Vi er glad for å se at forfatterne understreker at det er en stor mengde fagdisipliner som må involveres for å skape gode, brukervennlige digitale tjenester. Der er vi helt på linje. Det gjelder arbeidet med felles IT-arkitektur, informasjonsforvaltning, felles standarder for forvaltningen og felleskomponentene.
Et sentralt spørsmål er hva Difi og Digitaliseringsrådet gjør for å være en pådriver og understøtte offentlige virksomheters arbeid med å digitalisere tjenestene sine? Lytter vi til fagfolk og brukere?
Utviklere med i rådet
For å ta Digitaliseringsrådet først. Dette er etablert av Regjeringen for å hjelpe statlige virksomheter i å lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet, med Difi som sekretariat, skal også bidra til at statlige etater skal lære av hverandres suksesser og feil. Rådet er bredt sammensatt, og består av personer som har lang erfaring med tverrfaglig arbeid for å levere digitaliseringsprosjekter.
For å understreke poenget, utviklere er naturligvis en viktig del av de man trekker med og lytter til (på samme måte som man vil lytte til de som arbeider med innovasjon, leverandørsamarbeid og ledelse). Rådet vil primært snakke med ledere over prosjektnivået, ofte virksomhetslederen – siden det er virksomhetslederen som er ansvarlig for utvikling- og endringsarbeid.
For å lykkes med et digitaliseringsprosjekt, er det mange forhold som må håndteres. Endringer innen både teknologi, kultur, organisasjon skal gjennomføres samordnet og innenfor de rammebetingelser virksomheten har. Den planlagte gjennomføringen av systemutviklingen, med valg av utviklingsmetodikk og involvering av brukere og en mengde fagdisipliner er en av flere områder som skal være gjennomtenkt (en bit av det store bilde).
- Les også: Her er språket flere burde lære seg
Standardisering og gjenbruk
Forfatterne trekker frem App-plattformene fra Apple og Google. Disse baserer seg på en standardisert plattform i bunn, som gir et stort nok marked til at alle vil lage apper. På samme måte er det viktig at vi lager felles rammer i offentlig sektor som gjør at alle kan samarbeide gjennom et felles sett av prinsipper og standarder.
SKATE arbeider med et veikart for felleskomponentene. Filosofien er i tråd med det forfatterne skisserer - smale, gode og fleksible felleskomponenter som gir offentlige virksomheter kostnadseffektiv infrastruktur som er nødvendig for å få til samhandling og samordning. Komponentene må løpende videreutvikles etter hvert som det dukker opp nye behov. Arkitekturen Difi har understøttet i sitt arbeid med fellesløsningene, er å gjøre disse så løst koblet og modulisert som mulig. Her har utviklerne hatt avgjørende betydning.
I det offentlige er det det mye å hente på mer gjenbruk av data, og vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder standardisering og bruk av felles løsninger. De økonomiske konsekvensene av ulike løsningsvalg skal vi ha et våkent øye for, det samme med kompleksitet og forvaltningskostnader. Mange etater forvalter regelverk og ordninger som har stor betydning for den enkelte borger og næringsdrivende.
Riktig datagrunnlag er avgjørende for korrekte vedtak og ikke minst likebehandling. Å sikre etatene tilgang til riktig og oppdatert datagrunnlag er av stor betydning og trekker i retning av å utvikle fellesløsninger med stor gjenbruksverdi, som for eksempel et oppdatert folkeregister og økonomiske data.
Vanskelig å få med private på banen
Artikkelforfatterne tar også til orde for å lytte til fagfolk når det gjelder standardiseringsarbeid. Det er vi helt enig i, og har derfor lagt opp til en åpen prosess i vårt standardiseringsarbeid. Alle kan kommentere på alt, f.eks. utredninger og rådets prioriteringer, og komme med forslag. Når en standard gjøres anbefalt eller obligatorisk har både forvaltningen og leverandører vært med i prosessen. I tillegg er det offentlige høringer før endelig beslutning tas.
I enkelte utredninger har leverandører og offentlige virksomheter vært inne med representanter fra ulike faglige ståsted, designere, utviklere, driftere, arkitekter, prosjektledere og strateger. Utfordringen er derimot å få interessenter på banen. I noen sammenhenger er det godt oppmøte fra både privat og offentlig sektor, men særlig privat sektor ser det vanskelig å prioritere tid til å gi innspill til arbeidet med å sette premisser for IT-utviklingen i offentlig sektor.
Brukerhensyn sentralt i offentlig sektor
Forfatternes har også en bønn om å lytte til brukerne. Igjen må vi si oss enig. Vi har erfaring med at tett brukermedvirkning i utviklingen av løsningene kan innebære et løft og gi ny innsikt. Offentlig sektor må lytte til brukerne for å tilby gode, nyttige og brukervennlige løsninger. Tildelingsbrevene til offentlige virksomheter vektlegger i år nettopp brukerperspektivet i fellesføringene fra Regjeringen.
«Bedre kunnskap om brukernes situasjon og opplevelse av offentlige tjenester kan gjøre tjenestene mer treffsikre, relevante og effektive. Derfor ønsker regjeringen, som en del av satsingsområdet ”En enklere hverdag for folk flest”, å bruke fellesføringen for 2016 til å få forvaltningen til å arbeide mer brukerrettet.»
Amsjø, Gorman og Brodwall tar opp flere hensyn, og kommer med råd som det er verd å ta med seg når vi digitaliserer. Tverrfaglighet er avgjørende for at vi skal få gode løsninger. Selv om det er mange spesielle utfordringer i det offentlige, mener vi det er klokt å lytte til disse innspillene, på like linje med gode innspill fra alle deler av IKT-næringen. Vi kan forsikre at vi kommer til å være opptatt av å lytte og lære også i fortsettelsen.
- Les også: Føler seg tvangsinnmeldt i e-Boks
