Facebook- og Instagram-eier Meta utestenger Rossija Segodnya, RT og andre tilknyttede statlige, russiske medier fra sine tjenester over hele verden.
Bakgrunnen for avgjørelsen er påståtte påvirkningsoperasjoner.
Teknologigiganten hevder de aktuelle mediene har «brukt villedende taktikker for å utføre påvirkningsoperasjoner mens de unngikk å bli oppdaget».
– Etter nøye vurdering utvidet vi vår pågående håndhevelse mot statlige, russiske statlige medier. Rossija Segodnya, RT og andre relaterte enheter er nå utestengt fra appene våre globalt på grunn av innblanding i utlandet, heter det i en skriftlig uttalelse fra Meta mandag.
Eksamensjuks i den videregående skolen må bekjempes ved å gå tilbake til eksamen med papir og blyant, mener Danmarks kunnskapsminister.
– Jeg er ikke redd for maskiner, men jeg er redd for dumme mennesker. Med papir og blyant eliminerer vi juks og får et tidsriktig bilde av elevenes faglige nivå, sier barne- og kunnskapsminister Mattias Tesfaye fra Sosialdemokratene til Jyllands-Posten.
Allerede neste sommer blir det papir og blyant under eksamener i spansk, italiensk og fransk. I 2027 vil endringen utvides.
Tomas Kepler, leder i Ungdomsskolelærerforeningen, ønsker papir og blyant velkommen.
– Vi er positive til at behovet for å utvikle prøveformene blir tatt på alvor, og at statsråden tør å si at noen prøver må være analoge og ikke digitale, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.
Ifølge Tesfaye skal forslaget sees på som et tiltak mot juks med blant annet kunstig intelligens.
– Våre medlemmer opplever, både til daglig og til eksamen, at det er nesten umulig å vite om man faktisk vurderer studenten. Tilgang til kunstig intelligens undergraver troverdigheten til elevenes oppgaver. Og det sliter mye på tilliten mellom lærer og elev, sier han.
Flere ting må endres dersom det innføres eksamen med papir og blyant.
Undervisningen må bli mer analog og elevenes vaner må endres. Ikke minst må de lære seg å skrive for hånd.
– Jeg tror at mange elever i dag ikke har en håndskrift som gjør at de enkelt vil kunne svare på en oppgave, sier Kepler.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu bekrefter for første gang at han godkjente personsøkerangrepene i Libanon.
Tusenvis av personsøkere som tilhørte medlemmer av Hizbollah-bevegelsen i Libanon, eksploderte 17. september, og de neste dagene eksploderte hundrevis av walkietalkier. Rundt 40 mennesker ble drept, blant dem barn og helsepersonell. Nærmere 3000 ble såret, mange av dem sivile.
– Netanyahu bekreftet søndag at han ga grønt lys til personsøkeroperasjonen i Libanon, sier hans talsmann Omer Dostri til nyhetsbyrået AFP.
Få dager senere gikk Israel til full krig mot Hizbollah med massiv bombing i Sør-Beirut og andre mål i Libanon. 27. september ble bevegelsens øverste leder Hassan Nasrallah drept i et angrep mot Sør-Beirut. Iran-støttede Hizbollah har siden fortsatt å skyte raketter, droner og raketter mot israelske mål.
Israelsk etterretning ble tidlig antatt å stå bak personsøker- og walkietalkie-bombene, og ifølge internasjonale medier var det resultatet av en mangeårig operasjon for å infiltrere leveransekjeden.
Den israelske regjeringen har hittil ikke åpent tatt ansvar for angrepene, og 22. september avvist president Isaac Herzog overfor britiske Sky News at Israel hadde noe med operasjonen å gjøre.
Personsøkerne eksploderte omtrent samtidig i dagligvarebutikker, hjemme hos folk og i gatene rundt om i Libanon.
– På bare noen få minutter falt over 4000 sivile – martyrer, sårede og lemlestede, sa Libanons arbeidsminister Moustafa Bayram da regjeringen tidligere denne uka klaget Israel inn for FNs arbeidsorganisasjon.
– Denne metoden for krigføring og konflikt kan bane vei for mange som ikke følger internasjonal humanitær lov. Det er en veldig farlig presedens om den ikke fordømmes, sa Bayram til pressen i Genève da klagen ble levert onsdag.
– Vi er i en situasjon der vanlige gjenstander – gjenstander vi bruker i hverdagen – blir farlige og dødelige, fortsatte han.
Hizbollah begynte å skyte på mål i Israel i solidaritet med palestinerne på Gazastripen etter Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober 2023. I september brøt det ut full krig.
Lørdag ble minst 53 mennesker drept i israelske angrep ulike steder i Libanon, mens ytterligere 38 ble drept søndag, ifølge helsedepartementet i Beirut. Siden 8. oktober i fjor er nesten 3200 mennesker drept og over 14.000 såret i israelske angrep i Libanon, ifølge departementet. Over 1 million mennesker er drevet på flukt.
