EU-direktivet om lagring av teledata, tar ikke stilling til hvem som skal betale for lagringen, men overlater det til de enkelte landene. Som EØS-medlem må Norge følge opp direktivet. I går ble det kjent at justisminister Knut Storberget mener det er naturlig at teleselskapene selv dekker merutgiftene.
Les også:
- [04.01.2008] Håper Norge slipper strenge datalagringskrav
- [16.03.2006] EU-organ advarer mot EUs kontrollplaner
- [15.12.2005] Langt fram til lagring av teledata
- [09.12.2005] Fare for utglidning i teleloggtilgang
- [05.12.2005] Mener teleselskaper skal dekke lagring
- [25.11.2005] EU dropper krav om lagring av all e-post
Uttalelsen fra Storberget har fått IKT-Norge til å reagere.
Prosjektleder Liv Freihow i IKT-Norge mener forslaget er å skyve kostnader over på teleselskapene som har ingen egenverdi av den informasjonen som blir pålagt dem å lagres.
EU-direktivet er i utgangspunktet laget for å hjelpe politiet i deres innsats mot organisert kriminalitet og terrorisme. Det krever at teledata – hvor og når noen har ringt eller sendt meldinger fra telefon, mobiltelefon, IP-telefon eller sendt e-post – skal lagres i seks til 24 måneder, avhengig av hva det enkelte landet finner hensiktsmessig.
Leder for myndighetskontakt i Telenor Nordic, Hilde Widerøe Wibe, uttalte til digi.no i forrige uke at for Telenor ville dette innebære en ekstra utgift på mellom 160 til 230 millioner kroner.
Freihow mener at man kan legge til 40 prosent utover kostnadsanslaget fra Telenor for et anslag på totalkostnaden i Norge.
– Det er staten som ønsker å forebygge kriminalitet. Påbudet om lagring må derfor bæres av staten og ikke av bedriftene, sier hun til digi.no.
IKT-Norge har mottatt en rekke henvendelser fra teleselskaper og vil nå gå i dialog med både Stortingets justiskomite og Datatilsynet.
Flere av bedriftene har uttrykt bekymring ikke bare for kostnadene, men også for personvern til kunder i forhold til at data må lagres.
