Diskusjonen går høyt om hvor mye musikkbransjen virkelig taper på den ulovlige fildelingen. Mange faktorer skal med i regnestykket. Ikke minst det faktum at inntektsstrømmen i følge mange eksperter på bransjen er i ferd med å forskyve seg fra de tradisjonelle plateselskapene til andre aktører og mellommenn. Og til til de som lager og utøver musikken, både i form av vederlag fra Spotify, Wimp og andre streaming-aktører og som honorar for konserter.
At den tradisjonelle platebransjen slik vi kjenner den fra 1920-tallet og fram til «Napster-æraen» har slitt i motbakke, er det derimot liten tvil om. I en fersk rapport (pdf-dokument) fra den internasjonale platebransjeorganisasjonen IFPI (International Federation of the Phonographic Industry) påstås det at kulturbransjen som helhet fra 2008 fra til 2015 vil komme til å tape ufattelige 240 milliarder euro (1897,7 milliarder eller nesten 1,9 billioner norske kroner etter dagens kurs). Dette tallet gjelder bare Europa. Asia og USA er med andre ord ikke medregnet.
IFPI regner med at hele 1.2 millioner arbeidsplasser i Europa vil gå tapt på grunn av nedgangen i inntektene.
De enorme tapene tilskrives ene og alene piratkopiering og ulovlig fildeling, en påstand som helt sikkert vil bli imøtegått av de som mener at nedgang i forventet salg ikke er det samme som som et reelt tap. For det er nå en gang slik at ingen kan vite om de som laster ned musikk eller film ulovlig via The Pirate Bay eller andre ulovlige fildelingstjenester virkelig ville ha kjøpt dersom de måtte betale for varene. Og man kan heller ikke vite om interessen for de samme varene ville vært like stor dersom den ikke hadde fått gratis PR på nettet.
Helt galt er det imidlertid ikke, i hvert fall ikke for musikkbransjens vedkommende. For i følge den samme undersøkelsen gikk inntektene fra såkalt digitalt platesalg (altså nedlastbar musikk fra iTunes, Amazon, Platekompaniet og andre) opp med seks prosent i fjor, og utgjorde pene 27 milliarder kroner på verdensbasis.
Samtidig anser IFPI den nye lovgivningen i Frankrike, Sør-Korea og Irland som tidlige tegn på at den negative trenden er i ferd med å snu. Disse lovene pålegger nettleverandørene å varsle kundene sine dersom IFPI eller andre opphavsretts- og interesseorganisasjoner gjør dem oppmerksom på at de samme kundene har vært spesielt aktive på fildelingsnettverk og har lastet opp og/eller ned konkrete verk.
Platebransjen får ikke uten videre ut navnene bak IP-adressene, men ISP-ene pålegges å kutte nettforbindelsen til synderne etter tre advarsler.
Samme praksis finner du også i en rekke andre land, deriblant USA og Norge. Men da er det på privat initiativ, og ikke med hjemmel i lov.
Musikkbransjen har med andre ord tro på en kombinasjon av gulrot og pisk. Gulrota er stadig mer attraktive og billige streaming- og nedlastingstjenester. Pisken er sanksjoner og straffeforfølgelse om du ikke følger spillereglene og fortsetter å laste ned gratis.
