Oljefondet fikk en avkastning på 8,6 prosent første halvår, mye takket være investeringer i teknologisektoren, men fondet falt likevel bak referanseindeksen.

Avkastningen på 8,6 prosent tilsvarer 1478 milliarder kroner, og er 0,04 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen, skriver Norges Bank Investment Management (NBIM) i halvårsrapporten.

Den totale markedsverdien på fondet steg til 17.745 milliarder kroner i løpet av årets første halvår. Markedsverdien har dermed økt med 1980 milliarder kroner, hvorav 188 milliarder kroner ble tilført av staten.

Sterk tek-oppgang

Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer var på 12 prosent, og fondets sjef, Nicolai Tangen, peker spesielt på teknologiaksjer som en av faktorene bak den sterke oppgangen.

– Aksjeinvesteringene har gitt veldig god avkastning i første halvår. Resultatet er særlig drevet av teknologiaksjene, først og fremst grunnet økt etterspørsel etter nye løsninger innen kunstig intelligens, sier han i en pressemelding.

Fondets teknologiaksjer, som representerer rundt en firedel av fondets aksjeinvesteringer, har gitt en samlet avkastning på 27,9 prosent. Microsoft, Apple og Nvidia er blant selskapene fondet har investert tungt i.

Microsoft var i utgangen av halvåret den største enkeltinvesteringen, der fondet hadde en beholdning på 453 milliarder kroner. I Apple har fondet en beholdning på 390 milliarder kroner.

Publiserer beholdningsliste for halvåret

Per 30. juni 2024, var 72 prosent av fondet investert i aksjer, mens 26,1 prosent var investert i rentepapirer. 1,7 prosent av fondet var investert i unotert eiendom.

I forbindelse med halvårsrapporteringen skal NBIM for første gang publisere en oppdatert beholdningsliste per første halvår.

– Vi er allerede verdens mest åpne fond, men nå øker vi åpenheten ytterligere. Fra nå av vil alle kunne finne en oppdatert oversikt over alle investeringene våre på halvårlig basis, sier Tangen.

Oljefondet-sjefen skal presentere halvårsrapporten onsdag klokken 10 i Arendal i forbindelse med Arendalsuka.

Etterspørselen etter melk er ventet å øke med 50 millioner liter neste år, og Tine anbefaler at bøndene får rekordstore melkekvoter.

Tines anbefaling betyr at melkeproduserende bønder kan få disponere kvoter som er opp mot 17 prosent høyere enn grunnkvotene, skriver Nationen.

Som begrunnelse for anbefalingen viser Tine, som er markedsregulator, til økende etterspørsel.

Meierikonsernet, som eies av bøndene selv, viser til at produksjonen av kumelk er ventet å bli på 1.461 millioner liter melk i 2024, 70 millioner liter mer enn i 2023.

I 2015 venter Tine at etterspørselen inkludert lageroppbygging vil bli på 1.510 millioner liter melk.

Melkekvotene for 2025 blir vedtatt på et møte mellom landbruksdepartementet og bondeorganisasjonene i slutten av november.

Det er ikke registrert noen større forsøk på å sabotere stemmegivningen i USA på valgdagen, ifølge det amerikanske byrået for datasikkerhet (CISA).

Det er flere steder meldt om ekstremvær og midlertidige forstyrrelser av infrastruktur, men det er ikke registrert noen landsomfattende hendelser som får følger for valgavviklingen.

Det opplyser Cait Conley i Cybersecurity and Infrastructure Security Agency til CNN.

– Vi overvåker ekstremværhendelser og andre midlertidige forstyrrelser av infrastruktur i visse deler av landet, men disse har stort sett vært som forventet, rutinemessige og noe det er tatt høyde for, sier hun.

Ekomloven ble tirsdag behandlet i Stortinget. Loven innebærer blant annet regulering av Datasentre, forbud mot GPS-jammere og leveringsplikt for bredbånd.

Innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen ble vedtatt med stort flertall, bare Fremskrittspartiet og Rødt stemte for å sende loven tilbake til regjeringen fordi de mener den innebære for stor myndighetsavståelse til EU.

Venstre hadde i komiteen bedt om endringer partiet mente var nødvendige for å harmonisere loven med reglene i resten av EØS-området. Det gjaldt blant annet en endring som ville gjøre det mulig for borettslag å si fra seg retten til en maksimal bindingstid på to år ved inngåelse av bredbåndsavtaler.

IKT-Norge støtter dette forslaget fra Venstre, og mener endringen er nødvendig for at ikke borettslag skal miste muligheten de i dag har til å forhandle fram billigere bredbåndspriser mot å binde seg til en leverandør i lang tid.

Venstre tok ikke ordet under debatten om loven, og endringsforslaget deres ble forkastet, etter at det bare hadde fått støtte av de 22 representantene fra FrP, Rødt, MDG, Pasientfokus og Venstre selv.

Ekomoven skal gjennom en andregangsbehandling i Stortinget på et senere tidspunkt.

Livvakters bruk av Strava-appen på fritiden kan avsløre hvor personene de skal beskytte, oppholder seg. Dette skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau, som siterer franske Le Monde. Som bruker kan man i utgangspunktet se hvor og når andre brukere har løpt, og dette har blitt brukt til blant annet å avsløre hvilket hotell president Joe Biden bodde på like før et møte med Kinas president i San Francisco.

Lignende avsløringer skal ha blitt gjort ved å se på Strava-profiler til livvaktene til blant annet den franske presidenten, Emmanuel Macron, og Vladimir Putin, Russlands president.

Strava-bruk har også tidligere ført til uheldige. I 2018 ble det kjent at amerianske soldaters bruk av appen kunne avsløre hemmelige, amerikanske militærbaser. 

