Microsoft rapporterer at selskapet alene håndterer 600 millioner cyberangrep hver dag, ifølge deres Digital Defense Report 2024. Angrepene varierer fra ransomware til phishing og identitetstyveri. Både statssponsede hackere og cyberkriminelle står bak angrepene, som stadig blir mer sofistikerte. Microsoft håndterer enorme mengder trusler ved hjelp av 34.000 sikkerhetsingeniører, men selv med økt innsats sliter selskapet med å holde tritt med trusselnivået.

Kilde: Cybernews

Snart fylles innbokser, plakater og postkasser med tilbud fra black week. KI kan gjøre det vanskelig å skille ekte reklamekampanjer med svindel, advarer Frende.

I motsetning til tidligere, er ikke skrivefeil og dårlig språk lenger et kjennetegn på falske kampanjer, tekstmeldinger og nettsider, siden innholdet i dem kan skrives av kunstig intelligens med perfekte norske tekster, skriver Frende Forsikring i en pressemelding.

– Tiden da skrivefeil avslørte bandittene, er forbi, sier sikkerhetsspesialist i selskapet Torgeir Pettersen.

De oppfordrer derfor alle til å sjekke at alle tilbud, som det vil florere av i tilbudsuken «black week», er ekte.

Et råd er å gå inn på nettsidene som en tilbudskampanje refererer til. Er ikke tilbudene der, burde man styre unna, advarer Frende, som også oppfordrer til varsomhet rundt nettsider.

Nettbutikker som har domener som slutter på «.shop», «.store» eller «.online», er nemlig også tegn på svindel, sier de. Det samme er manglende kontaktinfo og dårlige omtaler på google, legger de til.

De ber også folk være varsom på falske sms-er. I en slik kan det for eksempel hevdes at du må logge inn for å endre et leveringstidspunkt på en pakke som ikke ble levert.

– Får du en slik nå under Black Week er det lurt å styre unna. Ikke klikk, anbefaler Pettersen, som heller anbefaler å bruke pakkeleverandørers egne apper for pakkesporing.

Den finsk-amerikanske leverandøren av telekom-utstyr, Nokia, forteller at de har fått en multimilliard-kontrakt – i dollar – med den indiske mobiloperatøren Bharti Airtel. Kontrakten handler om at Nokia over flere år skal levere 4G- og 5G-utstyr i en rekke indiske byer og stater.

Nokia vil levere sin 5G Airscale-portefølje, som inneholder basestasjoner, baseband-enheter og siste generasjons massive mimo-radioer. Alt sammen drevet av en energieffektiv system-på-brikke-teknologi kalt Reefshark. Selskapet skal også levere utstyr for (kunstig) intelligent overvåkning og styring. Nøyaktig hvor mange milliarder avtalen koster, sier ikke pressemeldingen fra Nokia noe om. 

Det har vært knyttet stor spenning til skjebnen til Nvidias nyeste mikrobrikke, navngitt Blackwell. Rykter skal ha det til at den har skapt overoppheting når den monteres i Nvidias servere. Dette skal være grunnen til flere måneders utsettelser på leveransene, skriver Wired.

Nå mener flere analytikere å vite at problemene er løst. Nvidia-sjef Jensen Huang sier da også at Blackwell-produksjonen går for fullt og at de viktigste kundene, Microsoft og OpenAI allerede har mottatt de nye brikkene.

Svenske Telavox har brukt Telias mobilnett trofast siden 2010. Nå konkurranseutsettes operatøren med en ny MVNO-avtale med Telenor. Det betyr at Telavox-kundene kan velge mellom Telenor- eller Telia-dekning.

– Vi jobber allerede med flere operatører på det danske markedet. Derfor har vi nå lagt til Telenors nett i vårt produkt her i Sverige, sier Viktor Sandgren, leder for bedriftsmarkedet i Telavox til Telekomnyheterna.

Mer enn tre milliarder koordinater fra mobiltelefoner er samlet av en USA-basert datamegler. Disse dataene sies å vise detaljert bevegelsene til amerikanske soldater og spioner i Tyskland.

Wired skriver at Pentagon har ingen virkemidler til å stoppe salget, som blant annet skal vise soldater og spioner på både kjernefysiske anlegg og i bordeller.

USAs justisdepartement ber en dommer tvinge Google-eier Alphabet til å selge nettleseren Chrome for å skape mer konkurranse.

Justisdepartementet tok sin beslutning om å bryte opp Googles monopol etter at en dommer tidligere i år fant at Google står for 90 prosent av alle søk på nettet og derfor har bygd opp et ulovlig monopol.

I rettspapirene som ble levert til domstolen onsdag kveld, krever departementet også at Google pålegges restriksjoner for å hindre at Android-programvaren i Googles mobiltelefoner favoriserer Chrome.

– Googles ulovlige framferd har fratatt konkurrenter ikke bare viktige distribusjonskanaler, men også partnere som ellers kunne åpne disse markedene for andre på nye og innovative måter, heter det i rettspapirene.

Kravet til justisdepartementet er en presisering av tidligere forslag for å få slutt på Googles monopol. Google selv mente forslagene ville skade amerikanske forbrukere og næringer og gjøre USA mindre konkurransedyktig på KI-fronten.

Departementet krever også at Google skal nektes å ha nye nettlesere i fem år, og varsler at de kan tvinges til å selge operativsystemet Android om det ikke lykkes å gjenopprette konkurransen på andre måter.

Departementet vil også stoppe Googles avtaler om å betale milliarder av dollar til Apple og andre mobilprodusenter for at Chrome skal være standard-nettleser på deres mobiler og nettbrett.

