USA har ifølge CNN registrert mer russisk, militær aktivitet i nærheten av viktige undersjøiske kabler. Det er ikke navngitte tjenestepersoner i USA som forteller dette til CNN. De frykter at dette gjør det mer sannsynlig at russiske operatører vil utføre sabotasjeoperasjoner mot kritiske knutepunkter i global kommunikasjonsinfrastruktur.

I CNN-artikkelen pekes det blant annet på økt oppbygging av Generaldirektoratet for dyphavsforskning (forkortet GUGI på russisk), som er underlagt Forsvarsdepartementet i Russland. Det antas at direktoratet har betydelige kapasiteter for avlytting og sabotasje av sjøfiberkabler.

Også den nordiske dokumentaren Skyggekrigen, om hvordan driver etterretning i Norden, blir nevnt i CNN-artikkelen.

Snart fylles innbokser, plakater og postkasser med tilbud fra black week. KI kan gjøre det vanskelig å skille ekte reklamekampanjer med svindel, advarer Frende.

I motsetning til tidligere, er ikke skrivefeil og dårlig språk lenger et kjennetegn på falske kampanjer, tekstmeldinger og nettsider, siden innholdet i dem kan skrives av kunstig intelligens med perfekte norske tekster, skriver Frende Forsikring i en pressemelding.

– Tiden da skrivefeil avslørte bandittene, er forbi, sier sikkerhetsspesialist i selskapet Torgeir Pettersen.

De oppfordrer derfor alle til å sjekke at alle tilbud, som det vil florere av i tilbudsuken «black week», er ekte.

Et råd er å gå inn på nettsidene som en tilbudskampanje refererer til. Er ikke tilbudene der, burde man styre unna, advarer Frende, som også oppfordrer til varsomhet rundt nettsider.

Nettbutikker som har domener som slutter på «.shop», «.store» eller «.online», er nemlig også tegn på svindel, sier de. Det samme er manglende kontaktinfo og dårlige omtaler på google, legger de til.

De ber også folk være varsom på falske sms-er. I en slik kan det for eksempel hevdes at du må logge inn for å endre et leveringstidspunkt på en pakke som ikke ble levert.

– Får du en slik nå under Black Week er det lurt å styre unna. Ikke klikk, anbefaler Pettersen, som heller anbefaler å bruke pakkeleverandørers egne apper for pakkesporing.

Regjeringen «oppdaterer» årets statsbudsjett og foreslår 2 milliarder kroner mer til sykehusene. Blant annet spytter de mer penger inn i Helseplattformen.

Pengene kommer i den såkalte nysalderingen av statsbudsjettet, som snart legges fram. Dette er en oppdatering av budsjettet som kommer hvert år.

Regjeringen foreslår å gi 1,6 milliarder kroner som en engangsbevilgning for å styrke økonomien i alle helseforetakene, opplyser Helsedepartementet til NTB.

* I tillegg får Helse nord 200 millioner kroner ekstra knyttet til sikkerhetspsykiatri.

* Helse Midt-Norge får også 200 millioner kroner knyttet til sitt arbeid «med å legge til rette for økt brukervennlighet og økt effektivitet i Helseplattformen», det nye digitale journalsystemet som har fått mye kritikk.

Skal bidra til kortere ventetider

Helseministeren regner med at pengene blant annet vil gå til å få ventetidene videre nedover.

I forrige uke kom det tall som viser at 17.000 færre venter på helsehjelp enn i fjor, men at ventetiden har gått opp på enkelte områder.

– Folk i Norge skal få helsehjelp, av høy kvalitet, når de trenger det. Vi foreslår å styrke sykehusene med 2 milliarder kroner i nysalderingen, slik at de kan fortsette arbeidet med å få ned ventetidene og samtidig videreføre investeringsplanene sine, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Han viser til at det har gått dårligere med økonomien til helseforetakene i år enn forventet. Dette forklarer han blant annet med at kostnadsveksten på flere områder har vært høyere enn antatt.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er opptatt av at sykehusene skal sikre helseberedskapen i hele landet.

