Utdanningsdirektoratet fjerner forberedelsesdelen og strammer inn tilgangen til hjelpemidler for årets eksamen på videregående.

I fjor ble det innført flere endringer for å hindre bruk av kunstig intelligens på eksamen. I år strammes reglene inn ytterligere. For å hindre bruk av KI eller andre ikke-tillatte hjelpemidler er det nå stengt for tilgang til internett på eksamen. Det er bare mulig å bruke noen få nettbaserte hjelpemidler, som ordbøker, skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) i en pressemelding.

Det er heller ikke forberedelsesdel, slik det har vært tidligere år. Denne er fjernet fordi det ville vært mulig for en elev å lage flere tekster med bruk av KI under forberedelsesdelen, som de så tok med seg på eksamen.

– Eksamen skal vise hva du kan, og da må vi være sikre på at det er du – og ikke kunstig intelligens – som har skrevet besvarelsen, sier direktør Morten Rosenkvist i Udir.

De siste årene har eksamen i videregående vært rammet av dataproblemer både sentralt og lokalt. Rosenkvist kommer med følgende råd til elevene dersom det skulle oppstå:

– Hvis det blir noen problemer, så prøv å puste dypt og ta deg litt mat, prøv å beholde roen. Husk at alle ønsker ditt beste, og vi jobber for at du skal få vist hva du kan, sier han.

Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Lene Eltvik Vindfeld i TV 2 sier til Kampanje at hun ikke tror TV 2 og Telia vil bli enige om en ny TV-avtale. Den gamle avtalen gikk ut i februar, og partene har ikke klart å få på plass en ny avtale. Siden første mars har Telias TV-kunder derfor ikke hatt tilgang til TV 2s programmer.

– TV 2 har gjort flere forsøk, men dialogen ble avsluttet for noen uker siden, og vi har dessverre nå ingen tro på en løsning med Telia. TV-seerne må derfor søke andre leverandører enn Telia for å få tilgang til TV 2, sier Eltvik Vindfeld.

De 56 dagene konflikten mellom TV 2 og Telia har vart er 20 dager mer enn sist TV 2 og Telia kranglet om TV-avtalen, i 2020. Men i 2022 måtte Altibox-kunder klare seg uten TV 2 i syv måneder før partene ble enige om en ny avtale, skriver Kampanje.

Torsdag kom det fram at Telia har mistet 12.000 TV-kunder i første kvartal, men dette skal ifølge NTB bare delvis inkludere de som har forsvunnet under konflikten med TV 2.

Antall tilsiktede digitale angrep mot norske virksomheter, som har ført til brudd på personopplysningssikkerheten, har økt med 39 prosent fra 2023 til 2024.

Ifølge Datatilsynet blir metodene stadig mer avanserte, automatiserte og alvorlige.

– Det gjenspeiler dessverre den trusselsituasjonen som omgir norske virksomheter. Aktører benytter teknologi som også er helt ny for mange av oss teknologer og som krever spesialkompetanse for å forstå, sier seksjonssjef for teknologi, sikkerhet og tilsyn Kristine Stenbro i Datatilsynet til Altinget.

Det siste året har det også kommet teknologi som gjør at angripere kan omgå to-faktor-autentisering.

– Teknologien for å omgå de nyeste beskyttelsestiltakene utvikles så fort at selv veiledningsaktører som oss sliter med å gi ut oppdatert veiledning raskt nok, sier Stenbro

Til sammen ble det i fjor meldt om 305 angrep til Datatilsynet. Det er en økning fra 219 året før. Offentlig sektor topper statistikken.

Stenbro er særlig bekymret for kommuner og fylkeskommuner, som sliter med å få på plass gode mekanismer for å stoppe angrepene.

Avdelingsdirektør for strategisk IKT og digitalisering i kommunenes interesseorganisasjon (KS) Asbjørn Finstad mener det trengs sterkere nasjonal innsats for å sikre kommunesektoren.

Han etterspør økte ressurser, bedre verktøy og tydeligere nasjonale føringer.

– Digital sikkerhet i noen kommuner er personavhengig. Det er ikke en bærekraftig modell i møte med stadig mer komplekse trusler, sier Finstad.

Sjefspilot Niels Mikkelsen i Sunclass Airlines, advarer mot at GPS-spoofing nå er blitt så vanlig at pilotene rutinemessig overser feilalarmer, eller til og med skrur av en del systemer i flyene.

Mikkelsen kommer med advarselen etter at en rapport fra Opsgroup, et globalt nettverk med nesten 1000 piloter, flygeledere og ingeniører, viser at tusenvis av rutefly hver dag blir rammet av spoofing som påvirker de elektroniske systemene i flyene.

Spoofing er forstyrrelser av GPS-signaler som får systemene til å tro at posisjon eller tidspunkt er et annet enn det i virkeligheten er.

Ifølge Opsgroup er det ingen eksempler på at forstyrrelsene har hatt til hensikt å ramme sivile fly, men likevel forstyrret de 1500 flyginger hver dag i august 2024, og 41.000 flyginger mellom 15. juli og 15. august i fjor.

I løpet av de ni første månedene i 2024 økte antallet spoofing-spisoder med 500 prosent, skriver Ingeniøren.

Hurtigrutemuseet ligger i Tromsø, ifølge rederiets egne nettsider. Det er ikke kjent for tromsøværingene.

Museet ligger nemlig i realiteten i Stokmarknes, skriver iTromsø.

Hurtigrutens nettsider inneholder beskrivelser av hver av de mange havnene de er innom i løpet av en seilas. Rederiets pressekontakt Tarjei Kramviken er kjent med at ikke alle beskrivelsene treffer blink.

Noen av de mener han er skrivefeil eller redigeringsfeil, mens andre er han mer usikre på. Han tror likevel ikke det er brukt kunstig intelligens, men forteller at Hurtigruten skal rette opp, skriver avisa.

Ved siden av feilaktig plassering av eget museum inneholder nettsiden også beskrivelser av både Hammerfest og Longyearbyen som verdens nordligste byer, og at Narvik omtales i bestemt form som Narvika.

– Hvordan det har skjedd vet jeg ikke. Jeg tror ikke disse har blitt laget med kunstig intelligens, sier Kramviken.

Google har opparbeidet og opprettholdt ulovlig monopolmakt innen digitalannonser, fastslår en amerikansk domstol i en kjennelse torsdag.

Den føderale domstolen i Virginia sier det vil bli satt i gang en prosess for å avgjøre hva slags tiltak selskapet må gjøre.

– Google har bevisst foretatt en rekke konkurransehemmende handlinger for å skaffe seg og beholde et monopol, sier dommer Leonie Brinkema i kjennelsen.

Kjennelsen åpner for at påtalemyndigheten kan be om at selskapet deles opp. Justisdepartementet har sagt at Google i det minste bør pålegges å selge Google Ad Manager, som inkludere annonseservere og annonsebørs.

Tidligere har en dommer i Washington berammet en rettssak i slutten av april basert på en begjæring fra justisdepartementet om å pålegge Google å selge nettleseren Chrome og innføre andre tiltak for å bryte Googles markedsmakt innen nettsøk.