Nyhetsstudio

Hun trodde hun hadde møtt sin store kjærlighet på Tinder, men det var KI-generert svindel. Kvinnen fikk ikke bare knust drømmen, hun ble også tappet for penger.

53 år gamle amerikanske Beth Hyland trodde at hun, som så mange andre, hadde funnet en match på datingappen Tinder. I stedet ble hun lurt trill rundt.

Den franske mannen Richard eksisterte ikke i virkeligheten. Svindlerne hadde brukt deepfake-video gjennom Skype. Det er digitalt manipulerte videoer og lydopptak, skapt ved hjelp av avanserte kunstig intelligens (KI). For vanlige personer, uten spesialkunnskap, er det svært vanskelig å oppdage forfalskningene.

I løpet av noen måneder hadde Hyland tatt opp lån på totalt 26.000 dollar, drøye 267.000 kroner, og sendt «Richard» pengene. Hun var blitt offer for romantisk lokking, såkalt «pig butchering», en type nettsvindel hvor offeret oppfordres til å gi økonomiske bidrag over lang tid.

Enorm økning

Den britiske regjeringen anslår at rundt 8 millioner deppfakes vil bli spredd globalt i 2025, det er en sterk økning fra de rundt 500.000 som ble avslørt i 2023. Rundt en femdel av disse vil være en del av romantiske svindler, ifølge en rapport fra cybersikkerhetsfirmaet McAfee i januar i år.

– Det er som å sørge over et dødsfall, sier Hyland etter at svindelen ble avslørt. Hun forteller at mannen som snakket så levende til henne på video, var den samme som hun hadde fått bilder av først.

– Han så litt uskarp ut, men jeg ante ingen uråd. Jeg visste ingenting om deepfakes, sier hun.

Manipulasjon og løgner

Hyland bor i Portage, en by som ligger vest for Detroit, og hadde vært skilt i fire år da hun begynte å date igjen. Mannen hun traff på Tinder syntes å være den perfekte matchen, nesten for godt til å være sann. Og nettopp slik var det.

«Richard» sa han var født i Paris, men at han nå bodde i Indiana og jobbet som frilans prosjektleder for et byggefirma som krevde mye reising, deriblant til Qatar.

Måneder med emosjonell manipulasjon, løgner, falske bilder og KI-skapte Skype-samtaler fulgte. «Richard» virket svært oppriktig i sin kjærlighet, men hadde alltid gode grunner til at han ikke kunne møte henne fysisk.

Noen uker etter at de hadde truffet hverandre, klarte «Richard» å overtale Hyland til å hjelpe ham med å betale for en advokat og tolk i Qatar.

Begynte å gråte

– Jeg fortalte ham at jeg ville ta opp et lån for å hjelpe ham, og da begynte han å gråte fordi ingen andre hadde vist ham slik kjærlighet, forteller Hyland.

«Richard» trengte imidlertid stadig litt mer penger, og da Hyland til slutt fortalte en finansrådgiver om utbetalingene, mente han at hun kunne være utsatt for svindel.

– Jeg kunne ikke tro det, men jeg kunne jo heller ikke ignorere advarselen, forteller Hyland.

Hun konfronterte derfor «Richard» med anklagene, og han benektet selvfølgelig alt. Men da hun ba ham bevise at hun tok feil og tilbakebetale pengene hun hadde overført til ham, ble det brått stille.

Politiet avviste saken

Hyland gikk til politiet, som imidlertid sa at de ikke kunne ta saken hennes videre fordi det ikke var «tvang, trussel eller makt involvert». Nyhetsbyrået Reuters har sett brevet med begrunnelsen fra kontoret for offentlig sikkerhet i Portage.

Kontoret for offentlig sikkerhet – som har ansvaret for både politi- og brannvesenet – svarte ikke på en forespørsel om en kommentar til brevet.

