Amerikaneres panikk for et Tiktok-forbud førte til storstilt nedlastning av en annen kinesisk-eid app – Xiaohongshu – eller Lille Røde Bok.

I april i fjor ble det vedtatt en lov som innebærer at det sosiale mediet Tiktok skulle bli forbudt i USA fra 19. januar 2025. Forbudet blir kun stanset dersom selskapet fullstendig kuttet båndene til den kinesiske eieren.

Tiktok eies av Bytedance, og USA har anklaget Tiktok for å ha spionert på 170 millioner amerikanske brukerne og samlet inn informasjon om dem. Anklager som Bytedance konsekvent har avvist.

I dagene som ledet opp til forbudet, gikk svært mange amerikanere over til den kinesisk-eide appen Xiaohongshu, kalt Redbok eller Den lille røde bok. Det livsstilsrettede Instagram-Pinterest-alternativet gikk til topps blant nedlastinger på appstore.

Flere Tiktok-flyktninger, som de kaller seg selv, sier at de lastet ned Den lille røde bok som en protest mot Tiktok-forbudet. Emneknaggen «tiktokrefugee» hadde mer enn 290 millioner visninger denne uka.

Utsatte forbud

Nyinnsatte president Donald Trump har imidlertid utsatt stengingen av Tiktok. Mandag signerte han en presidentordre som pålegger USAs justisdepartement om å ikke håndheve forbudet de neste 75 dagene.

Men hva er så Xiaohongshu?

Plattformen ble lansert i Shanghai i 2013 av Charlwin Mao og Miranda Qu.

Xiaohongshu oversettes altså bokstavelig til Lille Røde Bok, og selv om mange knytter den til den kinesiske kommunistlederen Mao Zedongs røde bok med sitater, er navnet angivelig ikke en referanse til denne.

I et intervju med forskningsbyrået Shensixing forteller Charlwin Mao at han ser på tiden sin i konsulentfirmaet Bain & Company og i Stanford Business School som «to store milepæler» i livet sitt.

– Deres primære fargetema er rødt, så vi bestemte oss for å kalle appen vår 'Lille Røde Bok'.

Kinesisk marked

Inntil nylig var Xiaohongshu hovedsakelig populært blant kinesisktalende brukere – flertallet av dem er unge kvinner i urbane områder, ifølge dataanalyseplattformen Qiangua. Dette i motsetning til andre kinesiske plattformer som Weibo, som tiltrekker seg et bredere publikum.

Utenfor Fastlands-Kina har Xiaohongshu fått fotfeste hos kinesere bosatt i Malaysia, Singapore og Taiwan. Xiaohongshu opplyser at de hadde 300 millioner månedlige aktive brukere ved utgangen av 2023.

I motsetning til TikToks mer kjente søsterapper Douyin eller Weibo har Xiaohongshu et langt mer apolitisk innhold som livsstil, reise, skjønnhet og mat.

Xiaohongshus «Utforsk»-side ligner TikToks «For deg»-side – filtrert av en algoritme som foreslår innhold basert på brukernes interesser og interaksjoner på plattformene.

Lille Røde Bok er også en online markedsplass, på lik linje med Tiktok Shop, hvor brukere kan kjøpe varer direkte, deriblant klær og sminke.

Mindre sensur

Sensuren er mindre enn på mange andre plattformer. Brukerne kan blant annet finne innlegg om LHBTQ-temaer og diskusjoner og andre emner som ofte anses som sensitive i Kina.

Xiaohongshu har også mulighet for «sjekk-inn»-turisme, hvor reisende kan planlegge reiseruter til trendy steder, spesielt egnet for å ta bilder for sosiale medier.

Og lik Instagram og Tiktok har plattformen også blitt et sted for influensere.

Språkbarriere

Xiaohongshu som i dag altså hovedsakelig er kinesiskdrevet, har en stor utfordring med å beholde sine nye amerikanske brukere.

Eksperter nyhetsbyrået AFP har snakket med, peker blant annet på en stor språkbarriere. Appen er stort sett på kinesisk og har ingen automatiske oversettelsesverktøy.

Plattformen har også hittil først og fremst skreddersydd innhold for kinesere og det kinesiske markedet.

I offentlige gruppechatter på plattformen har nye amerikanske brukere bedt om oversettelser av slanguttrykk, samt nøkkelord for å søke etter innhold de ønsket.

Eksperter mener derfor at mye tyder på at tilstrømningen av amerikanske brukere til Den lille røde bok er utslag av en mer kortsiktig reaksjon – enn at det er snakk om en langsiktig trend.

Google har fjernet et løfte om at selskapet ikke skal bruke kunstig intelligens til utvikling av våpen- og overvåkingsteknologi som kan forårsake skade.

Selskapet har endret på formuleringene i retningslinjene om Googles utvikling og bruk av KI og fjernet løftet sitt om å ikke utvikle teknologi «som forårsaker eller sannsynligvis vil forårsake skade».

I løftet het det også at Google ikke ville gjøre forsøk på å bruke KI til våpenformål eller KI «som samler inn eller bruker informasjon til overvåking i strid med internasjonalt aksepterte normer».

Den nye retningslinjen inneholder nå i stedet et avsnitt om «ansvarlig utvikling og anvendelse» og hvor det heter at Google skal innføre «passende mekanismer for menneskelig tilsyn, aktsomhetsvurderinger og tilbakemeldingsmekanismer tilpasset brukernes mål, samfunnsansvar og allment aksepterte prinsipper i folkeretten og menneskerettighetene».

