Japans departement for utdanning, kultur, sport og teknologi (MEXT) kunngjorde nylig at byggingen av en superdatamaskin som vil nesten tusen ganger kraftigere enn de kraftige datamaskinene som finnes i dag, skal starte i 2025. Dette skriver Tom’s Hardware, som siterer japanske kilder.

Det skal altså dreie seg om en datamaskin som kan utføre minst tusen milliarder milliarder flyttallsoperasjoner i sekundet (zetaflops). Det er ventet at hele prosjektet, som planlegges fullført i 2030, vil koste opptil 110 milliarder yen, omtrent 8,4 milliarder kroner.

Blant de mange utfordringene som må overvinnes, er energiforbruket. I 2023 sa AMD-sjef Lisa Su at en datamaskin i zetaskalaen vil kreve rundt 500 megawatt slik utviklingen av effektbruken til nye databrikker har vært de siste årene. Frontier, verden kraftigste superdatamaskin i dag, har et effektbehov på knapt 23 megawatt. En tusen ganger så kraftig datamaskin ville med dagens teknologi kreve tusen ganger så mye effekt. Det tilsvarer en firedel av effektbehovet til Storbritannia.  

Thailands statsminister sier hun var nær ved å gå på limpinnen i et svindelforsøk der en kunstig telefonstemme minnet om stemmen til en utenlandsk leder.

Paetongtarn Shinawatra sier stemmen, som skal ha vært generert med kunstig intelligens – hørtes helt lik ut som stemmen til en velkjent leder, men sier ikke hvem.

– I lydklippet sa han at han gledet seg til å treffe meg og jobbe sammen, forteller hun onsdag.

Statsministeren hadde et tapt anrop fra samme nummer i løpet av natten, men det var en påfølgende lydmelding som gjorde henne mistenksom.

– Stemmen sa at Thailand var det eneste Asean-landet som ikke hadde gitt penger ennå. Da jeg hørte det tenkte at jeg at «dette stemmer ikke».

Mistanken ble bekreftet da hun kort tid etterpå fikk en tekstmelding som ba om at det ble overført penger til en konto utenfor Thailand.

– Da var jeg helt sikker, sier statsministeren, som er datter av telekommilliardær og tidligere statsminister Thaksin Shinawatra.

Hun sier ikke når hun mottok meldingene.

Såkalt telefonsentersvindel, der oppringeren utgir seg for å være politi, offentlig tjenestemenn eller bankansatte, er utbredt i Thailand. Svindlerne bruker ofte automatiserte robotoppringinger når de tar kontakt.

EU-kommisjonen lanserer en ny handlingsplan for å beskytte sykehus og helseinstitusjoner mot cyberangrep.

Planen er et viktig steg for å styrke den digitale sikkerheten i helsesektoren, ifølge EU-kommisjonen.

Den innebærer blant annet å opprette et paneuropeisk støttesenter som kan trå til dersom et sykehus eller en helseinstitusjon opplever digitale angrep.

Alvorlige angrep

– Den digitale transformasjonen har betydd enormt for framgangen til helsevesenet, og innbyggerne har fått bedre helsetjenester. Dessverre betyr dette også større risiko for cyberangrep, sier EU-kommissær Henna Virkkunen, som er ansvarlig for digital sikkerhet, da handlingsplanen ble presentert i Brussel onsdag.

Slike angrep kan i verste fall koste menneskeliv. I fjor ble det rapportert om over 300 større cyberangrep mot helsesektoren i EU, mer enn i noen annen kritisk viktig sektor.

Mer enn halvparten av angrepene var forsøk på utpressing.

– Må være trygge

Blant annet derfor lovet den nye EU-kommisjonen å legge fram en egen cyberstrategi for helsevesenet i løpet av sine første 100 dager. I år og til neste år skal flere spesifikke tiltak rulles ut.

– Pasienter må kunne være trygge på at sensitiv informasjon er sikker, sier helsekommissær Oliver Varhelyi.

Han varsler også at handlingsplanen innebære at både medlemsland og sykehus må investere mer for å hindre at slike angrep skjer.

– Sykehusene bør investere like mye som i nytt utstyr, sier han.