Justisdepartementets initiativ viser hvor alvorlig Biden-administrasjonen ser på Googles monopol. Men retten tar ikke stilling til saken før i april, og Donald Trumps påtroppende administrasjon kan komme til å se mindre strengt på problematikken.

Den amerikanske databrikkeprodusenten Nvidia endte i tredje kvartal med et overskudd på 19 milliarder dollar, rundt 210 milliarder kroner.

Selskapet omsatte for 35,1 milliarder dollar, noe som oversteg analytikernes forventning om en omsetning på 33,2 milliarder dollar.

Nvidia produserer databrikker til bruk i grafikkort og utvikling av kunstig intelligens og regnes i dag som verdens mest verdifulle selskap.

Børsverdien på selskapet er på rundt 3600 milliarder dollar, nærmere 40.000 milliarder kroner, tilsvarende drøyt to norske oljefond.

Oljefondet eide i sommer for øvrig 1,17 prosent av Nvidia, og eierposten er nå verdt godt over 450 milliarder kroner.

Kursen på Nvidia-aksjen har steget med rundt 200 prosent bare siden nyttår.

En 32 år gammel bilist fra Bergen måtte ut med 15.000 kroner etter å ha sjekket en tekstmelding mens han satt i bilkø.

Motoren på bilen var slått av da mannen sjekket tekstmeldingen, da han sto i kø på Danmarks plass i Bergen. Det hjalp lite.

Han hadde stått i ro i flere minutter da han ble oppmerksom på og sjekket en tekstmelding han hadde fått på mobilen. Kort etter ble han stanset av en politibetjent som hadde observert handlingen via kikkert. 32-åringen fikk en bot på 12.000 kroner, men nektet å vedta boten, ifølge Bergensavisen.

Dermed kom saken opp for Hordaland tingrett, som bestemte at mannen måtte betale boten, i tillegg til sakskostnader på 3.000 kroner.

Høyesterett har tidligere slått fast at bruk av håndholdt mobiltelefon, selv om bilen står i ro på rødt lys, er definert som bruk «under kjøring».

Justis- og beredskapsdepartementet sender onsdag på høring forslag til endringer i flere lover, som skal sikre at politiet og PST kan bruke opplysninger de allerede behandler til å teste og utvikle informasjonssystemer.

Politiet har behov for å bruke reelle opplysninger til å teste og utvikle eksisterende og nye informasjonssystemer, inkludert systemer som bruker kunstig intelligens.

De nye reglene som foreslås i dag er nødvendige for å kunne utnytte mulighetene ny teknologi åpner for, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.

Forslagene innebærer at opplysninger politiet allerede har lov til å behandle, også kan brukes til testing og utvikling av informasjonssystemer, skriver departementet.

Regjeringen foreslo i desember 2022 en ny bestemmelse i politiregisterloven som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere større mengder åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål.

Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i april 2023, men har ikke trådt i kraft, i påvente av nødvendige forskriftsendringer. Forslaget gir blant annet regler om tilgang, sporing, merking, notoritet ved beslutninger om utsatt sletting og hvordan sletting skal skje.

Kina sier de ikke kjenner til at skadene på to kommunikasjonskabler kan være knyttet til et kinesisk skip. Det danske forsvaret holder oppsyn med skipet.

Uttalelsen kom som svar på spørsmål fra Financial Times om det kinesiske skipet Yi Peng 3, som seilte nær de undersjøiske kablene da de ble skadet.

– Kina har alltid oppfylt sine forpliktelser og krever at landets skip holder seg strengt til maritim lov, sier talsperson Lin Jian i det kinesiske utenriksdepartementet. Han legger til at Kina legger stor vekt på å beskytte undersjøisk infrastruktur.

Kinas kommentar kommer to dager etter at myndighetene i de berørte landene meldte om skader på en undersjøisk kabel mellom Finland og Tyskland og en annen mellom Sverige og Litauen.

Onsdag opplyser det danske forsvaret på X at de er til stede i Kattegat, i området der det kinesiske skipet befinner seg, men at de ikke har noen ytterligere kommentarer.

Tyskland bistår

Samme dag sier innenriksdepartementet i Tyskland at deres politi bistår Sverige og Finland i etterforskningen av ødeleggelsen av de to kablene.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sa tirsdag at han tror sabotasje ligger bak skaden på kablene.

– Ingen tror at disse kablene ble kuttet ved et uhell, sa Pistorius på vei inn til et forsvarsministermøte i Brussel.

– Tar dette veldig alvorlig

Onsdag åpner også Sveriges statsminister Ulf Kristersson for at det kan være snakk om sabotasje.

– Vi tar høyde for at dette meget vel kan være bevisst sabotasje, men det er ikke noe vi vet ennå, sier han og legger til at han ikke ønsker å spekulere.

– Vi lever jo i en tid der man må ta enhver slik risiko svært alvorlig. Vi har sett tidligere sabotasje, så vi tar dette veldig alvorlig.

Kristersson sier samtidig at ødeleggelse av telekommunikasjon og andre typer kabler er en effektiv måte å lamslå deler av samfunnet på.

Kreml: – Latterlig

Tidligere på dagen sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at anklager om mulig russisk sabotasje var «latterlige».

– Det er ganske absurd at man uten grunn fortsetter å anklage Russland for alt mulig. Det er latterlig i kontekst av uteblitte reaksjoner på ukrainske sabotasjeaktiviteter i Østersjøen, sier den russiske regjeringens talsperson.