JUSS OG SAMFUNN

Vil stoppe svensk snoking

Frp krever at regjeringen tar affære mot FRA-loven.

8. feb. 2012 - 14:41

Onsdag leverte Fremskrittspartiet, med IT-politisk talsmann Bård Hoksrud i spissen, inn et privat lovforslag som omhandler en av de mest betente personvernstridene i Norden: den svenske FRA-loven.

Denne loven gir svensk etterretning anledning til å kontrollere all tele- og datatrafikk til utlandet dersom en spesialdomstol gir tillatelse. Siden svært mange norske e-poster og telelinjer går via Sverige, rammer denne loven hardt også hos oss. Dette vil Fremskrittspartiet ha en stopp på.

– Norske borgere skal ikke risikere å bli overvåket av svenske myndigheter, sier Hoksrud til digi.no.

Han krever nå at regjeringen tar saken opp med svenske myndigheter og om nødvendig gå til EU-domstolen med saken.

I det private lovforslaget, kalt et dokument 8-forslag, skriver forslagsstillerne at FRA-loven påvirker rammebetingelsene for norske aktører innen internett og telekommunikasjon, og de mener det derfor kan være relevant å prøve lovligheten av FRA-loven i EU-domstolen, dersom samtaler med svenske myndigheter ikke fører frem.

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud vil ha slutt på at svenske myndigheter kan snoke på norske borgere. <i>Bilde: FrP</i>
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud vil ha slutt på at svenske myndigheter kan snoke på norske borgere. Bilde: FrP

Last ned forslaget her.

Frp mener også at saken bør bli behandlet av samferdselskomiteen, fordi det var denne komiteen som behandlet Datalagringsdirektivet da dette gikk gjennom Stortinget. Arbeiderpartiet og Høyre sørget i fjor vår for at direktivet, som gir politiet tilgang til all trafikkdata fra norske borgere i en periode på seks måneder, ble vedtatt mot sterke protester fra opposisjonen.

Utfordre på personvern

Da Datalagringsdirektivet ble vedtatt, så ble det forsikret om svært strenge sikkerhetsmekanismer, slik at informasjonen ikke ville havne på avveie. Det skulle bare være trafikkdata. Innhold i telefonsamtaler eller e-poster skal ikke lagres. FRA-loven i Sverige gir myndighetene tilgang til å se dette innholdet.

– Vi vil gjerne utfordre regjeringen på personvern. Der har de vært alt for passive. Det som er farlig her er at man ikke bare registrerer hvem som sender e-post til hvem, men man kan i teorien også gå inn i e-postens innhold. Dessuten har både Datatilsynet og Post- og teletilsynet vist bekymring for denne saken og de konsekvenser dette kan ha for vårt personvern, sier Hoksrud til digi.no.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

Forslaget fra Frp sendes nå over til samferdselskomiteen på Stortinget. De vil igjen komme med en innstilling til Stortinget, noe som kan ta noen måneder. Dersom det blir vedtatt, blir regjeringen instruert om å følge opp saken.

Bekymret

Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet forteller til digi.no at det ikke er ubetydelige mengder med datatrafikk som går mellom landegrensene, og bekrefter at de er bekymret og mener at saken ble ytterligere aktualisert etter at FRA-loven ble utvidet i fjor.

Han forteller at svenske personvernmyndigheter har kommet med en rekke forslag til hvordan FRA-loven skal unngå å omfatte svenske borgere, men minner om at dette ikke vil komme til anvendelse for Norge, ettersom vi er utenlandske borgere.

- Har det vært noen kontakt mellom norske og svenske myndigheter om denne saken?

– Ikke som Datatilsynet har vært involvert i, sier Skåra til digi.no.

Til digi.no peker Skåra på et annet paradoks med FRA-loven opp mot Datalagringsdirektivet, som skal innføres i Norge om et halvt år.

– Mens de norske dataene som lagres ikke vil inneholde annet enn transportinformasjon, for eksempel hvem som sendte en e-post til hvem, på hvilket tidspunkt, så kan svenske myndigheter ha tilgang til de samme dataene – og e-postens innhold. Vel og merke dersom e-posten har blitt sendt via svenske linjer. Spørsmålet er om denne informasjonen kan ende opp på norske hender via etterretningssamarbeid over grensen. Dette er i så fall informasjon som norske myndigheter ikke ville fått tilgang gjennom Datalagringsdirektivet, sier Skåra til digi.no.

    Les også:

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.