Kaos og panikk i Spania da strømmen gikk
Telefonlinjene ble brutt, trafikklys sluttet å virke, og både tog og metro ble stående stille som følge av det massive strømbruddet i Spania og Portugal.
Spania ble brått kastet ut i kaos da lysene gikk i svart i store deler av Den iberiske halvøy ved 12-tiden lokal tid mandag. Kunder fikk panikk fordi de ikke lenger kunne betale i kortautomater og ta kontanter ut av minibanker, mens andre løp ut på gatene i håp om å skaffe seg signal på mobiltelefoner og datamaskiner.
Flere priset seg lykkelig over at de ikke ble stående i fast i heisen.
Krisemøte
Carlos Condori, en 19 år gammel bygningsarbeider, var en av millioner av mennesker som ble rammet da metroen han var på, plutselig stanset.
– Lyset gikk og vogna stanset, men toget greide å lirke seg til plattformen, forteller han.
– Det er ingen telefondekning. Jeg kan ikke ringe familien min, mine foreldre, ingenting. Jeg kan ikke engang dra på jobben, sier han videre.
Spanias statsminister Pedro Sánchez samlet mandag landets nasjonale sikkerhetsråd til krisemøte, og han besøkte også strømselskapet Red Eléctrica for å se hvordan de jobber for å få tilbake strømmen, ifølge El Pais.
Trafikkaos
Butikker og kontorer ble rammet, blant annet nasjonalforsamlingen i Madrid. Det spanske togselskapet Renfe melder om full togstans i hele landet.
På Plaza de Cibeles, en av Madrids travleste trafikknutepunkter, brøt det ut en kakofoni av tuting etter at trafikklysene gikk i svart. Politiet hadde sitt svare strev med å få kontroll over trafikkaoset.
Både i Lisboa og Madrid ble flyplassene rammet. Storbyer som Barcelona og Sevilla meldte også om problemer, mens Kanariøyene, Mallorca og Ibiza slapp unna.
Det samme gjelder sykehusene ettersom de har nødgeneratorer.
– Ingen tegn til dataangrep
Det ble tidlig spekulert på om strømbruddet kunne skyldes et dataangrep, men EU-kommisjonens visepresident Teresa Ribera fastslo raskt at ingenting tydet på at dette var tilfelle.
Mandag ettermiddag meldte den portugisiske strømoperatøren Ren at feilen var oppstått som følge av ekstreme temperaturvariasjoner sentralt i Spania.
– Disse skiftene forårsaket synkroniseringsfeil mellom elektriske systemer, og resulterte dermed i forstyrrelser i hele det sammenkoblede europeiske strømnettet. Ekstreme temperaturvariasjoner i midten av landet forårsaket strømbrudd på hele Den iberiske halvøy, opplyste Ren ifølge den spanske nettavisa ABC.
Ved 16-tiden lokal tid meldte strømoperatøren Red Eléctrica at strømmen var tilbake i deler av det nordlige, sørlige og vestlige Spania.
Reparasjoner i en uke?
Hvor lang tid det vil ta å utbedre feilen, er usikkert. Ifølge Ren kan det ta opptil en uke, mens den spanske strømoperatøren Red Eléctrica tidligere meldte at det ville ta mellom seks og ti timer. Strømbruddet beskrives som helt eksepsjonelt.
En 16 år gammel skoleelev, Marina Sierra, sier at skolen hennes ble stengt, og at hun deretter forsøkte å finne måter å komme seg hjem på.
Hun forteller at det begynte å ryke fra skolebygningen etter at strømmen gikk.
– De måtte evakuere oss veldig fort. Jeg er sjokkert fordi alt er fullstendig ute av kontroll, sier hun.
Frossen mat tiner
Andre er bekymret for all maten de har i fryseren.
– Vi har lidd oss gjennom en pandemi. Jeg tror ikke dette er verre, sier Pilar Lopez, som jobber i en skoleadministrasjon.
– Det er som alt annet, du blir vant til det og begynner å tenke at dette er ikke verdens ende. Kanskje vi bør gå tilbake til begynnelsen og ikke være så avhengig av strøm, sier hun.
Kontrollkomiteen skal opprette kontrollsak om Telenors persondatadeling i Myanmar
Frp og KrF går sammen for å opprette formell kontrollsak i Stortingets kontrollkomité om Telenors utlevering av sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar i 2021.
Sammen har de to partiene nok stemmer for kravet om en tredels flertall i komiteen.
Telenors datterselskap, Telenor Myanmar, utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021. Myndighetene fikk tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, ifølge NRK.
– Saken er så ekstremt alvorlig at den ikke bør reduseres til partipolitikk. Derfor håper jeg alle partier støtter at det reises kontrollsak, sier stortingspolitiker og leder for kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen (Frp) til NTB.
– Helt avgjørende
Stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (KrF) sier han også vil stemme for en opprettelse av en kontrollsak.
– NRKs avsløring viser en direkte kobling mellom Telenors utlevering av mobildata og grove menneskerettighetsbrudd. Det er en svært alvorlig sak, både for Telenor og Norge, sier Sayed til NTB.
