Fra 24. mars endrer Eidsiva Bredbånd navn til Eidsiva Digital. – Navneendringen markerer overgangen fra bredbåndsselskap til teknologiselskap med et betydelig fotavtrykk på hele Østlandet, sier Ola Børke, administrerende direktør i Eidsiva Digital.

– Vi jobber hver dag for å koble Innlandet sammen og skape vekst gjennom ny teknologi. Samtidig har vi de siste årene ekspandert med nye tjenester og i ny geografi, blant annet ved å kjøp av Hafslund Fiber og et av Norges sikreste datasentre på Gjøvik.

– Vi tar ansvar for å bygge en robust og sikker digital infrastruktur som gjør det mulig for både offentlige og private aktører å vokse og utvikle seg. For oss handler navnebyttet om å styrke Eidsiva sin posisjon som en solid sikkerhets- og digitaliseringspartner med norsk eierskap og verdikjede, sier Børke.

For kundene lover selskapet at både tjenester og produkter blir de samme som før. Bare navnet på fakturaen endrer seg.

Telenor Sverige har ansatt Sofia Ahlmark Hyvärinen som ny markedsdirektør (CMO) i divisjonen Telenor Företag. Hyvärinen har lang bakgrunn innen telekombransjen, blant annet ledende roller i Telenor Sverige mellom 2008 og 2020.

Hun kommer nå fra stillingen som salgsdirektør i Tele2. Hun tiltrer senest i mars 2026. Telenor Företag har 300 medarbeidere og tilbyr bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor tjenester og løsninger innen telefoni, nettverk, sikkerhet og IOT.

En føderal dommer i USA sier han vil gi Trump-administrasjon ordre om å ta vare på meldingene fra Signal-chatten om angrepene mot Jemen.

I en høring sier dommer James Boasberg at han vil komme med en midlertidig forføyning som forbyr embetsverket å slette meldingene som ble sendt i den krypterte meldingstjenesten.

Gruppechatten har fått mye oppmerksomhet fordi sjefredaktøren i magasinet The Atlantic ved en feil ble inkludert i gruppen, der sensitive opplysninger ble delt. Flere av toppene i Trump-administrasjonen deltok i meldingsutvekslingen om amerikanske angrep mot houthiene i Jemen – mer enn to timer før de skjedde.

I gruppesamtalen delte forsvarsminister Pete Hegseth tider for når amerikanske militærfly skulle ta av for å utføre angrepene. Også sikkerhetsrådgiver Mike Waltz i Det hvite hus og USAs nasjonale etterretningsdirektør Tulsi Gabbard var blant deltakerne i gruppechatten.

Bilder The Atlantic har publisert, viser at meldingene i den omstridte chatten etter planen skulle forsvinne etter en uke.

Gruppen American Oversight gikk til retten for å kreve at meldingen blir arkivert i tråd med loven. Gruppen mistenker at administrasjonen jevnlig bruker den kommersielle Signal-tjenesten til kommunikasjon.

Denne uken kom det fram at toppene i Trump-administrasjonen diskuterer hemmelig informasjon i appen Signal. Det gjør ikke den norske regjeringen, ifølge SMK.

– Vi er ikke kjent med at regjeringsmedlemmer deler sikkerhetsgradert informasjon gjennom Signal-appen eller tilsvarende apper, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor til Nettavisen.

Det var da amerikanerne skulle diskutere hemmelige angrepsplaner mot Jemen, at de ved et uhell inkluderte avisen The Atlantics sjefredaktør, Jeffrey Goldberg, i en gruppechat på Signal.

Eget system for regjeringen

Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og CIA-sjef John Ratcliffe var blant deltakerne i chatten, som ble publisert i sin helhet av The Atlantic.

– Det har regjeringsmedlemmene egne, godkjente systemer for, sier Hjukse.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) er det øverste organet for å diskutere graderte sikkerhetsspørsmål i Norge.

De faste medlemmene i utvalget er statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, forsvarsministeren og finansministeren. Forsvarssjefen, PST-sjefen og sjefen for Etterretningstjenesten deltar også som regel på RSU-møtene.

– Tenk på hvor dataene lagres

Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det ville ha vært et veldig alvorlig sikkerhetsbrudd dersom norsk gradert informasjon ble delt på Signal.

– Gradert informasjon kan ikke deles på en applikasjon som Signal. Signal er for ugradert informasjon, sier han til Dagbladet.

Haugstøyl mener at ingen av de norske EOS-tjenestene – NSM, PST eller etterretningstjenesten – ville delt gradert informasjon seg imellom i en gruppechat på Signal.

