VMware er et teknologiselskap som leverer programvare for å virtualisere servere og arbeidsstasjoner. Ved hjelp av deres teknologi kan man kjøre flere operativsystemer samtidig på en og samme maskin, og man kan også flytte operativsystemer fra en server til en annen (nesten) uten å måtte tenke på hvilken leverandør som har levert maskinvaren og hva den har av maskinvare.
digi.no besøkte VMware og HP i HPs demorom for å få en gjennomgang av de mer avanserte produktene til VMware, de som går på serversiden.
I HPs demorom står det seks serverrack, men ett er tomt.
– Vi kvittet oss med et helt rack gjennom virtualisering, sier Astrid Haarstad, som jobber med programvaresalg i HP.
Tidligere hadde HP 48 rackservere i sitt demorom, nå kjører de mesteparten virtuelt i stedet. De som ikke kjører virtuelt står der mest for at kundene skal kunne sammenligne hvordan det går på en virtuell server i forhold til en server der operativsystemet er installert rett på maskinvaren.
HP har latt det tomme serveracket bli stående. Det gir et godt signal til kundene som er innom. Mange av dem sliter med et stort problem:
– Serverrommene er fulle, sier Haarstad til digi.no.
Hos mange kunder er det rett og slett ikke plass til flere servere eller kraftigere kjøleanlegg. Problemet begrenser seg ikke til de mange små og mellomstore bedriftene rundt om i landet. Selv de store selskapene som har satt av plass til digre serverrom sliter.
– De store har enda større problemer, de må ha ny kjøling pluss at de sliter med at de ikke får nok strøm inn i serverrommet, sier Haarstad til digi.no.
Selv om operativsystemene er designet for å kunne kjøre flere applikasjoner samtidig, har det store flertallet av driftsadministratorer og utviklere bestemt seg for å kjøre hver enkelt serverapplikasjon på en egen dedikert server. Dårlig erfaring med applikasjoner som roter det til for hverandre, har gjort at mange servere surrer og går med én applikasjon som bruker veldig lite av kapasiteten til maskinen den er installert på.
– Det er fremdeles programvareleverandører som krever at applikasjonen kjører alene. De har brent seg med odbc-driver og lignende problemer, sier Robin Prudholm, senior konsulent i VMware Nordic, til digi.no.
Dedikerte servere gir et mer stabilt driftsmiljø, men det er inneffektivt i forhold til den totale ytelseskapasiteten som blir stående i serverparken. Dermed står mye datakraft ubrukt.
– Gjennomsnittlig utnyttelse av prosessorkapasiteten ligger på fem prosent, sier Prudholm.
VMware selger det de kaller virtuell infrastruktur, og det er her de mener at løsningen på problemet ligger. Med virtualiseringsprogramvare kan man installere et operativsystem på toppen av et annet. Dermed kan man kjøre flere operativsystem på en og samme maskin, samt at man får tilleggsfunksjoner som kan gi mer effektiv drift og raskere gjenoppretting hvis noe går galt.
VMware Server er selskapets enkleste serverprodukt. Det installeres som en applikasjon på et operativsystem. Så kan man installere virtuelle operativsystemer inne i den. Etter at Microsoft entret banen, bestemte VMware seg for å dele den ut som et gratisprodukt. Det har resultert i litt i overkant av 1,6 millioner nedlastninger.
– 70 prosent av de som installerer VMware server har ikke vært borti virtualisering tidligere, sier Prudholm.
Når et selskap blir nødt til å dele ut programvaren sin gratis for å demme opp for en gigantisk konkurrent som Microsoft, kan det fremstå som et desperat trekk. VMware ser det imidlertid annerledes. Å installere virtuelle operativsystemer på toppen av et annet operativsystem er bare et introduksjonsstadium. De virkelige gevinstene ligger i å gå over på en total virtuell infrastruktur.
– Du kan gjøre ting med virtuell infrastruktur som man ikke kan gjøre med vanlig maskinvare. Det er de mer avanserte faktorene som er driverne som vi ser at kundene etterspør, sier Prudholm.
Det går blant annet på muligheten for å flytte en virtuell server fra en maskin til en annen, i fart. Det kan for eksempel være for å gjøre vedlikehold på en server eller for å flytte systemet over på en kraftigere maskin.