Selv om komiteens gjennomgang fortsatt pågår, gjør alvoret i saken at KrF mener det er behov for en full kontrollsak med åpen høring.
– Det er helt avgjørende at Stortinget får den informasjonen som trengs for å vurdere om regjeringen har opptrådt med tilstrekkelig aktsomhet for å beskytte liv og menneskerettigheter overfor et brutalt regime, sier Sayed videre.
Viser til ansattes sikkerhet
Komiteen stilte først i oktober flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet. Svarene var ifølge Amundsen ikke tilfredsstillende, og han mener næringsdepartementet holder tilbake viktige dokumenter i saken.
– En praksis som innebærer at eierdialogen ikke lenger vil være fortrolig mellom departementet som eier og selskapet, alene av den grunn at staten er eier i selskapet, vil trolig innebære at selskapene blir betydelig mer tilbakeholdne med å gi informasjon til staten som aksjeeier, skrev næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i sitt svar.
Telenor holder fast ved at Telenor Myanmar ikke hadde noe valg, og at selskapet måtte utlevere de sensitive dataene av hensynet til de ansattes sikkerhet.
Etter nyttår
Kontrollkomiteen skal møtes tirsdag og stemme over opprettelse av kontrollsak. Det er ventet at alle de fire representantene fra Frp skal stemme for, og sammen med Sayeds stemme vil det være nok støtte i komiteen.
Behandlingen av en eventuell kontrollsak vil ha oppstart tidligst etter nyttår.
Etter et tiår med forsøk på demokrati i Myanmar, grep militæret makten i et kupp i februar 2021. Juntaen avsatte landets sivile leder, Aung San Suu Kyi, rett før hennes nye regjering skulle tiltre. Etter kuppet er Suu Kyi og over 20.000 andre pågrepet. Opposisjonen har de siste årene dannet militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over store deler av landet.
Elektroniske produkter kan spionere på deg hjemme – myndighetene advarer før julehandelen
Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.
Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.
Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.
«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.
– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.
Konkurransetilsynet skal vurdere Telenors varslede milliardoppkjøp
Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.
Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.
prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.
– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.
Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.
Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.
Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.
Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.
– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.
Tyskland sier de har solide bevis for russiske dataangrep
Tyskland kalte fredag Russlands ambassadør inn på teppet for å protestere mot det de mener er russiske dataangrep blant annet mot landets luftfartstilsyn.
Russlands ambassade i Berlin kaller anklagene for absurde og grunnløse
Men den tyske regjeringen synes sikker i sin sak.
– Basert på omfattende analyser fra de tyske etterretningstjenestene har vi kunnet identifisere håndskriften og bevise Moskvas ansvar, sier en talsmann for tysk UD fredag.
Han sier videre at landets sikkerhetstjeneste har solide bevis for at hackergrupper som blir drevet av Russlands militære etterretningstjeneste (GRU), sto bak.
Dataangrep skal ha vært rettet mot det tyske luftfartstilsynet i august.
– Vi kan nå tydelig tilskrive dataangrepet mot det tyske luftfartstilsynet i august 2024 til hackerkollektivet APT28, også kjent som Fancy Bear, sier han.
– Våre funn beviser at GRU bærer ansvaret for dette angrepet, legger han til.
I tillegg anklages Russland for å ha forsøkt å påvirke valget på ny nasjonalforsamling i februar i år.
– Vi kan nå definitivt si at Russland, gjennom Storm 1516-kampanjen, forsøkte å påvirke og destabilisere det siste forbundsvalget, sier talsmannen.
Ekomloven endret for å fikse paragraftabbe
Stortinget vedtok torsdag å endre ekomloven, etter at det nylig kom fram at ingen hadde myndighet til å behandle klager på Nkom-vedtak før det blir etablert en egen klagenemnd.
I utgangspunktet skulle paragrafen om klagenemnda ikke vært trådt i kraft før nemnda var på plass, men ved en feil ble hele loven virksom fra nyttår.
Nå er paragraf 18-3 i ekomloven endret, og sier at Digitaliseringsdepartementet kan avgjøre klager til nemnda er nedsatt. Det er ventet å skje tidlig i 2026.
En klage som departementet behandlet i sommer, må avgjøres på nytt fordi departementet som følge av lovtabben ikke hadde hjemmel til å avgjøre den.
Sikrere bruer med digital overvåkning
I august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen mens et vogntog og en personbil var på bruen. Hendelsen viste at det er behov for bedre overvåking av kritisk infrastruktur. Smart Sensor Systems AS har utviklet en digital løsning for kontinuerlig overvåking av bruer, bygg og annen infrastruktur. Systemet kan bidra til å forhindre slike ulykker, skriver Samferdsel & Infrastruktur.