Fire områder

Fire områder er blinket ut som særskilt prioriterte i handlingsplanen:

* Styrket forebygging gjennom økt bevisstgjøring og større kapasitet til å håndtere cybertrusler og -angrep. Mindre helseinstitusjoner i medlemslandene kan få finansiell støtte til dette.

* Bedre og raskere identifisering av trusler, herunder opprettelsen av et paneuropeisk varslingssenter innen 2026.

* Gjøre helsevesenet i stand til raske motangrep for å minimere skade.

* Avskrekke og forhindre potensielle angripere til å gjennomføre cyberangrep, inkludert bruk av EUs nye verktøykasse for cyberdiplomati.

Handlingsplanen for helsevesenet skal også gå hånd i hånd med EUs nye lovverk for cybersikkerhet. Loven trådte i kraft i desember i fjor og er den første i sitt slag i EU.

USAs finanstilsyn SEC fremmer søksmål mot Elon Musk for oppkjøpet av Twitter i 2022. Musk anklages for å ikke ha oppgitt at han eide aksjer i selskapet før han kjøpte det.

Som følge av dette kunne Musk ifølge SEC betale «minst 150 millioner dollar» mindre for aksjer han kjøpte i Twitter enn hvis han hadde oppgitt at han eide mer enn 5 prosent av selskapets aksjer.

Musk kjøpte Twitter i oktober 2022 og endret senere plattformens navn til X.

Musk startet å kjøpe Twitter-aksjer tidlig i 2022, og innen mars samme år eide han mer enn 5 prosent. Da var han ifølge SEC lovpålagt å si fra om eierskapet, noe han ikke gjorde før 4. april, 11 dager etter fristen.

Etter at Musk i april 2022 inngikk avtale om å kjøpe Twitter, forsøkte han å trekke seg fra avtalen. Selskapet saksøkte ham deretter for å tvinge ham til å gjennomføre kjøpet.

SECs nåværende leder Gary Gensler planlegger å trekke seg fra stillingen når Donald Trump tiltrer som president 20. januar, og det er uklart om søksmålet vil fortsette med ny administrasjon. Musk og Trump har blitt nære allierte.

(©NTB)

Den svenske betalingstjenesten Klarna forsøker å selge store deler av sin låneportefølje i USA, opplyser kilder til Financial Times.

Målet med salget skal være å frigjøre kapital før en børsnotering i USA for finansselskapet, som har spesialet seg på betalingsløsninger for netthandel.

De tre ikke navngitte kildene sier til Financial Times at en mulig avtale har blitt diskutert med banker som Nordea, Citigroup og Société Générale. Det er ikke kjent hvor stor den aktuelle porteføljen er. I fjor ga et lignende salg i Storbritannia rom for nye kreditter på rundt 30 milliarder pund – over 400 milliarder kroner.

Klarna vil ikke kommentere opplysningene, men gikk tirsdag ut med nyheten om en samarbeidsavtale med plattformen Stripe, som leverer finansiell infrastruktur til bedrifter i 25 land. Samarbeidet vil gjøre Klarna tilgjengelig for millioner av nye bedrifter som nå kan velge deres betalingsløsning, sier selskapet. Spotify og Amazon er blant de største selskapene som bruker Stripe.

Klarna startet i november i fjor den formelle prosessen for børsnotering i New York.

I den nederlandske delen av Nordsjøen skal det bygges kraftverk som drives av vind. Åtte nye 2 gigawatt-plattformer skal bygges for å levere fornybar energi til land. Operatøren er Tennet, som har valgt tre konsortier til arbeidet: Petrofac og Hitachi Energy consortium, GE Vernova-Seatrium consortium og GE Vernova-McDermott consortium, skriver Nokia.

For at de ubemannede plattformene skal kunne fungere, trengs kommunikasjon, og det er til dette formålet Nokia kommer inn med en DWDM-løsning. Fiberkablene og den tilknyttede optronikken skal levere et robust nettverk, som vil bli brukt til å overvåke og styre plattformene.

USA kom tirsdag fram til en regel som i praksis forbyr kinesiske smartbiler fra det amerikanske markedet. Også russisk teknologi blir berørt.

– Biler i dag er ikke bare stål på hjul, de er datamaskiner, sier handelsminister Gina Raimondo om den nye regelen, som er begrunnet med nasjonal sikkerhetsrisiko og er rettet mot programvare og maskinvare fra verdens nest største økonomi.

