Norsk politi har ikke opprett noen straffesak etter at en norsk statsborger er omtalt som eier av et bulgarsk selskap som skal ha hatt befatning med personsøkerne som eksploderte i Libanon tirsdag.

– Oslo politidistrikt har per nå ikke opprettet noe straffesak på denne hendelsen. Politiet jobber kontinuerlig for å vurdere risiko og tiltak for involverte personer. Ut over dette ønsker ikke politiet å kommentere hendelsen, skriver operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt fredag ettermiddag.

Et bulgarskregistrert selskap ble torsdag omtalt av landets myndigheter til å ha en forbindelse med handelen av personsøkerne som ble brukt i et angrep mot Hizbollah i Libanon tirsdag. Eieren av selskapet er en norsk statsborger som skal ha opprettet det i 2022.

Fredag morgen skriver den bulgarske sikkerhetstjenesten Dans at det aktuelle selskapet likevel ikke var involvert i salg, kjøp eller handel med personsøkere i Bulgaria.

Også på norsk side har både PST og politiet vurdert den påståtte forbindelsen mellom en norsk borger og personsøkerne som tirsdag ble detonert og drepte en rekke mennesker og såret flere tusen rundt i Libanon og Syria.

I Bulgaria har opplysningene ført til at landets finanstilsyn, tollvesen, innenriksdepartement og sikkerhetstjenesten har undersøkt forholdene rundt selskapet. Torsdag skrev bulgarske medier at det var funnet en pengeoverføring på 18,7 millioner kroner til et ungarsk selskap og at denne betalingen ble satt i forbindelse med personsøkerne.

Har ikke funnet noen bevis

– Resultatet av kontrollene som er utført, fastslår utvilsomt at ingen kommunikasjonsenheter ble importert, eksportert eller produsert i Bulgaria sett i sammenheng med de som ble sprengt den 17. september i Libanon og Syria, skriver Dans i en pressemelding.

Det er heller ikke avdekket at selskapet eller dets norske eier har gjennomført transaksjoner som omtalt i medier over hele verden, skriver Dans, og legger til:

– Dataene fra inspeksjonene indikerer at selskapet ikke utførte finansielle operasjoner som faller innenfor virkeområdet til lov om tiltak mot finansiering av terrorisme, og heller ikke opprettholdt kommersielle forhold med enkeltpersoner og juridiske enheter underlagt restriktive tiltak i henhold til sanksjonsregimer til FNs sikkerhetsråd og EUs råd, skriver Dans.

Minst 37 mennesker ble drept og om lag 3000 såret da hundrevis av personsøkere og walkietalkier tilhørende Hizbollah-medlemmer eksploderte henholdsvis onsdag og torsdag denne uka.

3 gram sprengstoff

Det antas at Israel sto bak angrepene, men israelske myndigheter har verken bekreftet eller avkreftet dette.

Libanesiske myndigheter og ledelsen i Hizbollah har pekt på israelsk etterretning, nærmere bestemt en at militær gruppe kalt Unit 8200 skal ha vært involvert i planleggingen av angrepet, skal vestlige sikkerhetseksperter har fortalt nyhetsbyrået Reuters.

Rundt batteriene til walkietalkiene skal det ha blitt lagt et lag med opptil 3 gram av det kraftige sprengstoffet PETN eller pentritt. Dette skal ha forblitt uoppdaget av Hizbollah i flere måneder. De første leveransene av personsøkere skal ha skjedd helt tilbake i 2022.

Utdelingen av personsøkerne til medlemmer i Hizbollah i Libanon var ikke avsluttet da de flere tusen enhetene eksploderte samtidig tirsdag, skriver nyhetsbyrået Reuters fredag. Personsøkerne var av merket Gold Apollo og var blitt delt ut til medlemmer av den iranskstøttede militsen siden 2022.

De var blitt testet på ulike måter, blant annet i sikkerhetssoner på flyplasser. uten at noen hadde greid å avdekke noe uvanlig ved dem, opplyser kilder.

Det Taiwan-baserte selskapet Gold Apollo har avvist at personsøkerne er laget av dem, og sier de er produsert på lisens i et europeisk land. Det ungarske selskapet BAC Consulting har blitt nevnt, men direktøren for dette selskapet, Christiana Bársony-Arcidiacono, har uttalt at de utelukkende har opptrådt som mellomledd og aldri har sett noen av personsøkerne.

Satt under beskyttelse

Hun var fredag satt under beskyttelse av det ungarske sikkerhetspolitiet etter å ha blitt utsatt for trusler.

– Det ungarske sikkerhetspolitiet har rådet henne til ikke å snakke med mediene, uttaler Bársony-Arcidiaconos mor, Beatrix Bársony-Arcidiacono, til nyhetsbyrået AP.

– Hun er ikke involvert på noen måte. Hun er bare en megler. Enhetene har aldri vært innom Budapest. De ble ikke produsert i Ungarn, framholder moren.

Hvor og når i produksjonsprosessen personsøkerne har blitt tuklet med eller modifisert, er derfor høyst uklart.