For å gjøre det, må man gå til innkjøp av VMwares mer avanserte programvareportefølje. I bunnen av denne porteføljen ligger VMware ESX Server.
Når VMware snakker om de forskjellige generasjonene de ser for seg innen virtualisering, hopper de helt over det første trinnet der Microsoft er i dag med virtuelle operativsystem som installeres i en applikasjon på toppen av Windows eller et Linux-basert operativsystem.
– ESX Server er første generasjon virtualisering, sier Prudholm.
ESX Server kjører som et såkalt hypervisor-system. Det er en bransjebetegnelse for et tynt programvarelag som kjører rett på maskinvaren, og som så gjør det mulig å installere andre operativsystemer på.
I praksis er dette et operativsystem, men i motsetning til Windows og de fleste Linux-distribusjonene er det et dedikert og minimalt operativsystem. Microsoft jobber i dag med å utvikle hypervisorløsning for sin virtualiseringsprogramvare, men det er ikke klart ennå.
– Generasjon to er å flytte operativsystem rundt fra en maskin til en annen, sier Prudholm.
Dette har VMwares VMotion -teknologi gjort siden 2003. VMotion gjør det mulig å flytte et operativsystem fra en maskin til en annen i fart.
– VMotion er funksjonen som kundene forteller har endret hverdagen deres, sier Prudholm.
Det gir en kjempegevinst for IT-avdelingen, fordi de da kan gjøre fysisk vedlikehold på serverne på dagtid, istedenfor å måtte gjøre det på kvelden, på natten eller i helgen.
– Den første gangen man gjør det sitter man kanskje med hjertet i halsen, men etter hvert tenker man ikke over det, sier Prudholm.
– Vi kopierer minnet fra en maskin til en annen. Dataene ligger uansett på lagringsnettet (SAN-et). Typisk nedetid er på et par millisekunder, sier Prudholm.
VMware sier at de aldri har opplevd noen problemer med funksjonen.
– Det verste som kan skje er at flyttingen ikke blir gjennomført, sier Prudholm.
I så fall får et varsel, og det er bare å prøve på nytt: Det skjer bare under kortvarige ekstreme belastninger på nettet.
Rene programvareoppdateringer gjenstår imidlertid som en utfordring. Det hjelper ikke å ha et virtualisert miljø hvis man må oppgradere en applikasjon med en sikkerhetsfiks eller med en nyere versjon.
– Tredje generasjon virtualisering automatiserer infrastrukturen i henhold til regelbaserte retningslinjer, sier Prudholm.
Det er her VMware er nå. Med selskapets siste produktutgaver blir serverne automatisk flyttet fra en maskin til en annen etter behov. Et regelbasert system sørger for å sette regler for hvilke servere som skal prioriteres og hvilke som eventuelt skal få begrenset med ressurser.
VMware DRS (Distributed Resource Scheduling) er en regelbasert tjeneste som tar seg av styringen av ressursene. Den gjør det blant annet mulig å sette av hvor mye prosessorkraft en virtuell server skal ha. Den kan for eksempel få tilgang til 5 gigahertz eller 500 megahertz, så håndterer systemet hvor den skal hente prosessorkraften fra.
– VMware DRS kan settes opp slik at to virtuelle maskiner aldri skal kjøre på samme fysiske maskin, eller at noen bestemte virtuelle maskiner skal dele en bestemt fysisk maskin, sier Prudholm.
Det kan for eksempel være interessant å la en virtuell maskin med Microsofts SMS server dele fysisk maskin med den virtuelle servere som holder orden på konfigurasjonsinformasjonen.
Systemet gjør det også mulig å dele opp serverne i grupper, slik at man kan tildele nødvendig adgangsnivå til de som skal ha det, uten å gi for mye tilgang til andre administratorer som ikke skal ha det.
– Dette åpner også for å ta betalt for hva brukere, kunder og avdelinger bruker av ressurser, sier Prudholm.
Dette er spesielt interessant for leverandører som lever av å selge tjenesteutsetting.
– Man administrerer ikke maskiner lengre, man administrerer resurser, for å komme opp på nødvendig SLA-nivå, sier Prudholm.
