Rapporten «Mål og virkemidler for bredere bredbånd» ble i dag levert til administrasjonsminister Heidi Grande Røys og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.
I rapporten er det vurdert hvor mye det vil koste å gi hele landet langt raskere tilgang til Internett enn de som er mulig de fleste plasser i dag. Rapporten, som er laget av en interdepartemental arbeidsgruppe, konkluderer blant annet med at det er lite sannsynlig at alle husstander vil få tilbud om høyhastighetsbredbånd uten at staten engasjerer seg der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.
Arbeidsgruppen har vurdert flere alternativer og har kommet til at dersom by og land skal ha tilnærmet likt bredbåndstilbud, bør alle få tilbud om bredt, fast bredbånd med minimum kapasitet på 50/10 Mbit/s og mobilt bredbånd med minimum 8/1 Mbit/s. Det er altså ikke snakk om like høye hastigheter for opplasting som for nedlasting, men likevel langt bedre enn det de fleste har i dag.
- Et velutviklet bredbåndsnett er en forutsetning for utvikling av velferdstilbudene, næringsutvikling i distriktene, og for å sikre alle innbyggere i landet lik tilgang til informasjon. Bredbånd er en grunnleggende infrastruktur i samfunnet, på lik linje med vei, vann og elektrisitet, sier Grande Røys, i en pressemelding.
- I denne fireårsperioden har regjeringen jobbet for å gi alle et bredbåndstilbud. Det har vi lykkes med. Nå må vi gi innbyggere, næringsliv og offentlig sektor bredere bredbånd. Regjeringen vil vurdere forslagene når vi nå går i gang med og utforme en ny bredbåndspolitikk, sier Grande Røys.
Ifølge rapporten vil det koste staten mellom 7 og 14 milliarder kroner for å sikre de omtrent 650 000 husstandene og virksomhetene som ikke vil tilbys så bredt bredbånd i markedet, et slikt tilbud.
I rapporten vurderes også blant annet mulighetene for å tilby symmetrisk 100 megabit/s bredbåndsforbindelse til alle husstander. Dette vil trolig koste omtrent 28 milliarder kroner og vil trolig ikke kunne fullføres innen 2015.
Arbeidsgruppen har vært i dialog med ulike bransjeaktører under arbeidet. Den mener at en flere tiltak bør settes i verk, uavhengig av hvilke mål som settes for bredbåndsutviklingen.
Dette inkluderer en reduksjon av offentlige avgifter og vederlag for bredbåndsnett, bedre samordning ved graving, styrking av arbeidet for å oppmuntre til spleiselag og dugnadsinnsats, samt sikre at frekvenser som er tilgjengelige etter slukking av det analoge bakkenettet, gjøres tilgjengelig for utbygging av mobilt bredbånd i en konkurransebasert tildelingsprosess.
Selve rapporten og bakgrunnsmaterialet finnes på denne siden.
