Både pasienter og leger flest ønsker fysiske møter, viser en omfattende undersøkelse av bruk og holdninger til digitale helsetjenester.

I sin nye, årlige undersøkelse om innbyggernes bruk, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester har Helsedirektoratet fått opplyst at andelen som er i kontakt med helsevesenet digitalt, stagnerte fra 2022 til 2023.

I alt 57 prosent av innbyggerne var i digital kontakt med helsevesenet i fjor. Dette er det samme som i 2022, men opp fra 33 prosent i 2019, og det er erfaringen fra koronapandemien som tillegges størst betydning i økningen.

Undersøkelsen viser imidlertid at over halvparten av dem som hadde digital kontakt med fastlege eller andre deler av helsevesenet, hadde det tre eller flere ganger.

Terskelen senkes

– Dette kan tyde på lavere terskel for å benytte digitale helsetjenester igjen når man først har fått erfaring med dem, skriver Helsedirektoratet i konklusjonen fra undersøkelsen.

Når undersøkelsen sammenholdes med den tilsvarende for ansatte i helsevesenet, Helsepersonellundersøkelsen om e-helse for 2023, vises det at et flertall fremdeles setter det fysiske møtet mellom pasient og helsepersonell høyest.

– Flertallet av innbyggerne foretrekker å møte fastlege/privat allmennlege fysisk (67 prosent), og majoriteten av helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon som pasientkontakt (81 prosent), står det i rapporten.

Skal ikke erstatte

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier til NTB at digitale verktøy i helsetjenesten ikke er ment å erstatte møtet mellom pasient og fagfolk, men å øke brukervennligheten og være et viktig supplement.

– Det kliniske blikket og hva fagfolkene mener skal til for å få gode konsultasjoner – ingenting kan erstatte det, sier Kjerkol til NTB.

Hun er tilfreds med at flere i Norge tar i bruk digitale helsetjenester, og at mange av dem som bruker dem, sier de er fornøyde.

– Undersøkelsen viser at innbyggerne ønsker flere digitale tjenester Den viser at brukerne er positive til digitalisering, og at de ønsker bedre informasjon om egen helseinformasjon, sier Kjerkol.

Prøvesvar

Av de mest brukte ordningene, er muligheten for å få fornyet resept. Den bruker seks av ti, viser undersøkelsen som er foretatt av Kantar Public. Fire av ti som bruker digitale løsninger, ser, bestiller eller endrer time hos legen, og tre av ti benytter muligheten for å lese eller svare på brev og meldinger.

–Det er en ny løsning på vei som skal prøves ut når det gjelder prøvesvar, som skal sikre tilgang til laboratorie- og radiologisvar. Systemene til kommunene og fastlegene skal bli bedre, sier Kjerkol.

Hun legger til at av en pott på 56,7 millioner kroner til å utvikle nye løsninger er det kommet inn søknader for mer enn det seksdobbelte. Helseteknologiordninga er på totalt 150 millioner kroner, og de resterende midlene går til andre ehelse-prosjekter.

– De som får tilslag på disse midlene, kommer til å bidra med veldig gode prosjekter, sier helseministeren.

Helseplattformen

I alt er det satt av 1,25 milliarder kroner i årets budsjett til digital samhandling, i all hovedsak om gjennomgående løsninger for e-helse. Kjerkol er fra Stjørdal og godt kjent med utfordringene Helse Midt-Norge har hatt, og har, med innføringen av den samkjørte journalløsningen Helseplattformen.

Nylig ble det vedtatt at også sykehusene i Møre og Romsdal skulle begynne å bruke Helseplattformen. Det har vakt almen misnøye og ble onsdag tatt opp av Frp-leder Sylvi Listhaug i spørretimen. Kjerkol forsvarer imidlertid innføringen og fremhever brukervennligheten den tilbyr pasientene som bruker systemet.

– For meg som bruker av appen HelsaMi gir den meg et godt brukergrensesnitt med informasjon, selv om fagfolkene kanskje ikke opplever den samme brukervennligheten, sier Kjerkol.