– Regjeringen er opptatt av at vi skal ha en sterk velferdsstat. Derfor er jeg glad for at vi prioriterer å styrke sykehusenes økonomi i nysalderingen, slik at kostnadsveksten ikke går på bekostning av tilbudet, sier hun.

Mer penger til kommunene

Nysalderingen av statsbudsjettet kommer hvert år rundt månedsskiftet til desember. Det er en oppdatering av statsbudsjettet, i tråd med hvordan pengebruken og inntektene har vært så langt i år.

Noen av anslagene har bommet litt, og dermed blir det frigjort midler på noen felt, mens andre felt trenger mer penger.

Tidligere har allerede regjeringen lovet 5 milliarder kroner mer til kommunene i nysalderingen av årets budsjett.

Det er ikke kjent hvilke på områder det vil bli brukt mindre penger enn planlagt i år.

Regjeringens nysalderte budsjett er foreløpig bare et forslag, og det må ha støtte fra SV for å få flertall i Stortinget. Det kan dermed komme endringer i forhandlingene med SV før det blir endelig vedtatt.

Den finsk-amerikanske leverandøren av telekom-utstyr, Nokia, forteller at de har fått en multimilliard-kontrakt – i dollar – med den indiske mobiloperatøren Bharti Airtel. Kontrakten handler om at Nokia over flere år skal levere 4G- og 5G-utstyr i en rekke indiske byer og stater.

Nokia vil levere sin 5G Airscale-portefølje, som inneholder basestasjoner, baseband-enheter og siste generasjons massive mimo-radioer. Alt sammen drevet av en energieffektiv system-på-brikke-teknologi kalt Reefshark. Selskapet skal også levere utstyr for (kunstig) intelligent overvåkning og styring. Nøyaktig hvor mange milliarder avtalen koster, sier ikke pressemeldingen fra Nokia noe om. 

Det har vært knyttet stor spenning til skjebnen til Nvidias nyeste mikrobrikke, navngitt Blackwell. Rykter skal ha det til at den har skapt overoppheting når den monteres i Nvidias servere. Dette skal være grunnen til flere måneders utsettelser på leveransene, skriver Wired.

Nå mener flere analytikere å vite at problemene er løst. Nvidia-sjef Jensen Huang sier da også at Blackwell-produksjonen går for fullt og at de viktigste kundene, Microsoft og OpenAI allerede har mottatt de nye brikkene.

Svenske Telavox har brukt Telias mobilnett trofast siden 2010. Nå konkurranseutsettes operatøren med en ny MVNO-avtale med Telenor. Det betyr at Telavox-kundene kan velge mellom Telenor- eller Telia-dekning.

– Vi jobber allerede med flere operatører på det danske markedet. Derfor har vi nå lagt til Telenors nett i vårt produkt her i Sverige, sier Viktor Sandgren, leder for bedriftsmarkedet i Telavox til Telekomnyheterna.

Mer enn tre milliarder koordinater fra mobiltelefoner er samlet av en USA-basert datamegler. Disse dataene sies å vise detaljert bevegelsene til amerikanske soldater og spioner i Tyskland.

Wired skriver at Pentagon har ingen virkemidler til å stoppe salget, som blant annet skal vise soldater og spioner på både kjernefysiske anlegg og i bordeller.

USAs justisdepartement ber en dommer tvinge Google-eier Alphabet til å selge nettleseren Chrome for å skape mer konkurranse.

Justisdepartementet tok sin beslutning om å bryte opp Googles monopol etter at en dommer tidligere i år fant at Google står for 90 prosent av alle søk på nettet og derfor har bygd opp et ulovlig monopol.

I rettspapirene som ble levert til domstolen onsdag kveld, krever departementet også at Google pålegges restriksjoner for å hindre at Android-programvaren i Googles mobiltelefoner favoriserer Chrome.

