Tim Berners-Lee og kollega Robert Cailliau ved det sveitsiske forskningssenteret European Laboratory for Particle Physics/Centre européen de recherches nucléaires (CERN), presenterte sitt nye hypertekst-system som gjorde det mulig å dele informasjon, uansett språkdrakt eller form, over hele verden.
I 1991 forsøkte de to forskerne å selge inn ideen til sine oppdragsgivere ved CERN, men det var ikke før planene dukket opp på den alternative diskusjonsgruppen alt.hypertext at man begynte å ane konturene av betydningen til de tre W-ene, WWW, en forkortelse for world wide web.
I et intervju med den britiske nettavisen silicon.com forteller Cailliau om hvordan tidligbrukerne av Internett åpenbart mente at de styrte verden, og de hadde til dels et merkelig syn på hvordan det skulle gjøres …
Mange misforsto Berners-Lee og Cailliaus oppfinnelse og kritiserte dem for å ha laget "yet another mark-up language", mens andre etterlyste utviklingen av en uavhengig nettleser slik at duoens spesifikasjoner faktisk var korrekte.
I intervjuet med silicon.com sier Cailliaus at det han husker best fra 1991 var kampen de måtte kjempe for å overbevise folk om at tanken om WWW faktisk kunne lykkes.
- Det var svært vanskelig å spre det positive budskap. Du må ha en knagg i folks hoder å henge ideen din på, men de færreste hadde jo noen forestilling om et virkelig globalt system.
I 1999 mottok Tim Berners-Lee en global entreprenørpris for arbeidet med utviklingen av www.
Berners-Lee måtte forsere flere hindre på veien før han kunne sette i gang sitt arbeid som kulminerte i opprettelse av W3C, også kjent som World Wide Web Consortium.
Dagens teknologisjef i Opera Software, Håkon Wium Lie, samarbeidet i lengre tid med Berners-Lee på CERN og står for et betydelig norsk bidrag til W3C i form av spesifiseringen av såkalte overlappende stilsett (CSS eller "cascading style sheets").
Berners-Lee utviklet den første nettleseren allerede i 1989, årstallet som av de fleste i dag betraktes som starten på World Wide Web. Men to ganger fikk han tommelen ned for web-idéen i CERN. Senterets ledelse lot seg til slutt overbevise av en praktisk øvelse: Berners-Lee laget en hyperlenket webutgave av CERNs interne telefonbok med 10.000 navn.
Så for deg som gikk glipp av verdensvevens forrige tiårsjubileum, nå har du atter sjansen...