I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttalt at de er kjent med saken og det norskeide selskapet, men at de ikke kan kommentere saken ytterligere.

USAs finanstilsyn SEC fremmer søksmål mot Elon Musk for oppkjøpet av Twitter i 2022. Musk anklages for å ikke ha oppgitt at han eide aksjer i selskapet før han kjøpte det.

Som følge av dette kunne Musk ifølge SEC betale «minst 150 millioner dollar» mindre for aksjer han kjøpte i Twitter enn hvis han hadde oppgitt at han eide mer enn 5 prosent av selskapets aksjer.

Musk kjøpte Twitter i oktober 2022 og endret senere plattformens navn til X.

Musk startet å kjøpe Twitter-aksjer tidlig i 2022, og innen mars samme år eide han mer enn 5 prosent. Da var han ifølge SEC lovpålagt å si fra om eierskapet, noe han ikke gjorde før 4. april, 11 dager etter fristen.

Etter at Musk i april 2022 inngikk avtale om å kjøpe Twitter, forsøkte han å trekke seg fra avtalen. Selskapet saksøkte ham deretter for å tvinge ham til å gjennomføre kjøpet.

SECs nåværende leder Gary Gensler planlegger å trekke seg fra stillingen når Donald Trump tiltrer som president 20. januar, og det er uklart om søksmålet vil fortsette med ny administrasjon. Musk og Trump har blitt nære allierte.

(©NTB)

Den svenske betalingstjenesten Klarna forsøker å selge store deler av sin låneportefølje i USA, opplyser kilder til Financial Times.

Målet med salget skal være å frigjøre kapital før en børsnotering i USA for finansselskapet, som har spesialet seg på betalingsløsninger for netthandel.

De tre ikke navngitte kildene sier til Financial Times at en mulig avtale har blitt diskutert med banker som Nordea, Citigroup og Société Générale. Det er ikke kjent hvor stor den aktuelle porteføljen er. I fjor ga et lignende salg i Storbritannia rom for nye kreditter på rundt 30 milliarder pund – over 400 milliarder kroner.

Klarna vil ikke kommentere opplysningene, men gikk tirsdag ut med nyheten om en samarbeidsavtale med plattformen Stripe, som leverer finansiell infrastruktur til bedrifter i 25 land. Samarbeidet vil gjøre Klarna tilgjengelig for millioner av nye bedrifter som nå kan velge deres betalingsløsning, sier selskapet. Spotify og Amazon er blant de største selskapene som bruker Stripe.

Klarna startet i november i fjor den formelle prosessen for børsnotering i New York.

I den nederlandske delen av Nordsjøen skal det bygges kraftverk som drives av vind. Åtte nye 2 gigawatt-plattformer skal bygges for å levere fornybar energi til land. Operatøren er Tennet, som har valgt tre konsortier til arbeidet: Petrofac og Hitachi Energy consortium, GE Vernova-Seatrium consortium og GE Vernova-McDermott consortium, skriver Nokia.

For at de ubemannede plattformene skal kunne fungere, trengs kommunikasjon, og det er til dette formålet Nokia kommer inn med en DWDM-løsning. Fiberkablene og den tilknyttede optronikken skal levere et robust nettverk, som vil bli brukt til å overvåke og styre plattformene.

USA kom tirsdag fram til en regel som i praksis forbyr kinesiske smartbiler fra det amerikanske markedet. Også russisk teknologi blir berørt.

– Biler i dag er ikke bare stål på hjul, de er datamaskiner, sier handelsminister Gina Raimondo om den nye regelen, som er begrunnet med nasjonal sikkerhetsrisiko og er rettet mot programvare og maskinvare fra verdens nest største økonomi.

– Dette er en målrettet innfallsvinkel som skal sikre at kinesisk- og russiskprodusert teknologi holdes unna amerikanske veier, sier Raimondo.

Tre dommere i USA har vendt tommelen ned for regler for nettnøytralitet som regulatøren FCC  (Federal Communications Commission) ønsket å innføre. Strand Consult går i en artikkel gjennom frontene rundt nettnøytralitet og hva det betyr for resten av verden at USA – ifølge Strand Consult – har sagt endelig nei til å regulere bredbåndsbransjen.

I korte trekk skriver Strand Consult at de store internett-aktørene har jobbet for å få på plass regler for nettnøytralitet og skape infrastruktureierne om til rene fysiske transportører av innholdet. Og innholdet skal komme fra internettaktørene. Nå defineres leverandører av bredbånd ikke som teleselskaper, men som leverandører av infotjenester.

Strand mener USAs tilnærming har gitt større investeringer og flere arbeidsplasser, og viser at antallet mennesker ansatt i internett-selskaper i USA er 1,3 millioner, i Kina 1,2 millioner, i EU 247.000 og resten av verden 494.000.

Språkrådet har testet hvor god ChatGPT er i bokmål og nynorsk. Konklusjonen er klar: Hovedfunnet var at ChatGPT skrev klart bedre bokmål enn nynorsk.