– Googles ulovlige framferd har fratatt konkurrenter ikke bare viktige distribusjonskanaler, men også partnere som ellers kunne åpne disse markedene for andre på nye og innovative måter, heter det i rettspapirene.

Kravet til justisdepartementet er en presisering av tidligere forslag for å få slutt på Googles monopol. Google selv mente forslagene ville skade amerikanske forbrukere og næringer og gjøre USA mindre konkurransedyktig på KI-fronten.

Departementet krever også at Google skal nektes å ha nye nettlesere i fem år, og varsler at de kan tvinges til å selge operativsystemet Android om det ikke lykkes å gjenopprette konkurransen på andre måter.

Departementet vil også stoppe Googles avtaler om å betale milliarder av dollar til Apple og andre mobilprodusenter for at Chrome skal være standard-nettleser på deres mobiler og nettbrett.

Justisdepartementets initiativ viser hvor alvorlig Biden-administrasjonen ser på Googles monopol. Men retten tar ikke stilling til saken før i april, og Donald Trumps påtroppende administrasjon kan komme til å se mindre strengt på problematikken.

Den amerikanske databrikkeprodusenten Nvidia endte i tredje kvartal med et overskudd på 19 milliarder dollar, rundt 210 milliarder kroner.

Selskapet omsatte for 35,1 milliarder dollar, noe som oversteg analytikernes forventning om en omsetning på 33,2 milliarder dollar.

Nvidia produserer databrikker til bruk i grafikkort og utvikling av kunstig intelligens og regnes i dag som verdens mest verdifulle selskap.

Børsverdien på selskapet er på rundt 3600 milliarder dollar, nærmere 40.000 milliarder kroner, tilsvarende drøyt to norske oljefond.

Oljefondet eide i sommer for øvrig 1,17 prosent av Nvidia, og eierposten er nå verdt godt over 450 milliarder kroner.

Kursen på Nvidia-aksjen har steget med rundt 200 prosent bare siden nyttår.

En 32 år gammel bilist fra Bergen måtte ut med 15.000 kroner etter å ha sjekket en tekstmelding mens han satt i bilkø.

Motoren på bilen var slått av da mannen sjekket tekstmeldingen, da han sto i kø på Danmarks plass i Bergen. Det hjalp lite.

Han hadde stått i ro i flere minutter da han ble oppmerksom på og sjekket en tekstmelding han hadde fått på mobilen. Kort etter ble han stanset av en politibetjent som hadde observert handlingen via kikkert. 32-åringen fikk en bot på 12.000 kroner, men nektet å vedta boten, ifølge Bergensavisen.

Dermed kom saken opp for Hordaland tingrett, som bestemte at mannen måtte betale boten, i tillegg til sakskostnader på 3.000 kroner.

Høyesterett har tidligere slått fast at bruk av håndholdt mobiltelefon, selv om bilen står i ro på rødt lys, er definert som bruk «under kjøring».

Justis- og beredskapsdepartementet sender onsdag på høring forslag til endringer i flere lover, som skal sikre at politiet og PST kan bruke opplysninger de allerede behandler til å teste og utvikle informasjonssystemer.

Politiet har behov for å bruke reelle opplysninger til å teste og utvikle eksisterende og nye informasjonssystemer, inkludert systemer som bruker kunstig intelligens.

De nye reglene som foreslås i dag er nødvendige for å kunne utnytte mulighetene ny teknologi åpner for, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.

Forslagene innebærer at opplysninger politiet allerede har lov til å behandle, også kan brukes til testing og utvikling av informasjonssystemer, skriver departementet.

Regjeringen foreslo i desember 2022 en ny bestemmelse i politiregisterloven som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere større mengder åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål.

Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i april 2023, men har ikke trådt i kraft, i påvente av nødvendige forskriftsendringer. Forslaget gir blant annet regler om tilgang, sporing, merking, notoritet ved beslutninger om utsatt sletting og hvordan sletting skal skje.