I et blogginnlegg kommenterer Googles senior-visepresident James Manyika og Demis Hassabis, som leder Googles KI-laboratorium DeepMind, at selskapet hadde behov for å oppdatere KI-retningslinjene som først ble publisert i 2018. KI har utviklet seg raskt siden den gang og blitt like utbredt som mobiltelefoner og internett, argumenterer de.

Universiteter, forskningssentre, bedrifter og tungregnesentre i 20 land skal samarbeide om kunstig intelligens i prosjektet «Open Euro LLM». Dette er et svar på dominansen innen kunstig intelligens, egentlig store språkmodeller, fra USA og Kina. Prosjektet er støttet av EU-kommisjonen under «Digital Europe»-programmet.

Konsortiet vil bli koordinert av Jan Hajič, ved Charles universitet i Tsjekkia og Peter Sarlin ved AMD Silo AI i Finland. Målet er å bygge en familie av multispråklige store språkmodeller for kommersiell, industriell og offentlig bruk. Prosjektet baserer seg på åpen kildekode og er ment å styrke europeiske selskaper i den globale konkurransen.

På lista over deltakere finner vi ett norsk bidrag: Universitetet i Oslo. (hf)

Telenor Groups datterselskap i Bangladesh, Grameenphone, hadde inntekter på 3,8 milliarder kroner i fjerde kvartal 2024. Ebitda før andre poster endte på 2,2 milliarder kroner og driftsresultatet på 1,2 milliarder kroner.  Sett i forhold til fjerde kvartal 2023 gikk inntektene ned 7,0 prosent. Ebitda gikk ned 13,5 prosent.

Selskapet mistet netto 300.000 abonnenter i fjerde kvartal. I løpet av 2024 har Grameenphone økt antallet mobilkunder med 2,3 millioner. Ved årsskiftet har dermed Grameenphone ca. 84,3 millioner mobilabonnenter. Telenor eier 55,8 prosent av aksjene i Grameenphone. (hf)

Ørsta kommune melder på sitt nettsted at arbeidet med å fjerne Telenors kobberkabler nå starter. BN Entreprenør har fått oppdraget og vil sanere stolper og kabelstrekk i utvalgte områder i perioden februar til desember i år.

Stolper med strømførende kabler er det strømselskapet som eier. I disse traseene er det bare Telenors kobberkabel som skal fjernes. Det samme gjelder i stolper der det er – eller er planlagt – montering av fiber, skriver Møre-Nytt. (hf)

Regjeringa vil øke batterikapasiteten på basestasjoner til tre døgn for å unngå at mobil- og nødnettet faller helt sammen ved langvarige strømbrudd.

Det bekreftet digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til Trønder-Avisa, under et besøk hos NTE mandag.

– Ved små og kortvarige utfall er det bra å ha en batterikapasitet på to til fire timer, men vi trenger å øke batterikapasiteten til tre døgn med reservestrøm. Regjeringa ser på tiltak for å få dette til gjennom forsterka ekom (elektronisk kommunikasjon), sier Tung. I Nord-Trøndelag er det kun to kommuner som har forsterket ekom, Lierne og Nærøysund. (hf)

Luster kommunestyre valgte å avvise en av de aller siste fiberutbyggingene i kommunen før dekningen er komplett. – En kjedelig og litt merkelig beslutning, mener lederen i Sognenett, Ole Petter Hatlevoll, som skulle bygge ut prosjektet, skriver Telecom Revy.

Noen dager tidligere hadde formannskapet anbefalt prosjektet, men kommunestyret sa nei. Fiberdekningen i Luster er på 98,45 prosent. Striden står altså om 1,55 prosent av husstandene, altså rundt 45 boliger. (hf)

Iphone 15 var den mest solgte smartmobilen i 2024. Ifølge analytikerne hos Canalys er det andre året på rad med Apple på topp. Etter to år med nedgang i salg av smartmobiler totalt sett økte salget igjen i 2024, med sju prosent. Antallet solgte smartmobiler i fjor var på 1,2 milliarder. Apple og Samsung stod for 18 prosent av dette. Apple sendte ut 225,9 millioner smartmobiler i 2024 og Samsung 222,9 millioner. Neste på lista er Xiaomi, Transsion og Oppo.

Apple toppet lista over ledende smartmobil-leverandører i 2024, men et forbud mot Apple Intelligence i Kina og forbud mot Iphone 16 i Indonesia er blant fartshumpene som selskapet møter i 2025, skriver Light Reading.

Alphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.

Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.

I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.

Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).

– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.

Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.

– Dataforordningen (Data Act) skal skape et rettferdig datamarked og gi forbrukere bedre kontroll over data fra utstyr som er koblet på nett. I tillegg blir det enklere å bytte leverandør av skytjenester, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en melding.

Regelverket trer i kraft i EU den 12. september 2025 og innebærer blant annet at skytjenesteleverandører skal sikre effektivt bytte av leverandør, mer åpenhet i overføringsprosesser og fjerning av byttekostnader. Dette er viktig for å sikre effektiv konkurranse i markedet for skytjenester. 

– For å styrke dataøkonomien i Norge og sikre et rettferdig marked, må myndighetene så tidlig som mulig veilede om hvordan regelverket skal forstås og håndtere mulige overlapp med andre nasjonale regler, sier Jan Gerhard Rødal, seniorrådgiver i Nkom. 

Myndighetene i Australia har lagt ned forbud mot å installere den kinesiske språkmodellen Deepseek på deres enheter. De er bekymret for sikkerhetsrisikoen knyttet til programvarer og tjenester fra Deepseek.

Innenriksminister Tony Burke sier Deepseek representerer en uakseptabel risiko mot myndighetenes teknologi. Forbudet skal beskytte Australias nasjonale sikkerhet og nasjonale interesser, skriver Reuters.