Apple skal investere opptil 1,1 milliarder dollar, rundt 12 milliarder kroner, i satellittkommunikasjonsselskapet Globalstar. Investeringen vil gi Apple en eierandel på 20 prosent i selskapet, skriver blant annet Techspot. Globalstar er allerede tilbyderen av de satellittbaserte tjenestene Apple tilbyr brukere av Iphone 14 og nyere.

Mannen som ble meldt savnet etter personsøkere-eksplosjonen i Libanon, er ikke lenger savnet. Han har hatt kontakt med den tidligere arbeidsgiveren sin.

Politiet har avsluttet saken og etterlysningen, opplyser pressesjef Unni Grøndal i Oslo-politiet til NRK.

– Til informasjon har personen som var meldt savnet, tatt kontakt med melder. Melder ønsker ikke lenger å ha ham savnet hos politiet, sier hun.

Det var savnedes arbeidsgiver som fikk kontakt med mannen da de ville avslutte arbeidsforholdet, melder VG. Det var mannens arbeidsgiver som meldte ham savnet tidligere i høst.

Ikke lenger ansatt

– Etter at han nå har vært borte ganske lenge sendte vi en epost med tanke på å avslutte arbeidsforholdet, og han svarte og var enig i det. Dette var for så vidt det første livstegnet vi har fått fra ham, opplyser savnedes arbeidsgiver til avisen.

Videre forklarer arbeidsgiveren at de har hatt epost-utveksling med mannen den siste halvannen uken, og at det utelukkende har dreid seg om arbeidsforholdet.

Arbeidsgiveren ga beskjed fredag forrige uke om at de ikke lenger ønsker å ha mannen som savnet hos politiet, og de begrunner det med at han ikke lenger er ansatt hos dem, ifølge VG.

Arbeidsgiveren sier at de er bekymret for sin tidligere ansatte, og at de skulle ønske de visste mer om saken.

PST fortsetter undersøkelser

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fortsetter sine undersøkelser i saken.

– Vår undersøkelsessak fortsetter. Det er foreløpig ingen endringer, sier seniorrådgiver Eirik Veum til NTB.

Personen er en av grunnleggerne av et bulgarsk selskap som angivelig var en del av leverandørkjeden for personsøkerne som eksploderte i Libanon 17. september. Kripos sendte torsdag 26. september ut en internasjonal etterlysning ham. Mannen hadde da vært sporløst borte siden eksplosjonene fant sted.

Han er født i et annet land, men er norsk statsborger og har bodd i Norge i tolv år.

Minst 39 ble drept og flere tusen ble såret da personsøkere og walkietalkier eksploderte i Libanon i september.

Politikerne i kraftkommunen Sirdal sa i forrige uke ja til at et område på Ertsmyra kan brukes til et datasenter. En avtale er allerede signert.

– Det er en stor og erfaren aktør innenfor digital infrastruktur som har kapital i ryggen. Nå er det bare formaliteter igjen sier styreleder Tore Knapskog i Tonstad datapark til NRK.

Han legger til at selskapet er internasjonalt, og at det kan bli 150 til 200 nye arbeidsplasser, men at han ikke kan si så mye mer på grunn av at det er børssensitiv informasjon.

Prosjektet ligger også an til å bli stort i europeisk målestokk og er på samme nivå som Google sitt datasenter i Telemark, ifølge Knapskog.

Avisen Agder, som først omtalte saken, skriver at arbeid med bygging av datasenteret kan starte til neste år, og at det vil ta omkring tre år å bygge senteret.

Telenor har oppgradert sikkerhetspakken Safe. Blant nyhetene er «Kredittvakt», som varsler det om noen forsøker å ta opp kreditt i ditt navn. Safe gir rådgivning, økonomisk kompensasjon og bistand. Prisen for tjenesten er 199 kroner i måneden, skriver Telenor i en melding.

– Det siste året har vi jobbet med å gjøre Safe til et enda sterkere skjold mot digital kriminalitet, sier Wiweke Reymert, leder for digital sikkerhet i privatmarkedet i Telenor.

– Det har tidligere vært utfordrende å oppdage kredittsvindel i tide, fordi man ofte ikke har fattet mistanke før flere dager senere – når et brev om utført kredittsjekk har dumpet ned i postkassen. Som Safe-kunde blir du nå varslet.

Link Mobility melder at de i tredje kvartal hadde brutto overskudd på 357 millioner kroner og et ebitda-resultat på 166 millioner kroner.

Selskapet har i tredje kvartal gjennomført oppkjøpene av Net Real Solution i Spania og Reach Interactive i Storbritannia. I kvartalet økte inngåtte kontrakter med 51 prosent for avanserte CPaas-løsninger. Dette er løsninger som bidrar til SMS-ene folk mottar fra alle mulige tjenester, fra butikker, via tannlege til kommunen.

I kvartalet sier Link de også har kvittet seg med lavmargin-trafikk og dermed økt profitabiliteten. Selskapet oppgir å ha mer enn 50.000 lojale kunder globalt, og venter økt vekst fordi Apple har erklært at de vil støtte meldinger via standarden RCS.

USAs datasikkerhetssjef Jen Easterly sier hennes etat ikke har sett aktivitet som kan endre utfallet av valget i USA – til tross for en bølge av desinformasjon.

Valgkampen i 2024 har vært utsatt for en bølge av desinformasjon uten sidestykke fra utenlandske aktører, sier Easterly, som er direktør for Cybersecurity and Infrastructure Agency (CISA). Etaten er underlagt sikkerhetsdepartementet i Washington.

Til tross for det mener hun at denne aktiviteten ikke vil ha noe å si for utfallet av tirsdagens presidentvalg.