Tinder opplyser på sin side at de fjerner brukere som bryter deres retningslinjer, men at de ikke kunne uttale seg om Hylands tilfelle konkret, som følge av personvernhensyn. De opplyser at hennes sak blir evaluert og behandlet i samsvar med selskapets retningslinjer.

Advarer brukerne

En talsperson for Tinder sier at selskapet har «nulltoleranse» for svindlere og bruker KI for å luke ut potensielle svindlere og advare brukerne sine. De har også informasjon tilgjengelig om romantisk svindel.

Microsoft, som eier Skype, viser til at de informerer brukere om hvordan de kan forhindre romantisk svindel og at de har gjort tiltak for å håndtere KI-generert innhold.

I mars deltok Hyland på en høring i en amerikansk senatskomité der det ble drøftet et lovforslag om at datingapper må fjerne svindlere og varsle brukere som har kommunisert med falske kontoer. Senatoren som la fram lovforslaget understreket at Hylands historie viser hvorfor slik lovgivningen er nødvendig.

FBI opplyser at ofre for blant annet romantisk svindel i USA beløp seg til over 4 milliarder dollar i 2023.

Jason Lane-Sellers, direktør for svindel og identitet hos data- og analyseselskapet LexisNexis Risk Solutions, forteller at bare sju prosent av svindlene blir rapportert, fordi mange av ofrene for slik svindel ikke vil stå fram som følge av skam.

KI mot KI

Jorij Abraham, administrerende direktør for Global Anti-Scam Alliance, en nederlandsk organisasjon for å beskytte forbrukere, mener at vanlige personer snart ikke vil ha mulighet til å avsløre manipulasjoner på nettet.

– Om to eller tre år vil det være KI mot KI, sier han, og understreker at det i framtiden kun er programvare som vil være i stand til å analysere øyne og samtaler på en måte som vil avsløre om det er falskt eller ekte

Lane-Sellers beskriver det som et KI-kappløp mellom svindlere og selskaper som forsøker å beskytte forbrukere og bedrifter.

Richard Whittle, en KI-ekspert ved Salford Business School i Nord-England, forventer at teknologi som kan avsløre svindel, vil bli være en del av maskinvaren til selskap som Apple, Google og Microsoft, og at teknologien vil måtte ha tilgang til brukernes webkameraer.

Verken Apple eller Google har svart på forespørsler fra Reuters om hvordan de vil beskytte forbrukere mot deepfake.

Abraham understreker at den virkelige utfordringen er å ta svindlerne som ofte jobber fra andre land enn sine ofre.

– Ikke føl skam!

Svindelofferet Hyland mener at det er viktig at slik kriminalitet blir rapportert, for på den måten å hjelpe myndigheter til å slå ned på forbryterne.

Hun vil også at ofre for svindel ikke skal føle at det er deres egen feil.

– Jeg har lært en ny terminologi: Vi taper ikke penger eller gir dem bort. De blir stjålet. Vi blir manipulert og gjort til ofre, sier hun.

Metas plan om å bruke EU-brukeres Instagram-bilder og Facebook-innlegg til KI-trening settes snart i verk. Siste frist for å motsette seg går ut på mandag.

I april ble det kjent at Meta, eieren av Facebook og Instagram, ville ta i bruk offentlig tilgjengelig innhold fra brukere i EUs 27 medlemsland for å trene sine KI-modeller.

Mandag 26. mai går fristen ut for at brukere kan gjøre selskapet oppmerksom på at de ikke ønsker at deres innhold blir brukt til formålet, skriver den danske nettavisen input.dk, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Dermed kan selskapet fra tirsdag av fritt mate sine KI-modeller med bilder og innlegg som vanlige folk har lagt ut på sine personlige Facebook- eller Instagram-profiler, i tillegg til fremtidige innlegg og bilder.

Meta har vært uklare på om dette også gjelder Norge og de andre EØS-landene, men Datatilsynet har tidligere opplyst at deres oppfattelse er at dette også gjelder for norske brukere.