På bokmål var det 2,6 feil per side, på nynorsk hele 8 feil per side, skriver Språkrådet på sin nettside. Og ikke nok med det: Mens bokmålsfeilene gjerne var tegnsetting eller feil bruk av stor og liten forbokstav, dreide det seg for nynorsk seg om gale bøyningsformer og bruk av bokmålsord.

Men én ting hadde de robotoversatte nynorsktekstene og bokmålstekstene til felles: Engelske formuleringer skinner gjennom.

– KI-norsken er såpass preget av engelsk at den ofte kan virke fremmed eller pussig, konstaterer Språkrådet og deler et par eksempler: «Hans tok et øyeblikk før han svarte» og «han hadde ikkje møtt Mari i person enno».

Språkrådet ba i testen ChatGPTs versjon 4.0 om å skrive sammendrag av romaner og offentlige utredninger så vel som hele fortellinger.

Instruksene var på engelsk «for ikke å påvirke det norske språket i svarene», ifølge artikkelen «KI-språkets fallgruver» på rådets hjemmeside.

Det resulterte i 157 sidene à 320 ord, halvparten på bokmål, halvparten på nynorsk. De ble gjennomgått av fire ansatte med erfaring fra språkvask og korrektur.

Testen, utført i oktober i fjor, viste at roboten fortsatt trenger «en svært kritisk» medforfatter eller redaktør. For å følge med på utviklingen ønsker Språkrådet å gjenta undersøkelsen også i 2025.

Nød- og beredskapsarbeidere slåss mot brannene i California, mens landets tre store mobiloperatører har lansert initiativer for å holde oppe mobildekning og satellitt-kommunikasjon. Dette både for at befolkningen skal kunne kommunisere, og for å bistå hjelpearbeiderne, skriver Light Reading.

Verizon, AT&T og T-Mobile jobber for å levere tilgang til wifi-soner og ladestasjoner, i tillegg til å sette ut mobile basestasjoner, der hjelpearbeidere har prioritet. Samtidig jobber operatørene konstant med å få tilbake mobildekning på steder som er rammet av brann – i hovedsak stoppes dekningen av strømbrudd.

Satellitter benyttes for å mate basestasjoner og tusenvis av generatorer sørger for strøm.

Etter et par magre år, der de store operatørene har hatt lagrene fulle av det elektrooptiske utstyret for fiberoptiske nettverk, mener flere analytikere og aktører at det nå snur. Analytikerne i Dell’Oro mener vendepunktet er nådd, og leverandører ser kunstig intelligens som årsaken til nye investeringer i kapasitet i fibernettene, skriver Fierce Network.

De riktig store datasentrene, hyperscalerne, trenger å koble sammen datasentrene, noe som driver veksten i markedet for optisk utstyr.

Ciena-sjef Gary Smith sier tidevannet nå har snudd, selv om han ikke tror innkjøpene vil nå samme høyder som før de 18 månedene med dårlig salg.

I 2025 vil kunstig intelligens for alvor slå inn i hverdagen. Komplekse algoritmer vil lære deg å kjenne og dermed blir hverdagen morsommere, enklere og mer nyttig, mener Elkjøp, som i en melding presenterer fem trender innen forbrukerelektronikk, som de mener vil slå inn i 2025.

Ovnen din får kamera og kjøleskapet foreslår oppskrifter.

Stemmestyring tar over styringen av hjemmet, sammen med kunstig intelligens i alt fra persienner til vanning av plen.

Avansert energistyring via KI-analyser av energiforbruket.

Ny generasjon PC-er og TV som justerer seg etter rommet.

KI gir deg bedre helse – om du vil. Smarte treningsklokker, overvåkning av søvnkvalitet, puls og aktivitet vil gi KI mulighet til å gi personlige råd.

Andelen nordmenn som velger fri data-abonnement har økt voldsomt de siste årene. Tall fra Bytt.no viser at 23 prosent av de som har byttet mobilabonnement i år, velger et fri data-abonnement, skriver de i en pressemelding. For fjoråret lå andelen på 6,4 prosent.

–Vi ser en klar tendens til at flere og flere velger fri data. En av årsakene til dette kan være at det har blitt et større utvalg av fri data-abonnement å velge mellom, samtidig som prisene på fri data ikke lenger er så mye dyrere enn tradisjonelle abonnement med datapakker, sier Daniel August Fritzman, daglig leder i Bytt.no

Bytt.no er en sammenligningstjeneste for produkter og tjenester innen personlig økonomi. Tallene i undersøkelsen er basert på hvor mange som velger et fri data-abonnement når de klikker på et mobilabonnement i listene til Bytt.no. I perioden 1. til 19. januar var det totalt 986 klikk på diverse mobilabonnement, hvor 225 var et mobilabonnement med fri data.

Bytt.no peker på at utviklingen støttes av tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som viser at 23 prosent av alle mobilabonnement i Norge i 2023 har 100 GB eller mer tilgjengelig hver måned. Dette er en kraftig økning fra 13 prosent i 2022 og 10 prosent i 2021.