Selskapet har utviklet iBridge, en trådløs og 4G-basert datalogger som kobles til ulike sensorer og sender data i sanntid til en portal eller direkte inn til kundenes systemer. Løsningen varsler når konstruksjoner utsettes for belastninger eller endringer utenfor normale grenser. På den måten kan tiltak settes inn før det oppstår alvorlige skader – før det blir farlig å bruke konstruksjonene.
iBridge fungerer uavhengig av sensortype og kan tilpasses ulike behov. Systemet er utviklet for å kunne fungere også i områder med dårlig eller manglende mobildekning. Data lagres lokalt og sendes videre når full dekning blir tilgjengelig, og det kan kombineres med funksjoner som lysvarsling eller automatisk strømstans. (hf)
Åpenhet om bruk av KI svekker tilliten
Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning fra Schilke og Reimanns. Det skriver professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i DN.no.
Resultatene viste at tilliten til en leder eller medarbeider sank når de informerte om bruk av KI. Dette gjaldt uansett hvilke arbeidsoppgaver det var snakk om, uansett hvilke begrunnelser eller beskrivelser som ble oppgitt, og uansett om åpenheten om KI-bruk var frivillig eller pålagt.
Skjult KI-bruk ga altså høyere tillit enn åpenhet, men bare så lenge brukeren ikke ble avslørt. Medarbeidere og ledere som ikke opplyste om bruk av KI og ble avslørt, fikk den største svekkelsen i tillit. (hf)
Snart kan du lage din egen Disney-film med KI – helt lovlig
Disney gjør tilsynelatende helomvending og omfavner kunstig intelligens. En ny avtale lar fans lage korte KI-videoer med kjente Disney-figurer.
Hittil har Disney og andre kreative giganter i film- og underholdningsindustrien stått steilt imot KI-selskapene og blant annet saksøkt dem for å bruke innhold ulovlig til å trene opp teknologien.
Men nå gjør en ny avtale mellom OpenAI og Disney at selskapet bak Mikke Mus, Donald Duck, Elsa Ariel og en lang rekke andre figurer omfavner den nye teknologien og deler med sine fans. Den tre år lange lisensavtalen innebærer at den som vil, kan lage og dele KI-generert innhold med mer enn 200 Disney-karakterer ved hjelp av OpenAIs plattformer Sora og ChatGPT.
– Dette samarbeidet vil gi vår historiefortelling utvidet rekkevidde på en gjennomtenkt og ansvarlig måte, sier Disney-sjef Bob Iger. I tillegg til klassiske Disney-figurer, dekker avtalen også Marvel, Pixar og Star Wars, men Iger understreker at stemmene deres ikke følger med på kjøpet. Så da blir kanskje KI-stumfilm med Mikke Mus det neste?
Mange opphavsrettseiere var lite fornøyd da OpenAI lanserte Sora for deling av KI-videoer i høst. Toppsjef Sam Altman måtte raskt gå ut og love mer kontroll til dem som eide figurer og annet beskyttet materiale.
Den nye avtalen innebærer også at Disney investerer 1 milliard dollar – rundt 10 milliarder kroner – i OpenAI. Den kommer samtidig som OpenAI og andre KI-selskaper møter på stadig flere spørsmål om hvorvidt forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig. KI krever stor datakraft, og investeringskostnadene skyter i været mye raskere enn inntektene.
Børsrekorder på Wall Street tross KI-uro
De to viktigste indeksene på New York-børsen endte rekordhøyt torsdag, mens Oracle og ny frykt for overprising av kunstig intelligens dro Nasdaq-børsen ned.
Bank- og industriselskaper var blant dem som gjorde det best på Dow Jones-indeksen og bidro til at den gikk opp 1,3 prosent og endte på rekordhøye 48.704,01 poeng. Også den bredere S&P 500-indeksen gikk opp, om enn bare med 0,2 prosent til 6901 poeng, også det en ny rekord.
Teknologibørsen Nasdaq ble imidlertid tynget av at IT-giganten Oracle endte dagen ned 10,8 prosent etter å ha vært enda dypere i rødt territorium i løpet av dagen. Komposittindeksen på Nasdaq gikk ned 0,3 prosent.
Oracle-fallet kommer etter at selskapet onsdag kveld meldte om svakere kvartalstall enn ventet og en kraftig økning i utgiftene til datasentre for å håndtere kunstig intelligens (KI).
Dave Grecsek i Aspiriant Wealth Management sier markedets reaksjon på Oracle-resultatet understreker uro rundt aggressive investeringer i kunstig intelligens.
– Det er fortsatt mye engstelse rundt hvor bærekraftige noen av investeringsplanene er, hva slags avkastning de gir, særlig når de er finansier med gjeld, sier Grecsek.
Nkom etablerer egen utviklergruppe
Nkom har lyst ut en rekke nye stillinger. Blant de ni stillingene man nå kan søke på, er fire knyttet til at Nkom etablerer en egen utviklergruppe med en dataingeniør, en low code-utvikler og to fullstack-utviklere. I tillegg skal det ansettes en webutvikler.
- Alle våre prosesser skal digitaliseres, og vår evne til å utvikle og forvalte effektive og sikre løsninger blir mer kritiske. KI/ML benyttes i økende grad for å få merverdi av våre data. Det er derfor en strategisk satsning å etablere en ny utvikler-gruppe, skriver Nkom i stillingsannonsene.