av fire respondenter oppgir at de ikke en gang tenker på å resirkulere sine gamle terminaler, og nesten halvparten har ikke vært klar over at dette er en mulighet.
I fjor kjøpte nordmenn 2,3 millioner mobiltelefoner. I snitt beholder vi mobiltelefonen i to år. Ungdom mellom 16 til 20 beholder mobilen i bare ni måneder før de bytter til en ny.
Det blir det mange utrangerte mobiltelefoner av – og tallene fra returselskapet Elretur tyder på at mange av disse kan utgjøre en stor miljøfare.
Mobiltelefonen er liten og kan virke harmløs. Men den inneholder både bromerte flammehemmere og tungmetaller som kadmium.