På israelsk side har krigen mot Hizbollah krevd over 70 menneskeliv.
Tekniske problemer gjorde at nærmere 20.000 brukere ikke fikk tilgang til ChatGPT. Selskapet sier de har rettet feilen og gjenopprettet tjenesten.
OpenAI, som står bak den populære chatroboten, opplyser klokken 2.17 norsk tid at de har løst problemet, og at de følger med på resultatet.
– De fleste brukerne bør allerede merke at de har fått tilbake tilgangen, skriver selskapet.
En times tid tidligere var 19.403 brukere berørt av nedetiden, ifølge sporingsnettstedet Downdetector.com.
I FN har Verdens helseorganisasjon (WHO) og rundt 50 land kommet med en advarsel om økning i angrep med løsepengevirus mot sykehus.
Løsepengevirus er en form for digital pengeutpressing, der hackere låser dataene til ofrene – som kan være enkeltpersoner, bedrifter eller institusjoner – og krever løsepenger for å låse opp tilgangen igjen.
– Slike angrep kan være et spørsmål om liv eller døde, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus til FNs sikkerhetsråd i et møte USA hadde bedt om.
– Undersøkelser har vist at angrep mot helsesektoren er blitt hyppigere og mer omfattende, sa Tedros og understreket at det er viktig med internasjonalt samarbeid for å bekjempe angrepene.
– Nettkriminalitet, inkludert løsepengevirus, utgjør en alvorlig trussel mot internasjonal sikkerhet, sa han til sikkerhetsrådet.
En felles uttalelse signert av over 50 land – inkludert Sør-Korea. Ukraina, Japan, Argentina, Frankrike, Tyskland og USA – kommer med en tilsvarende advarsel.
– Disse angrepene er en direkte trussel mot offentlig sikkerhet og truer menneskeliv ved å forsinke livsviktige helsetjenester. De forårsaker betydelig økonomisk skade og kan true fred og stabilitet i verden, heter det i uttalelsen.
Under en gratulasjonssamtale mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj fikk en av verdens rikeste menn bli med på tråden.
Under den 25 minutter lange samtalen sa Trump til Zelenskyj at han ville støtte Ukraina, uten å gi flere detaljer. Ifølge kilder til Axios skal han også ha sagt at han ønsket å gi diplomati en sjanse.
Elon Musk skjøt inn i samtalen og fortalte at han ville fortsette å støtte Ukraina gjennom sine Starlink-satellitter.
Tre kilder tett på Zelenskyj forteller til avisen at Ukrainas president følte samtalen gikk bra.
Det er ventet at Musk er aktuell for en posisjon i Trumps påtroppende regjering i USA.
Trump har tidligere vært kritisk til USAs økonomiske og militære støtte til Ukraina.
Amerikanere vurderer muligheten for å flytte utenlands etter presidentvalget, viser søkeaktivitet på Google.
Google-søk om flytting til Canada økte med 1270 prosent i døgnet etter at valglokalene stengte, ifølge søksdata. Søk på flytting til New Zealand og Australia økte med henholdsvis nesten 2000 og 820 prosent.
I New Zealand støttes interessen av tall fra immigrasjonsmyndighetene. 7. november i år ble det registrert 25.000 nye amerikanske brukere. I fjor på samme dato ble det til sammenligning registrert 1500 amerikanske brukere.
I Canada merker advokatselskapet Green and Spiegel interessen.
– Hver halvtime er det en ny forespørsel på epost, sier Evan Green i selskapet, som spesialiserer seg på innvandring.
Kjente illustratører reagerer på de nye julefrimerkene til Posten – som er laget av sjetteklassinger ved hjelp av kunstig intelligens.
35 illustratører, blant dem kjente størrelser som Flu Hartberg, Steffen Kverneland, Fam Irvoll og Anna Fiske, sender nå et åpent brev til Posten.
– Vi som skriver dette brevet, er hardt arbeidende illustratører og kunstnere, som for tiden står midt i en kamp mot bruk av kunstig intelligens-genererte bilder, og vi tror nesten ikke våre egne øyne, innleder de brevet og fortsetter:
– Vi har blitt vant til å se at enkelte velger å gå for KI-genererte glossy og bløtkakeaktige bilder fremfor å benytte seg av en illustratør av kjøtt og blod, men at man her velger å bruke kunstig intelligens i stedet for barnetegninger er rett og slett, i mangel av et annet ord: Nitrist.
De to julefrimerkene, lansert torsdag, forestiller en snømann på ski og en smilende hundevalp med nisselue på en kjelke. Posten ga i fjor to sjetteklasser i oppdrag å lage frimerkene – men kun ved å bruke kunstig intelligens.
