OpenAI, selskapet bak Chat GPT, har annonsert en forsinkelse i lanseringen av funksjonen «Voice Mode». Funksjonen skulle opprinnelig komme i slutten av juni, men er nå utsatt til juli.
Det skriver Reuters.
Den nye funksjonen skal gjøre det mulig for brukere å snakke til Chat GPT og få sanntidssvar uten forsinkelser, samt avbryte Chat GPT mens den snakker. Begge er egenskaper ved realistiske samtaler som KI-stemmeassistenter har hatt utfordringer med.
Årsaken til forsinkelsen er behovet for ytterligere tekniske justeringer før lansering.
«For eksempel forbedrer vi modellens evne til å oppdage og stoppe bestemt innhold. Vi jobber også med å forbedre brukeropplevelsen og forbereder infrastrukturen vår for å skalere til millioner samtidig som vi opprettholder sanntidssvar,» skriver OpenAI i et innlegg på plattformen X.
Funksjonen vil først bli tilgjengelig for en liten gruppe ChatGPT Plus-brukere før en bredere lansering til høsten. OpenAI jobber også med nye video- og skjermdelingsfunksjoner.
Israels president Isaac Herzog benekter at Israel hadde noe å gjøre med personsøkerangrepet i Beirut tidigere denne uka.
– Jeg avviser at Israel har hatt noe med denne operasjonen å gjøre, sier han til den britiske kringkasteren Sky News.
Herzog erkjenner at spenningen mellom Israel og Libanon har økt den siste tiden, men sier videre at Israel ikke ønsker en krig med Libanon. Han mener imidlertid at landet «har blitt kuppet av Hizbollah» og at Israel «kjemper for hele den frie verden».
En bolig tilhørende en nordmann omtalt som eier av et selskap knyttet til personsøkerne som eksploderte i Libanon tirsdag, ble besøkt av indisk politi nylig.
– Vi har besøkt boligen hans og foretatt utspørring av de som bor der. Det er ikke kjent for oss om han har noen tilknytninger til Israel eller Bulgaria, sier spesialetterforsker P.L. Shyju til TV 2.
Boligen ligger i Wayanad, nordøst i den sørindiske delstaten Kerala. Nordmannen er knyttet til India og forlot landet i 2015.
Et bulgarskregistrert selskap ble torsdag omtalt av landets myndigheter til å ha en forbindelse med handelen av personsøkerne som ble brukt i et angrep mot Hizbollah i Libanon tirsdag. Eieren av selskapet er en norsk statsborger som skal ha opprettet det i 2022.
Fredag morgen skrev den bulgarske sikkerhetstjenesten Dans at det aktuelle selskapet likevel ikke var involvert i salg, kjøp eller handel med personsøkere i Bulgaria.
I Sikkerhetsrådet har FNs menneskerettssjef fordømt eksplosjonene i Libanon. Landets utenriksminister ber om fordømmelse av Israel, som svarer med kraftig kritikk.
Et møte om hendelsene fant sted i Sikkerhetsrådet fredag. Her sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, at eksplosjonene i Libanon utgjorde et brudd på folkeretten.
– Det er en krigsforbrytelse å utøve vold som er ment å spre frykt blant sivile, sa Turk.
Eksplosjonene i utstyr som personsøkere og walkietalkier førte til at nærmere 40 mennesker ble drept og flere tusen såret i Libanon nylig.
Israel anklages for å stå bak eksplosjonene i personsøkere og walkietalkier tilhørende medlemmer av Hizbollah-militsen i Libanon. Regjeringen i Israel har ikke selv bekreftet dette.
Libanons utenriksminister Abdallah Bou Habib deltok på møtet. Angrepene, som han mener Israel sto bak, er en «krigsføringsmetode uten sidestykke i sin brutalitet og terror».
– Israel har, gjennom sin terroristaggresjon, brutt de grunnleggende prinsippene i humanitær folkerett, sa utenriksministeren, som ba Sikkerhetsrådet fordømme angrepene.
Også Israels FN-ambassadør Danny Danon talte til Sikkerhetsrådet. Det skjedde etter at både Israels militære og Hizbollah selv hadde opplyst at Ibrahim Aqil, lederen for en eliteavdeling i Hizbollah-militsen, ble drept i et israelsk angrep mot Libanons hovedsted Beirut fredag.
Danon utelukker ikke flere angrep mot Hizbollah i Libanon – og står fast ved at Israel har rett til å forsvare seg. Ambassadøren viser til at Hizbollah siden Hamas-angrep mot Israel i oktober i fjor har avfyrt mer enn 8000 raketter mot Israel.
Danon beskylder nabolandets utenriksminister for ikke engang å nevne navnet Hizbollah i sitt innlegg, og han ba Libanon ta grep for legge bånd på gruppen.
– Vi vet at det egentlige problemet ikke er Libanon. Det er Hizbollah, sa ambassadøren.
Myndighetene i Ukraina innfører begrensninger på bruken av meldingstjenesten Telegram i hæren og blant statlige ansatte.