– Jeg tenker også at hvis man har sensitiv informasjon – selv om den ikke er gradert – så må man tenke seg om når man bruker disse ulike applikasjonene, blant annet med tanke på hvor dataene lagres, og hvem som får tilgang til de dataene du deler, sier han.

Skolestruktursaken i Tromsø blir svært vanskelig å få i mål etter avsløringene av om fiktiv forskning, mener forsker Jonas Stein.

– Det svekker tilliten til prosessen og saken – og det svekker tilliten til Tromsø kommune og administrasjonen. Nå må det bli tatt grep fra politikerne slik at det blir avdekket hva som er skjedd, sier han til iTromsø.

Flere forskningskilder i forslaget til ny skolestruktur i Tromsø eksisterer ikke, og flere feilsiterte forskere mistenker at kommunen har brukt kunstig intelligens i utformingen.

Stein, som jobber som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, kaller saken for «den første store KI-skandalen i norsk offentlig sektor».

– Skolesaken er svært langt fra en fillesak. Den har svært stor betydning for veldig mange, og det er første gang et så viktig og omfattende dokument er avslørt å være falsk.

Kommunedirektøren i Tromsø Stig Tore Johnsen har bestemt seg for å stanse høringsprosessen til forslaget. Samtidig presiserer han at arbeidet med ny barnehage- og skolestruktur fortsetter.

Flere forskningskilder i forslaget til ny skolestruktur i Tromsø eksisterer ikke. Kommunedirektøren innrømmer at kunstig intelligens ble brukt.

– Jeg har tidligere blitt sitert og tolket feil, men jeg har aldri opplevd å bli sitert på noe jeg aldri har skrevet, sier professor Thomas Nordahl ved Universitetet i Innlandet til avisen iTromsø.

Avisen har gått gjennom kildelisten til kommunens forslag til ny barnehage- og skolestruktur, der åtte skoler er foreslått nedlagt.

Av 18 oppføringer var det kun sju som lot seg spore opp.

Kommunedirektøren i Tromsø, Stig Tore Johnsen, presiserer overfor NRK at det er mennesker som har skrevet kunnskapsgrunnlaget, men innrømmer at de har brukt KI som hjelpemiddel.

– Den har jeg aldri skrevet

Arbeidsgruppen bak forslaget viser blant annet til en bok Thomas Nordahl skal ha skrevet i 2018, «Kvalitet i skolen: Læring, trivsel og relasjoner», utgitt av Cappelen Damm. Den boken eksisterer ikke.

– Jeg mistenker at de kan ha brukt ChatGPT eller en annen robot, og ikke kvalitetssikret det som kom ut, sier Nordahl til VG.

Det samme tenkte professor i pedagogikk, Peder Haug. Han er sitert fra boken «Inkludering og kvalitet i barnehage og skole», som han visstnok skal ha gitt ut i 2024.

– Den har jeg aldri skrevet, sier Haug, som rett nok ga ut boken «Inkludering» i 2014.

– Om den boka skal brukes som argument for å legge ned eller sentralisere skoler, så er det å dra det utrolig langt. Hvis den skal brukes, så må det nesten være som argument for det motsatte, sier professoren.

Stanser prosessen

Nå har kommunedirektøren i Tromsø bestemt seg for å stanse høringsprosessen til forslaget i et halvt år.

– Vi har i hele dag gått gjennom det som fremkommer, og har oppdaget mange av de samme feilene. Det er noe vi beklager på det aller sterkeste. Slike feil skal ikke skje, sier Johansen i en pressemelding.

Samtidig presiserer han at arbeidet med ny barnehage- og skolestruktur fortsetter.

– Det er det fortsatt behov for selv om akkurat denne prosessen trekkes tilbake, sa han på et møte med pressen torsdag ettermiddag.

Prosjektleder for arbeidet med ny skolestruktur i Tromsø kommune, Arne Christian Vangdal, sier at de prøver å finne ut hva som har skjedd og vil komme tilbake med et fyldigere svar når de har gjort det.

– Den første store KI-skandalen

Forsker Jonas Stein kaller saken for en administrativ skandale.

– Intet mindre enn kanskje den første store KI-skandalen i norsk offentlig sektor. Dette er klassisk ChatGPT og som stadig vekk skjer i studentarbeider, skriver han på Facebook.

Stein, som jobber som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, tror avsløringene vil gjøre det svært vanskelig å få skolestruktursaken i Tromsø i mål.