– Dette er en målrettet innfallsvinkel som skal sikre at kinesisk- og russiskprodusert teknologi holdes unna amerikanske veier, sier Raimondo.

Tre dommere i USA har vendt tommelen ned for regler for nettnøytralitet som regulatøren FCC  (Federal Communications Commission) ønsket å innføre. Strand Consult går i en artikkel gjennom frontene rundt nettnøytralitet og hva det betyr for resten av verden at USA – ifølge Strand Consult – har sagt endelig nei til å regulere bredbåndsbransjen.

I korte trekk skriver Strand Consult at de store internett-aktørene har jobbet for å få på plass regler for nettnøytralitet og skape infrastruktureierne om til rene fysiske transportører av innholdet. Og innholdet skal komme fra internettaktørene. Nå defineres leverandører av bredbånd ikke som teleselskaper, men som leverandører av infotjenester.

Strand mener USAs tilnærming har gitt større investeringer og flere arbeidsplasser, og viser at antallet mennesker ansatt i internett-selskaper i USA er 1,3 millioner, i Kina 1,2 millioner, i EU 247.000 og resten av verden 494.000.

Språkrådet har testet hvor god ChatGPT er i bokmål og nynorsk. Konklusjonen er klar: Hovedfunnet var at ChatGPT skrev klart bedre bokmål enn nynorsk.

På bokmål var det 2,6 feil per side, på nynorsk hele 8 feil per side, skriver Språkrådet på sin nettside. Og ikke nok med det: Mens bokmålsfeilene gjerne var tegnsetting eller feil bruk av stor og liten forbokstav, dreide det seg for nynorsk seg om gale bøyningsformer og bruk av bokmålsord.

Men én ting hadde de robotoversatte nynorsktekstene og bokmålstekstene til felles: Engelske formuleringer skinner gjennom.

– KI-norsken er såpass preget av engelsk at den ofte kan virke fremmed eller pussig, konstaterer Språkrådet og deler et par eksempler: «Hans tok et øyeblikk før han svarte» og «han hadde ikkje møtt Mari i person enno».

Språkrådet ba i testen ChatGPTs versjon 4.0 om å skrive sammendrag av romaner og offentlige utredninger så vel som hele fortellinger.

Instruksene var på engelsk «for ikke å påvirke det norske språket i svarene», ifølge artikkelen «KI-språkets fallgruver» på rådets hjemmeside.

Det resulterte i 157 sidene à 320 ord, halvparten på bokmål, halvparten på nynorsk. De ble gjennomgått av fire ansatte med erfaring fra språkvask og korrektur.

Testen, utført i oktober i fjor, viste at roboten fortsatt trenger «en svært kritisk» medforfatter eller redaktør. For å følge med på utviklingen ønsker Språkrådet å gjenta undersøkelsen også i 2025.

Nød- og beredskapsarbeidere slåss mot brannene i California, mens landets tre store mobiloperatører har lansert initiativer for å holde oppe mobildekning og satellitt-kommunikasjon. Dette både for at befolkningen skal kunne kommunisere, og for å bistå hjelpearbeiderne, skriver Light Reading.

Verizon, AT&T og T-Mobile jobber for å levere tilgang til wifi-soner og ladestasjoner, i tillegg til å sette ut mobile basestasjoner, der hjelpearbeidere har prioritet. Samtidig jobber operatørene konstant med å få tilbake mobildekning på steder som er rammet av brann – i hovedsak stoppes dekningen av strømbrudd.

Satellitter benyttes for å mate basestasjoner og tusenvis av generatorer sørger for strøm.

Etter et par magre år, der de store operatørene har hatt lagrene fulle av det elektrooptiske utstyret for fiberoptiske nettverk, mener flere analytikere og aktører at det nå snur. Analytikerne i Dell’Oro mener vendepunktet er nådd, og leverandører ser kunstig intelligens som årsaken til nye investeringer i kapasitet i fibernettene, skriver Fierce Network.

De riktig store datasentrene, hyperscalerne, trenger å koble sammen datasentrene, noe som driver veksten i markedet for optisk utstyr.

Ciena-sjef Gary Smith sier tidevannet nå har snudd, selv om han ikke tror innkjøpene vil nå samme høyder som før de 18 månedene med dårlig salg.