Selskapet har fått mye kritikk for sin KI-praksis og har blitt begrenset av EUs strenge personvernlover, som gir folk kontroll over hvordan personopplysningene deres brukes. Meta har tidligere opplyst at de i fjor fikk bekreftelse fra EU om at framgangsmåten deres er innenfor lover og regler.

En domstol i Köln har gitt tek-giganten Meta medhold i ønsket om å bruke offentlig data fra EU-brukere til å trene sine KI-systemer.

Det er det tyske forbrukerrådet som har tatt saken til retten. De mener Meta bryter EUs personvernregler. Dommer Oliver Jörgens mener imidlertid at tek-giganten er innenfor lovverket.

Jörgens skriver i dommen at han mener Meta har et legitimt formål med bruken av dataene, som ikke kan oppnås på andre, mindre inngripende måter.

Det amerikanske selskapet, som eier både Facebook og Instagram, opplyste i april at de skal trene sine KI-systemer ved bruk av offentlige innlegg og kommentarer delt av voksne brukere i EUs 27 medlemsland.

Datatilsynet i Norge har oppfattet det slik at Metas plan også gjelder brukere i Norge og de andre EØS-landene. Tobias Judin, som leder den internasjonale seksjonen i Datatilsynet, uttrykte bekymring overfor NTB da planene ble kjent.

– Vi har noen bekymringer. For eksempel kan man protestere mot KI-treningen, men det gjelder bare for innhold du har lagt ut selv. Med andre ord gjelder ikke protesten når andre har lagt ut bilder av deg. Og hva hvis en voksen person har lagt ut bilder av barn? Det virker som at dette i utgangspunktet vil omfattes av KI-treningen, sa han.

Trump har varslet Apple om at alle iPhone-telefoner som selges i USA, må være produsert i USA. Hvis ikke, så blir de ilagt 25 prosent toll.

– For lenge siden informerte jeg Tim Cook i Apple om at jeg forventer at deres iPhoner som selges i USA, er laget i USA – ikke India eller noe annet sted.

– Hvis det ikke blir tilfellet, må Apple betale en toll på minst 25 prosent. Takk for oppmerksomheten!, skriver Trump i sosiale medier.

Apple har begynt å flytte deler av produksjonen sin til India, blant annet for å unnslippe USAs høye tollsatser på import av kinesiskproduserte varer.

I april sørget Apple for å importere 600 tonn mobiltelefoner før tollsatsene ble innført.

Melania Trump tok i bruk kunstig intelligens da memoarene hennes skulle leses inn som lydbok.

Selvbiografien «Melania» utkom i oktober, og nå er lydboken på sju timer blitt tilgjengelig. Det opplyste den 55 år gamle kona til president Donald Trump i et innlegg på X torsdag.

Historien er «fortalt utelukkende ved hjelp av kunstig intelligens i min egen stemme», sier en stemme – med den karakteristiske aksenten til den slovenskfødte, tidligere modellen – i en kort film.

Boken sies å fortelle «hennes historie, hennes perspektiv og hennes sannhet». Det er ikke kjent om det er Melania Trump selv som snakker, eller om det er hennes KI-dobbeltgjenger.

– La fremtiden for forlagsbransjen begynner, skriver hun i posten – og går dermed rett inn i debatt som raser i bokbransjen, ifølge The Guardian.

På hjemmesiden for lydboken heter det at «KI-genererte replika» av Melania Trumps stemme ble skapt under hennes ledelse og tilsyn.

Flere fremmedspråklige versjoner vil være tilgjengelig utover høsten i år. Alt selges via hennes egen hjemmeside, sammen med smykker og julepynt – alt «made in America».

Melania Trump er også i gang med å filme en dokumentarserie for Amazon, der kontrakten angivelig er verdt titalls millioner dollar.

Lydbokslippet følger få dager etter at Melania Trump gjorde en sjelden offentlig opptreden sammen med president Donald Trump for å undertegne en ny lov.