Telegram ledes av russiskfødte Pavel Durov, og begrunnelsen for restriksjonene er hensynet til nasjonal sikkerhet.
Heretter får ikke offiserer, regjeringsmedlemmer eller ansatte i statsadministrasjonen installere Telegram på jobbmobiler eller andre enheter de er tildelt av arbeidsgiver.
Unntak gjøres for dem som har som en del av jobben å kommunisere med Telegram. Meldingstjenesten er svært mye brukt både i Russland og Ukraina, blant annet av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
Restriksjonene ble kunngjort på Facebook fredag av en ukrainsk myndighet for cybersikkerhet.
I uttalelsen siteres den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov, som sier russisk etterretning er i stand til å få tilgang til Telegram-brukeres personlige meldinger og data.
De nordiske justisministrene ønsker at sosiale medier-plattformer skal lage en handlingsplan for å motvirke kriminelle gjengers rekruttering av ungdom.
– Den politiske tålmodigheten, ikke bare her i Norden, er i ferd med å ta slutt, sier Danmarks justisminister Peter Hummelgaard.
De nordiske justisministrene, inkludert Emilie Enger Mehl (Sp), møtte fredag med representanter fra Google, Meta, Snapchat og Tiktok utenfor Uppsala i Sverige.
Formålet med møtet var å se hva som kan gjøres for å stoppe gjenger som rekrutterer ungdom til å utføre ulike voldsforbrytelser, inkludert drap.
Ifølge Hummelgaard var møtet bra og selskapene var konstruktive og samarbeidsvillige.
Det er planlagt et oppfølgingsmøte om noen måneder i København, hvor ministrene forventer at selskapene legger fram en handlingsplan.
Nå planlegges det for å gjenopplive Three Mile Island, der USAs verste atomkraftulykke fant sted i 1979.
Det er kjent at Microsoft utforsker ulike tilnærminger for å dekke kraftbehovet til selskapets datasentre, inkludert en satsing på kjernekraft.
Microsoft har nå inngått avtale om å kjøpe all energi fra atomanlegget, som ligger sør for byen Harrisburg i delstaten Pennsylvania. Avtalen løper over 20 år, men de økonomiske vilkårene er ikke delt.
Selv om én av reaktorene ble stengt permanent etter ulykken for et halvt århundre siden, så vil de åpne den andre reaktoren, som ble stengt i 2019 fordi den ikke var lønnsom nok.
Aksjekursen til Constallation Energy, som eier anlegget, steg 6,5 prosent før børsåpning fredag, melder Bloomberg. De hadde da sendt ut en kunngjøring med planer om å åpne anlegget for drift i løpet av 2028.
Microsoft lanserte torsdag en ny app som rett og slett heter Windows App. Den er tilgjengelig for enheter med enten Android, IOS, IpadOS, MacOS eller Windows, men også som en webapp for kjøring i nettlesere.
Appen skal fungere som en forent og sikker inngangsport for å få enkel fjerntilgang til Windows-baserte maskiner på tvers av blant annet Windows 365, Azure Virtual Desktop, Remote Desktop, Remote Desktop Services og Microsoft Dev Box.
Appen skal tilby mye funksjonalitet, inkludert personlige tilpasninger, inkludert tilpasning av hjemmeskjermer, flerskjermoppsett og dynamisk skjermoppløsning,
Nordea-kunder har hatt problemer med å komme seg inn i mobil- og nettbanken på grunn av teknisk vedlikehold og DDoS-angrep.
DDoS-angrep er et «tjenestenektangrep» som overbelaster tekniske løsninger slik at de ikke fungerer. Angrepene har ingen påvirkning på personopplysninger eller midlene på konto.
– Forrige helg hadde vi teknisk vedlikehold, som var planlagt og kommunisert til kundene. Det pleier ikke være noe stort problem, men så har vi samtidig og i etterkant opplevd mye DDoS-angrep, sier pressesjef Cathrine Graff til VG.
Hun forteller at angrepene vanligvis håndteres uten problemer av deres kontrollsystemer, men i og med at det sammenfalt med teknisk vedlikehold har det medført ustabilitet i nett- og mobilbanken.
– Vi vet at dette har vært veldig frustrerende for kundene. Vi jobber for fullt med å sørge for at alt fungerer som det skal. Nå virker alt å fungere bra, men det er ikke slik at vi kan utelukke at det vil kunne skje igjen, sier Graff.
Nordea har vært i kontakt med myndighetene.
– Hvem som står bak skal vi ikke spekulere i, legger pressesjefen til.
Norsk politi har ikke opprett noen straffesak etter at en norsk statsborger er omtalt som eier av et bulgarsk selskap som skal ha hatt befatning med personsøkerne som eksploderte i Libanon tirsdag.
– Oslo politidistrikt har per nå ikke opprettet noe straffesak på denne hendelsen. Politiet jobber kontinuerlig for å vurdere risiko og tiltak for involverte personer. Ut over dette ønsker ikke politiet å kommentere hendelsen, skriver operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt fredag ettermiddag.
