Det mener James Love, direktøren i Consumer Project on Technology (CPT), i en pressemelding fra konferansen. CPT er en amerikansk organisasjon som arbeider for å ivareta forbrukernes rettigheter i forhold til ny teknologi.
Love mener åndsverk vil være den mest verdifulle varen i det neste århundret, og at regelverket for dette derfor er for viktig til å bli avgjort på en raskt sammenkalt konferanse i Geneve. Han viser til at byråkratene i løpet av den tre uker lange konferansen kan komme til å ratifisere et regelverk som ennå ikke har blitt praktisert i noe land.
- USA har ikke hatt noen offentlig høring av regelverket for opphavsrett til databaser. I Europa, hvor EU har laget et direktiv på dette regelverket, har ennå ikke noe land funnet en måte å gjennomføre direktivet på, som ikke samtidig fører til et sammenbrudd for landets informasjonsindustri, sier han.
_logo.svg.png){kind=logo}
CPT-direktøren mener at traktatutakastene som ble lagt fram tidligere denne uken er så dårlige at det må stilles spørsmålstegn ved kompetansen til de som står bak utkastene.
- Traktatens tidligste utkast inneholdt forslag som var så ekstreme at de ville gjort bruk av datamaskiner ulovlig i seg selv. Disse forslagene viser at delegatene til konferansen mangler forståelse for den teknologien de er bedt om å regulere. Ingen som vet noe om hvordan Internett fungerer, ville foreslått de begrensninger på midlertidige cache-kopier som traktatutakastene inneholdt.
Ifølge Love vil traktatutakastene, dersom de blir vedtatt, innføre opphavsrett til faktaopplysninger og annen informasjon som idag regnes som offentlig. Dette vil kunne gjøre alminnelig nyhetsformidling umulig på Internett. For eksempel vil børser få opphavsrett til aksjekurser og fotballklubber eie sportsresultatene, hevder han.
- Traktatutakastene slik de er idag, vil være en katastrofe for nyhetsformidlere og for alle andre som driver med faktainnsamling. Dersom utkastene vedtas, ville avisene trenge lisens for å kunne gjengi kampfakta fra fotballkamper.
Han mener det eksisterende lovverket i de fleste land er godt nok til å kunne omfatte de problemstillinger som informasjonsteknologien reiser, og at dette er et langt bedre rammeverk enn de uprøvde og ubalanserte traktattekstene som så langt er lagt fram under WIPO-konferansen.
- Arrangørene av konferansen fører bevisst folk bak lyset ved å hevde at kopiering av opphavsrettslig materiale er tillatt på Internett idag. Dette er ikke sant. Dagens lovgivning gjøres gjennom rettsapparatet gjeldende for stadig flere områder på Internett, og disse sakene prøves gjennom normale rettsprinsipper. Traktattekstene som er lagt fram under denne konferansen er ikke laget for å gjøre dagens regelverk gjeldende også for Internett. De er laget for å endre dette regelverket, og for å skape et veldig restriktivt regelverk for bruk av informasjon, sier han.
For å understreke hykleriet, forteller han at arrangørene har kopiert opp nyhetsartikler om konferansen fra flere amerikanske aviser. Disse kopiene har så blitt delt ut på den samme konferansen som vil gjøre slik kopiering ulovlig på Internett.
- Tusenvis av personer kopierer hver dag opp tegneseriestriper og henger disse opp på kontorveggene eller for å å bruke dem i presentasjoner. Men når en håndfull mennesker legger ut de samme stripene på hjemmesidene sidene, blir det plutselig brukt som et tegn på at Internett må reguleres. Internett har ikke gjort det noe lettere å kopiere opphavsrettslige verk, det blir gjort hver dag også utenfor nettet. Forskjellen er bare at nettet gjør det mye lettere å overvåke slik bruk. Det som er viktig, er å hindre urettmessig bruk av åndsverk, og det kan gjøres med det gjeldende regelverk.
Han mener også at traktatutkastene reiser viktige demokratiske spørsmål.
- Ønsker vi virkelig å leve i en verden der regjeringer fra USA til Burma vil kunne insistere på å kunne spore hvem som mottar, videresender og deler informasjon med hvem?, spør han.
