Facebook har stengt kontoene til en gruppe forskere som jobbet med å undersøke hvordan desinformasjon blir spredt på det sosiale mediet gjennom politiske annonser. Facebook hevder forskerne har brutt brukervilkårene ved å skrape brukerdata uten tillatelse, mens forskerne mener utestengingen skyldes at Facebook vil hindre dem i å avsløre svakheter ved plattformen, skriver teknologinettstedet The Verge.
Forskerne deltar i prosjektet Ad Observatory ved Universitetet i New York. De forsøker å kartlegge hvordan politiske annonser spres på Facebook. Begrunnelsen er at Facebook ikke faktasjekker politiske annonser og at kunnskapen derfor er viktig for å forstå hvordan desinformasjon kan spres via det sosiale mediet. I prosjektet forsøker de blant annet å kartlegge avsenderne til politiske annonser og hvilke grupper de er rettet mot.
Langt fra alle politiske annonser i USA sendes nemlig ut av de politiske partiene. I stedet er avsenderne såkalte super-PACs eller andre interessegrupper, der det ikke alltid er lett å se hvem som står bak. Facebooks policy om ikke å faktasjekke slike annonser har derfor vært omstridt, og Facebook har måttet tåle kritikk for å la interessegrupper betale for å spre desinformasjon, blant annet så tvil om valgsystemet.
Facebook har ikke endret praksisen sin rundt faktasjekking av politiske annonser, men sluttet å ta inn politiske annonser den siste uka før presidentvalget høsten 2020, som et tiltak mot politisk desinformasjon. Først i mars i år begynte Facebook igjen å tillate politiske annonser på plattformen sin.
Utviklet egen plugin
For å kunne granske annonsene har forskerne i Ad Obervatory-prosjektet utviklet Ad Observer. Det er en nettleserplugin som kan installeres på Crome og Firefox og som automatisk henter ut data om hvilke politiske annonser som blir vist til hvem, og hvorfor algoritmene har plukket ut akkurat dem som mottakere av annonsene de ser.
Ifølge nettsiden der man kan laste ned pluginen, sørger den for å kopiere annonsen slik at den blir tilgjengelig i forskningsprosjektets database. I tillegg skrapes informasjon om annonsørens identitet, hvordan annonsen er blitt målrettet mot brukeren, når den ble vist og hvilken nettleser som er brukt.
Pluginen samler ikke inn personlig informasjon om brukeren, som navn, fødselsdato, Facebook-ID, vennelister eller andre opplysninger som kan identifisere vedkommende. Det registreres heller ikke om brukeren har klikket på annonsen eller interagert med den på andre måter. Brukeren kan imidlertid selv velge å legge inn generelle demografiske opplysninger om seg selv.
Annonsene og dataene som blir samlet inn om dem, er tilgjengelig for forskere og journalister i forskningsprosjektets database og har ført til flere medieoppslag.
Blant sakene som har fått oppmerksomhet, er denne om hvordan Facebook har sagt at de skulle merke politiske annonser før presidentvalget sist høst med opplysninger om hvem som har betalt for dem, men at annonser for Joe Biden og andre likevel ikke var merket.
Og denne, om hvordan desinformasjon fra avsendere på høyresiden i amerikansk politikk oppnådde større engasjement på Facebook i forbindelse med presidentvalget enn desinformasjon fra venstresiden.
At forskernes Facebook-kontoer ble stengt, kom ikke helt overraskende. Facebook advarte dem allerede i oktober i fjor om at det ville bli satt i verk tiltak dersom de fortsatte praksisen med å hente data om Facebook-brukere som ikke hadde gitt tillatelse til det. Med «Facebook-brukere» henviser Facebook trolig til annonsørene, ikke Facebook-brukerne som frivillig har installert forskernes plugin.
– Tullprat fra Facebook
Laura Edelson, som leder Ad Observatory-prosjektet, har lagt ut en Twitter-melding der hun slår fast at Facebook-utestengelsen setter en effektiv stopper for arbeidet deres.
I en e-post til Bloomberg News skriver hun at hun mener Facebook ønsker å stoppe dem fra å skape oppmerksomhet rundt problematiske sider ved plattformen og at Facebook ikke burde ha mulighet til å legge ned veto mot hvem som skal ha mulighet til å granske dem.
Facebook argumenterer med at de politiske annonsene og informasjon om dem finnes i Facebooks eget annonsebibliotek,og at Facebook ikke har lov til å la utenforstående hente ut informasjon fra plattformen etter at selskapet i 2019 ble ilagt en milliardbot etter Cambridge Analytica-skandalen i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016. Da brukte særlig Donald Trumps valgapparat brukerdata analyseselskapet hadde hentet fra Facebook til å målrette meldinger og annonser på Facebook mot spesifikke velgergrupper.
Ad Observatory-forskerne innvender at Facebooks annonsebibliotek er vanskelig å bruke, at et ukjent antall annonser ikke er å finne der og at selve nøkkelopplysningene om hvordan annonsører velger ut hvilke grupper annonsene deres skal rettes mot, mangler.
«Tullprat»
Facebook får også motstand fra personverneksperter for påstandene om at de er pålagt å nekte forskerne å hente ut annonse- og annonsørdata på grunn av forliket med FTC (Federal Trade Commission) etter Cambridge Analytica-saken.
Jonathan Mayer, en professor som forsker på teknologi og lovverk ved det presisjetunge Pinceton-universitetet, kalte i en Twitter-melding Facebooks argumentasjon for tullprat («bogus») og skrev at han synes det er opprørende at Facebook har utestengt Ad Observatory-forskerne.
Facebook har sitt eget forskningsprosjekt rundt annonser, kalt FORT, og sier de har tilbudt seg å gi forskerne de dataene de er på jakt etter. Ad Observatory-forskerne er imidlertid skeptiske til å bruke data som er kontrollert og valgt ut av Facebook.