– At Tromsø kommune lar dette skje i kunnskapsgrunnlaget i den kanskje viktige politiske saken på et tiår, er intet mindre enn en administrativ skandale. Det blir svært interessant å se hvilket etterspill dette får, skriver han.

Lokalmiljøet reagerer

De lokale politikerne i Tromsø reagerer kraftig på avsløringene.

– Det fremstår for meg som at dette kapittelet er skrevet med en fasit, også har man blitt bedt om å underbygge fasiten, sier Barbara Vögele i Miljøpartiet De Grønne Tromsø til iTromsø.

Markus Akselbo fra Høyre vil sette i gang en full gjennomgang av kommunens kildebruk.

– Hvis det fremkommer at det er feilbruk av KI, må vi se på kunnskapsgrunnlaget til alle saker i Tromsø kommune, sier han.

Leder i Foreldrerådet (FAU) ved Slettaelva skole mener dette skaper en mistillit mot kommunen.

– Vi har i lang tid prøvd å forstå faktagrunnlaget i rapporten, men det gir jo mening at vi aldri forsto det hvis det viser seg å være falsk, sier Tina Gjøvik til iTromsø.

− På generelt grunnlag vil vi uttrykke vår bekymring for hvor inngripende overvåkningsmulighetene i Etterretningstjenesteloven er, skriver daglig leder i Elektronisk Forpost Norge (EFN), Michael Puntschuh, i en e-post.

Onsdag ble det klart at Oslo tingrett har gitt staten fullt medhold i saken mellom staten og Stiftelsen Tinius og redaktør Tom Erik Thorsen om Etterretningsjenestens nye system for digital overvåking.

Striden handler om den nye Etterretningstjenesteloven, som trådte i kraft i sin helhet i oktober i 2023.

Loven gir E-tjenesten hjemler til digital overvåkning gjennom såkalt «tilrettelagt innhenting» av metadata, og innholdsdata som internett- og mobilleverandører kan bli pålagt å speile for dem.

EFN stiller spørsmål om overvåkingen er mer inngripende enn Grunnlovens § 102 gir anledning til.

− En særlig utfordring med dagens overvåkingsregime er at store deler av norsk kommunikasjon er grenseoverskridende, noe som innebærer at nesten all digital kommunikasjon i praksis kan bli gjenstand for overvåkning, skriver Puntschuh.

Han peker dermed på det såkalte territorialforbudet, at E-tjenesten ikke kan målrette etterretning mot personer på norsk jord.

Men selv om etterretningsmålene befinner seg i utlandet, gir tilrettelagt innhenting i praksis også E-tjenesten tilgang til nettaktiviteten til folk i Norge, og kommunikasjon mellom personer som befinner seg i Norge.

Onsdagens dom definerer innhenting av kommunikasjon mellom personer i Norge som lovlig når kommunikasjonen går gjennom en tjeneste som krysser landegrensene.

− Dette reiser alvorlige spørsmål om personvern, kildevern og borgernes rett til privatliv, skriver Puntschuh.

Telefonnumre og epostadresser til noen av Donalds Trumps sikkerhetstopper lå tilgjengelig på nettet, melder tyske Der Spiegel, som også fant enkelte passord.

Det tyske nyhetsmagasinet fant persondata som tilhører nasjonal sikkerhetsrådgiver Mike Waltz, nasjonal etterretningsdirektør Tulsi Gabbard og forsvarsminister Pete Hegseth. Opplysningene ble funnet via kommersielle søkesider og blant data som er stjålet i hackerangrep og så lagt ut på nettet.

Avsløringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen forsøker å håndtere saken om at redaktøren i det amerikanske magasinet The Atlantic ved en tabbe ble lagt til i en gruppechat. Ledende sikkerhetspolitiske rådgivere diskuterte der amerikanske angrep mot houthiene i Jemen i timene før de faktisk skjedde.

Informasjonen Der Spiegel fant, som stort sett fortsatt er korrekte, var i enkelte tilfeller brukt til profiler på Instagram og LinkedIn, skylagringstjenesten Dropbox og på apper som sporer hvor brukerne befinner seg.

Numrene til Gabbard og Waltz skal ha vært knyttet til kontoer på meldingstjenestene WhatsApp og Signal. Sistnevnte ble brukt i den mye omtalte gruppechatten der Atlantic-redaktør Jeffrey Goldberg ble inkludert.

Der Spiegel sier de lekkede opplysningen gjør personene sårbare for spionprogrammer.

Magasinet sier tre tjenestemenn ikke har svart på henvendelser om saken.