Et bulgarskregistrert selskap ble torsdag omtalt av landets myndigheter til å ha en forbindelse med handelen av personsøkerne som ble brukt i et angrep mot Hizbollah i Libanon tirsdag. Eieren av selskapet er en norsk statsborger som skal ha opprettet det i 2022.
Fredag morgen skriver den bulgarske sikkerhetstjenesten Dans at det aktuelle selskapet likevel ikke var involvert i salg, kjøp eller handel med personsøkere i Bulgaria.
Også på norsk side har både PST og politiet vurdert den påståtte forbindelsen mellom en norsk borger og personsøkerne som tirsdag ble detonert og drepte en rekke mennesker og såret flere tusen rundt i Libanon og Syria.
I Bulgaria har opplysningene ført til at landets finanstilsyn, tollvesen, innenriksdepartement og sikkerhetstjenesten har undersøkt forholdene rundt selskapet. Torsdag skrev bulgarske medier at det var funnet en pengeoverføring på 18,7 millioner kroner til et ungarsk selskap og at denne betalingen ble satt i forbindelse med personsøkerne.
– Resultatet av kontrollene som er utført, fastslår utvilsomt at ingen kommunikasjonsenheter ble importert, eksportert eller produsert i Bulgaria sett i sammenheng med de som ble sprengt den 17. september i Libanon og Syria, skriver Dans i en pressemelding.
Det er heller ikke avdekket at selskapet eller dets norske eier har gjennomført transaksjoner som omtalt i medier over hele verden, skriver Dans, og legger til:
– Dataene fra inspeksjonene indikerer at selskapet ikke utførte finansielle operasjoner som faller innenfor virkeområdet til lov om tiltak mot finansiering av terrorisme, og heller ikke opprettholdt kommersielle forhold med enkeltpersoner og juridiske enheter underlagt restriktive tiltak i henhold til sanksjonsregimer til FNs sikkerhetsråd og EUs råd, skriver Dans.
Minst 37 mennesker ble drept og om lag 3000 såret da hundrevis av personsøkere og walkietalkier tilhørende Hizbollah-medlemmer eksploderte henholdsvis onsdag og torsdag denne uka.
Det antas at Israel sto bak angrepene, men israelske myndigheter har verken bekreftet eller avkreftet dette.
Libanesiske myndigheter og ledelsen i Hizbollah har pekt på israelsk etterretning, nærmere bestemt en at militær gruppe kalt Unit 8200 skal ha vært involvert i planleggingen av angrepet, skal vestlige sikkerhetseksperter har fortalt nyhetsbyrået Reuters.
Rundt batteriene til walkietalkiene skal det ha blitt lagt et lag med opptil 3 gram av det kraftige sprengstoffet PETN eller pentritt. Dette skal ha forblitt uoppdaget av Hizbollah i flere måneder. De første leveransene av personsøkere skal ha skjedd helt tilbake i 2022.
Utdelingen av personsøkerne til medlemmer i Hizbollah i Libanon var ikke avsluttet da de flere tusen enhetene eksploderte samtidig tirsdag, skriver nyhetsbyrået Reuters fredag. Personsøkerne var av merket Gold Apollo og var blitt delt ut til medlemmer av den iranskstøttede militsen siden 2022.
De var blitt testet på ulike måter, blant annet i sikkerhetssoner på flyplasser. uten at noen hadde greid å avdekke noe uvanlig ved dem, opplyser kilder.
Det Taiwan-baserte selskapet Gold Apollo har avvist at personsøkerne er laget av dem, og sier de er produsert på lisens i et europeisk land. Det ungarske selskapet BAC Consulting har blitt nevnt, men direktøren for dette selskapet, Christiana Bársony-Arcidiacono, har uttalt at de utelukkende har opptrådt som mellomledd og aldri har sett noen av personsøkerne.
Hun var fredag satt under beskyttelse av det ungarske sikkerhetspolitiet etter å ha blitt utsatt for trusler.
– Det ungarske sikkerhetspolitiet har rådet henne til ikke å snakke med mediene, uttaler Bársony-Arcidiaconos mor, Beatrix Bársony-Arcidiacono, til nyhetsbyrået AP.
– Hun er ikke involvert på noen måte. Hun er bare en megler. Enhetene har aldri vært innom Budapest. De ble ikke produsert i Ungarn, framholder moren.
Hvor og når i produksjonsprosessen personsøkerne har blitt tuklet med eller modifisert, er derfor høyst uklart.
I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttalt at de er kjent med saken og det norskeide selskapet, men at de ikke kan kommentere saken ytterligere.
Den svenske regjeringen åpner i sitt forslag til budsjett for å benytte støtten til bredbåndsutbygging til utbygging av infrastruktur for mobildekning i områder der det mangler forutsetninger for kommersiell utbygging.
– Tilgang til velfungerende mobiltilgang i hele landet er avgjørende for både privatpersoner og bedrifter, skriver regjeringen, ifølge Telekomnyheterna.