«Take It Down Act» gjør det til et føderalt lovbrudd å legge ut intime bilder uten samtykke, såkalt hevnporno – enten den er ekte eller laget ved hjelp av KI. Dette er en kamp Melania Trump har frontet overfor Kongressen tidligere i år.

Det norske teknologiselskapet Xplora mer enn doblet inntektene etter å ha utvidet fra barneklokker til seniortelefoner. Xplora har solgt over 1,5 millioner barneklokker. Etter oppkjøpet av mobilprodusenten Doro mot slutten av fjoråret, er omsetningen mer enn doblet, ifølge resultatet for første kvartal.

Inntektene i første kvartal var på 339 millioner kroner, som tilsvarer en vekst på 188 prosent sammenlignet med i fjor. Veksten gjør at Xplora kan passere den magiske milliardgrensen og løfte seg til et omsetningsnivå på 1,7 milliarder kroner på årsbasis, skriver DN.no.

Xplora har også gått inn i et nytt marked for ungdomstelefoner gjennom et samarbeid med telefongiganten HMD. Hensikten er økt foreldrekontroll og mulige sperrer for sosiale medier.

Xiaomi 15 Ultra gjør ting ingen andre mobiler kan. Det som skiller den ut fra røkla er den ekstremt enorme kamerahumpen på baksiden.

Kameramessig er dette imidlertid den aller beste mobilen i 2025. Da gir også den gedigne klumpen bak litt mer mening, og om du virkelig bryr deg om bildekvalitet kan det hende at du faktisk synes ergonomiofferet er verdt det.

For du verden for noen bilder du får i retur fra denne knipseren. Spesielt på skarphet, naturlige toner og portrettbilder er Xiaomi 15 Ultra mer eller mindre uslåelig, skriver Tek.no i en test.

Hi3G Access AB – kjent som «3» i Sverige – har inngått avtale med Nokia om å levere fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) til særlig bedriftskunder, men også husstander. Samarbeidet sikter særlig mot å levere hurtig bredbånd til kunder i områder som ikke har tilbud om fiberbredbånd.

I en pressemelding skriver Nokia at brukerne vil få hurtig tilgang til bredbånd, slik at de kan strømme, jobbe, studere og knytte seg til nettet raskere enn før. (hf)

Fra tirsdag neste uke vil Meta bruke dine bilder, dine innlegg og annen informasjon fra Facebook og Instagram til opptrening av kunstig intelligens. – I strid med loven, sier Forbrukerrådet, som i dag har sendt brev til Meta med krav om at selskapet igjen drar i nødbremsen og stanser utrullingen.

– Vi forventer at Meta respekterer personvernlovgivningen og ikke undergraver grunnleggende forbrukerrettigheter, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet. Han oppfordrer samtidig norske Facebook- og Instagram-brukere om å aktivt takke nei til opptreningen.

Har du noen gang lagt ut innhold som er synlig for alle, anser Meta det som fritt vilt for å trene opp KI. Det kan gå på bekostning av personvernet, mener Myrstad: – Meta har tidligere dyttet folk i retning av å dele bilder og andre oppdateringer åpent på Facebook og Instagram. Mange har nok derfor mye innhold på sine sider som nå kan brukes til å trene Metas kunstige intelligens, som for eksempel bilder av barna sine, sier han. (hf)

Tradisjonell tv-titting falt med fem prosent til fordel for nett-tv sammenlignet med året før. Det viser ferske tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Seksjonssjef Øyvind Halvorsen i Nkom sier i en pressemelding at de ser at strømming og andre nettbaserte videotjenester vokser og at flere nordmenn dropper tradisjonell TV.

– Vi ser også en trend hvor fiber vokser, mens TV-abonnement over kabel, satellitt og digitalt bakkenett taper terreng, fortsetter Halvorsen.

I underkant av 1,2 millioner abonnenter ser TV over internett ved hjelp av fiberbredbånd, noe som tilsvarer 60 prosent av TV-abonnentene i Norge. (hf)