Ifølge pressemeldingen var Posten fornøyd med kreativiteten og engasjementet i forslagene. Frimerkedirektør Halvor Fasting kalte det «et eksempel på hvordan vi kan kombinere teknologi med menneskelig kreativitet på en morsom måte».
Det kontrer illustratørene med å påpeke:
– Denne «artige» teknologien er basert på trening av KI ved å «skrape» internett for ekte menneskers kunstverk uten at vi har blitt spurt eller blitt kompensert. Som en tyv har altså disse selskapene over natten tatt våre tegnestiler og teknikker, og tilbyr skyggevarianter av vårt arbeid gratis, skriver de i brevet.
Illustratørene peker også på flere problemer med å bruke KI-bilder, særlig av en dels statlig institusjon.
– Vi som har illustrasjon som levebrød, står i fare for å miste verdifulle jobber på grunn av denne lettfattelige tiltroen til ny, etisk tvilsom teknologi.
De hevder videre at Posten «dytter barn foran seg» når de tar i bruk KI, og mener Posten kommer «veldig uheldig» ut i sin kampanje. Nå ber de 35 illustratørene Posten om å ta et aktivt valg, og kommer med henstillingen:
– Ønsker dere å ødelegge for kreative yrker i Norge, eller ønsker dere å stille dere bak oss, og støtte oss i den vanskeligste situasjonen vår yrkesgruppe noensinne har stått overfor
– Jeg har forståelse for illustratørenes synspunkter. Vi har ingen planer om å kutte ut dyktige kunstnere og designere til å lage våre frimerker. Dette var et engangsstunt, som vi syntes var riktig og morsomt å gjøre, sier frimerkedirektør Halvor Fasting til NTB.
Han sier «det ligger i Postens DNA» å utforske ny teknologi. Da man fikk ideen til å prøve noe nytt til 2024-julefrimerkene, ble Drøbak valgt fordi det er «julebyen». Fasting forteller at man møtte skoleklassene sammen med Postens avdeling for fremtidsteknologi for en workshop.
– Skoleledelsen syntes dette også var en fin måte å lære barn mer om KI, også de negative sidene ved bruken – og hva man skal være oppmerksom på, sier Fasting.
Posten solgte i underkant av 13 millioner frimerker i 2023. Julefrimerkene har et opplag på drøyt 1,4 millioner til sammen. Med disse to nye frimerkene har Posten utgitt 2133 ulike frimerker siden starten i 1855.
Den engelske venstrebacken Luke Shaw har ikke spilt en kamp for Manchester United siden 18. februar. Nå nærmer 29-åringen seg comeback.
Det opplyser Manchester United i egne mediekanaler.
Venstrebacken har ikke vært på banen for klubben siden 2-1-seieren mot Luton i februar. 29-åringen var tilbake for England under sommerens EM, men pådro seg en ny skade før 2024/2025-sesongen ble sparket i gang.
Nå ser det ut til å lysne for Shaw. Venstrebacken er imidlertid ikke tilgjengelig til helgens oppgjør mot Leicester. Han skal i stedet jobbe med å bli klar til bortekampen mot Ipswich 24. november.
Shaws karriere på Old Trafford har vært preget av flere lange skadeavbrekk.
Også Tyrell Malacia nærmer seg et comeback etter halvannet år på sidelinjen. Nederlenderen har vært med på trening med resten av Manchester United-laget i flere uker.
Den canadiske regjeringen erklærte denne uken at selskapet TikTok Technology Canada, Inc. må avvikles. Ordren begrunnnes med spesifikke, nasjonale sikkerhetsrisikoer relatert den canadiske driften til Bytedance' gjennom etableringen av TikTok Technology Canada.
Avgjørelsen påvirker ikke canadiske Tiktok-brukere direkte. Ifølge den canadiske innovasjonsministeren, François-Philippe Champagne, er det ingen planer om å blokkere tilgangen til Tiktok-appen. Det å bruke den og andre sosiale medier er ifølge Champagne et personlig valg, men Champagne understreker at det er viktig for canadiere å følge god cybersikkerhetspraksis, inkludert å vurdere hvordan informasjonen deres brukes og beskyttes av utenlandske aktører, samt å vite hvilket lands lovgivning som gjelder.
Alexandra Fürst heter den nye teknologisjefen i Telia. Hun får både titlene CIO og CTO. Hun tiltrer senest 31. mars 2025 og har erfaring fra organisasjoner som Länsförsäkringar og Tietoevry. Sist jobbet hun som driftssjef (COO) i Dustin Group.
– Jeg er veldig glad for å hilse Alexandra velkommen til Telia. Hun har en evne til å identifisere og agere på muligheter til å benytte nye løsninger og teknologier for å skape kundeverdi og fremme forretningsmål. Sammen kommer vi til å jobbe for å forenkle og modernisere Telias IT-drift, fornye oss og utfordre oss selv til å gjøre en enda bedre jobb, sier konsernsjef Patrik Hofbauer i en uttalelse, ifølge Telekom I dag.