Selv om VMware har kommet et godt stykke lengre enn Microsoft på virtualisering, er ikke det nødvendigvis ensbetydende med at de vil klare å holde programvaregiganten på avstand. Mange IT-sjefer er skeptiske til å basere seg på et ekstra lag med programvare mellom maskinvaren og operativsystemet. Årelange erfaringer med ustabil programvare har gjort dem veldig konservative. Dessuten er mange skeptisk til om ytelsen blir dårligere med virtualisering.
Noe ytelse forsvinner bort når et operativsystem skal gjennom et ekstra lag, men VMware mener at det sjeldent er merkbart.
Det er også noen tilfeller der man kan oppleve bedre ytelse ved å kjøre servere virtuelt.
– Virtualisering kan gi I/O ytelse som blir bedre ved at I/O trafikken går kun fra minne til minne, sier Prudholm.
En annen fordel er at omstart går mye raskere.
– En ekstern reboot blir som å gjøre en fysisk oppstart, men det går mye raskere enn på en fysisk maskin. Fra omstart til pålogging går det gjerne ikke mer enn 30 sekunder, sier Prudholm.
Det er fordi maskinen slipper å stanse ned og så sparke i gang igjen fysiske enheter som vifter og harddisker.
Selv om det generelt sett er færre tvungne omstarter med dagens operativsystemer, er det fortsatt mange programmer som tvinger frem en omstart for å virke korrekt. Da er det en fordel å kutte ned så mye som mulig på tiden det tar å gjøre en omstart.
Selv om operativsystemet kjører på toppen av et virtuelt programvarelag, gir ikke det noe forsinkelse på prosesseringen utover at virtualiseringslaget bruker litt prosessorkraft.
– Vi emulerer ikke prosessoren. Alle applikasjonene eksekverer direkte på prosessoren. Der er det ingen overhead, men det gjør at vi ikke kan flytte fra AMD til Intel prosessorer, sier Prudholm.
Det er en problemstilling som kanskje ikke har vært så aktuelt for mange, men etter hvert som AMD har fått et bedre fotfeste i prosessormarkedet, kan det bli viktig å tenke på for de som er ansvarlig for bedriftens serverrom.
Selv om det i praksis er et lite problem, kan dette også teoretisk sett bli en utfordring hvis man har veldig stor variasjon i hva slags prosessorer man har i serverparken.
– Det kan være problem å gå fra en Intel prosessor til en annen Intel prosessor. Innenfor samme CPU-familie går det greit, sier Prudholm.
VMware sier imidlertid at i praksis er ikke dette noe problem.
En annen funksjon som VMware trekker frem som en fordel med deres virtuelle infrastruktur, er VMware HA (High Availability). Det er en funksjon som beskytter nettet mot nedetid som en konsekvens av at en fysisk server går ned. Tjenesten sørger for at tjenesten starter opp på en ny maskin, men med samme data.
– Godt nok for de fleste, fordi det er oppe så raskt. Mange kunder går bort fra cluster og velger VMware HA isteden, fordi det er enkelt og koster mye mindre, sier Prudholm.
Cluster-løsninger er som regel svært dyre, og de krever høy kompetanse hos dem som jobber med dem. Bedrifter som investerer i det, velger derfor som regel å begrense det til de aller mest kritiske serverfunksjonene.
– Hvis det er godt nok med nedetid på minutter istedenfor sekunder, så er VMware HA godt nok. Hvis ikke må du fortsatt ha cluster, sier Prudholm.
VMware mener at nesten alle servere bør flyttes over på en virtuell plattform, men det er noen unntak der kundene bør tenke seg litt om før de gjør det. Det gjelder servere med applikasjoner som kjører prosessoren på 100 prosent og servere som bruker spesiell maskinvare som VMware ikke har en virtuell emulering av. Det kan for eksempel være systemer som kjører faksløsninger med spesielle fakskort eller tilsvarende på alarmsystemer.
– Vi har mange kunder har valgt som strategi å virtualisere alt, sier Prudholm.
Han kan foreløpig ikke dra frem noen norske referansekunder på det, men sier at det er flere som vurderer å ta spranget. De som gjør det, angrer sjeldent, ifølge VMware.
– Vi har kunder i Norge som sier at de har redusert overtidsbruken med 50 prosent etter at de gikk virtuelt, sier Prudholm.
