RFID-brikker ble innført som en løsning for varehandelen. Det var lenge mest fokus på små batteriløse brikker som skulle festes til enkeltvarer. Målet var blant annet å automatisere påfylling av varer i butikkhyllene og betaling i kassen med systemer som leste av brikkene på under en meters avstand.
Med det er de dyrere og mer avanserte brikkene som i første runde har et større potensial. (Bildet viser en sigarettpakkestor batteridrevet brikke fra Entilux, som kan avleses på 30 meters avstand.) I stadig flere sammenhenger dukker det opp kreative anvendelser for større brikker som ikke er så billige. Bryr man seg mindre om pris og størrelse, kan nemlig rekkevidden økes og datamengden i brikkene økes kraftig.
Nå forsøker Asle Ketil Berger i konsulentselskapet Capgemini å lokke de største norske olje- og gasselskapene til å satse tungt på RFID. Berger, som har lang erfaring fra oljebransjen, lokker med å kunne løse to store problemer med RFID-brikker.
Den første er at oljebransjen har enormt med teknisk utstyr som kan forflyttes og som de derfor ofte ikke vet hvor er. Berger gir et eksempel: Et oljeselskap hadde en muttertrekker for muttere med diameter på 60 centimeter, en gjenstand på størrelse med et stort arkivskap. Den flyttes mellom plattformer, men er ofte borte – den står igjen et eller annet sted, og er ikke på sentrallageret i Stavanger som den skal være.
Berger forteller at et stort norsk oljeselskap (han vil ikke si hvilket) har 2500 containere og beholder som sirkulerer mellom basene og plattformene.
Det andre problemet RFID-brikker kan løse er at alt teknisk utstyr, flere hundre tusen gjenstander bare på en plattform, skal inspiseres, overhales og byttes med jevne mellomrom. Dette gjelder pumper, rør, kjemikalier som brukes flere ganger og alt annet som er i drift.
– I dag gjøres oppfølgingen helt manuelt. Man går rundt, noterer ID-nummeret på en lapp, går til SAP-systemet, taster inn nummeret, sjekker og skriver ut skjema, og logger hva man har gjort. Det sier seg selv at dette er tungvint og at ikke alt logges. Vi foreslår et system med RFID-brikker, forteller Berger til digi.no.
Men å dekke en oljeplattform med RFID-brikker hadde blitt dyrt og kanskje umulig. En av svakhetene med RFID er at det er vanskelig å avlese mange brikker samtidig, særlig hvis det er mye metall i omgivelsene.
For å spare penger og løse dette problemet kunne man brukt en PDA for å avlese brikkene, og latt PDA-en overføre data til de sentrale logistikksystemene over WLAN etter hvert som vedlikeholdsfolkene gikk rundt.
– Vi ser for oss at RFID-brikkene også kunne ha lagret data om utstyret de er festet på, som når det var til var vedlikehold, hvor mye det var brukt og kanskje også manualen, forteller Berger. Mange typer utstyr er allerede merket med RFID-brikker, men oljebransjen trenger en felles standard, mener Berger.
Berger påpeker en annen faktor som øker presset på oljebransjen og som han mener RFID er den eneste løsningen på.
Etter 11. september fikk shipping- og offshorebransjen nye sikkerhetskrav. The International Ship and Port Facility Security Code (ISPS Code) krever at oljeselskapene dokumenterer og logger alt som bringes til og fra plattformene for å sikre seg mot bomber. I dag gjøres dette med papirrutiner der skjema fylles ut og tastes inn flere ganger før hver container og beholder er ombord på plattformen. Dette ville vært automatiser hvis man innførte RFID-brikker og avlesere på lager og supplybåtene.
Berger har sammen med IBM Norge hatt presentert RFID-planen for alle de store oljeselskapene i Norge.
– Interessen er stor, men foreløpige av folk på driftsnivå som umiddelbart ser verdien
Det er ikke kommet opp helt på ledernivå, forteller Berger til digi.no.