USAs nasjonale sikkerhetsråd sier kontoen og passordene knyttet til Mike Waltz alle ble endret i 2019.

Den kinesiske språkmodellen Deepseek fikk teknologibørsene til å skjelve da aksjemarkedet ble oppmerksom på den angivelig billig trente kunstige intelligensen ved årsskiftet. Nå har selskapet lansert neste versjon, og de første beskrivelsene er at den er minst like imponerende.

Navnet på den nye versjonen er Deepseek-V3-0324. Den bygger på den forrige modellen, men har lagt til forbedret resonering, bedre håndtering av kode og bedre skriving. Ifølge en test, omtalt av Capacity Media, gjør den det bra på ytelsestester.

Amerikansk etterretning ser ikke uventet på Kina som den største trusselen mot USAs hegemoni i verden, både økonomisk, teknologisk og militært.

Det var budskapet til etterretningsdirektør Tulsi Gabbard da hun denne uka presenterte den årlige sikkerhetsvurderingen til USAs 18 etterretningsorganisasjoner, blant dem CIA.

– Etterretningsorganisasjonenes vurdering er at Kina er vår dyktigste strategiske konkurrent, slo hun fast under en høring i etterretningskomiteen i Senatet.

– Under president Xi Jinpings ledelse forsøker Kina å posisjonere seg som en ledende makt på verdensscenen, både økonomisk, teknologisk og militært, sa Gabbard.

Militær trussel

Kina har nå hypersoniske våpen, stealth-fly, avanserte ubåter og våpen for å drive cyberkrigføring og krigføring i verdensrommet, påpekte hun.

– Samtidig med at de gjerne vil utvikle og opprettholde gode forbindelser med USA og Trump-administrasjonen for å kunne fremme sine interesser og unngå konflikt, bygger de opp sin militære evne. Dette gjør de delvis for å stå godt rustet i tilfelle en militær konflikt med USA i spørsmålet om Taiwan, sa Gabbard.

Kina utvider også sitt militære nærvær i Asia-Stillehavsregionen, med fokus på omstridte territorielle krav i både Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet, hevdet hun.

Gabbard la under høringen også vekt på Kinas evne til cyberkrigføring og sa at Beijing nå er i stand til å gjennomføre sofistikerte operasjoner for «å stjele sensitiv informasjon fra amerikanske myndigheter og privat sektor».

Kontrollerer forsyningskjeder

USAs øverste etterretningssjef er også bekymret over Kinas rolle i verdenshandelen.

– Beijing dominerer for tiden globale markeder og strategisk viktige forsyningskjeder, for eksempel innen gruvedrift og prosessering av flere kritiske mineraler, sa hun.

Kina har på samme tid innført eksportforbud til USA på gallium, germanium og antimon, som er viktige i produksjon av databrikker og våpenteknologi.

– Dette er et direkte svar på at USA har innført eksportkontroll på databrikker og utstyr til produksjon av databrikker, medga Gabbard.

KI og legemidler

– Kina har også som mål å konkurrere innenfor andre kritisk viktige bransjer, som utvikling av kunstig intelligens (KI), bioteknologi og farmasøytisk industri, påpekte hun.

USAs største problem i den sammenheng er ifølge Gabbard at kinesiske myndigheter subsidierer viktig industri, noe som bidrar til lavere kostnader, mindre strengt regelverk, økt produksjonskapasitet og styrket konkurranseevne.

– Beijings strategi har resultert i en ledende posisjon i mange deler av disse sektorene og forsyningskjedene som støtter dem, sa hun.

NTB og Landslaget for lokalaviser (LLA) har inngått et samarbeid som skal bruke kunstig intelligens til å styrke lokaljournalistikken. Sammen skal de videreutvikle NTBs KI-verktøy «Sladrehank» – en digital vaktbikkje som oppdager viktige endringer og mønstre i offentlige data og gjør avansert datajournalistikk tilgjengelig for alle redaksjoner, uansett størrelse.

Fire lokalaviser – Hallingdølen, Saltenposten, Vest-Telemark Blad og Sogn Avis – skal teste og videreutvikle verktøyet sammen med NTB for å sikre at det møter lokaljournalistenes behov i hverdagen, skriver de i en pressemelding.

– Dette er journalistikkens svar på å finne nåla i høystakken. Vi vet det ligger gull i offentlige data, men få har tid til å grave. «Sladrehank» gjør på sekunder det som ville tatt en journalist dagevis med research, og varsler umiddelbart om interessante funn, sier Unni Ødegård, direktør i NTB Partner. (hf)