Over 30 land ønsker å bli med i Brics-grupperingen, ifølge Russlands president Vladimir Putin. Han hevder en «multipolar verdensorden» er uunngåelig.
I den russiske byen Kazan rullet Brics-toppmøtet videre onsdag. Blant dem som er til stede, er Kinas president Xi Jinping og Indias statsminister Narendra Modi.
Flere av deltakerne advarte mot ytterligere opptrapping av krigen i Ukraina. Xi sa at eskalering må unngås og at «relevante parter» ikke må helle bensin på bålet.
– Vi støtter dialog og diplomati, ikke krig, sa Narendra Modi.
Likevel var det lite direkte kritikk av vertslandet Russland, som med store militære styrker forsøker å erobre stadig mer av Ukraina.
Putin håper trolig at toppmøtet skal vise at Vestens forsøk på å isolere Russland ikke lykkes.
– Prosessen med å forme en multipolar verdensorden er i gang. Dette er en dynamisk og irreversibel prosess, sa han onsdag.
«Multipolar» er et uttrykk som brukes om historiske perioder og internasjonale situasjoner der flere enn to land har mye makt.
Opprinnelig besto Brics av Kina, Russland, India, Brasil og Sør-Afrika. Etter hvert er grupperingen blitt utvidet med flere land.
På grunn av en hodeskade er ikke Brasils president Lula da Silva til stede i Kazan. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan deltar, og han skulle onsdag drøfte kjernekraft og gass med Putin.
Ifølge Putin diskuteres en ytterligere utvidelse av Brics i Kazan. Han hevder at over 30 land har lyst til å bli med i grupperingen.
Til sammen er 36 land til stede på det tre dager lange møtet i Kazan. Putin skal etter planen ha til sammen 20 bilaterale møter ved siden av selve toppmøtet.
I en 43 sider lang felles uttalelse fra Brics-landene nevnes en lang rekke saker, blant dem kunstig intelligens (KI) og kamp mot narkotika. Men på mange av punktene er det lite detaljer, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Brics-landene uttaler seg tydeligere om konfliktene i Midtøsten enn krigen i Ukraina. De ber om våpenhvile på Gazastripen og Vestbredden, mens israelske angrep på hjelpearbeidere fordømmes.
Også israelske angrep som har rammet Unifil-styrken i Libanon, fordømmes.
– Vi oppfordrer Israel til umiddelbart å stanse alle slike handlinger, står det i uttalelsen.
Under et møte med Irans president Masoud Pezeshkian sa Putin at han ønsker tettere bånd mellom Russland og Iran. Senere på dagen hadde han samtaler med Venezuelas president Nicolás Maduro.
Radio Krakow har skapt kontroverser i Polen etter at de relanserte sin egen radiokanal. I ny drakt er journalistene erstattet med kunstig intelligens.
Relanseringen kommer bare uker etter at journalistene som jobbet i kanalen, sto uten jobb.
– Er kunstig intelligens i større grad en mulighet enn en trussel for mediene? Det skal vi prøve å finne svaret på, skrev radiokanalens sjef, Marcin Pulit, i en uttalelse.
Kanalen skal prøve å nå yngre lyttere med temaer som kunst, kultur og LHBT+-spørsmål, med tre KI-programledere.
Forsøket kommer ikke uten reaksjoner. En av kanalens tidligere ansatte, Mateusz Demski, som inntil nylig hadde et program på kanalen, publiserte tirsdag et åpent brev hvor han kritiserte endringene.
– Det er en farlig presedens som rammer oss alle, skriver journalisten og filmkritikeren i brevet.
Han frykter at dette kan åpne veien til en verden der erfarne ansatte i mediesektoren og kreative næringer blir erstattet av maskiner. Demski får støtte fra flere. Den påfølgende morgenen hadde over 15.000 personer støttet seg til hans opprop.
Saken har nådd helt opp til regjeringens bord. Krzysztof Gawkowski, som er digitalminister og visestatsminister i Polen, fortalte at han hadde lest Demskis brev og sa at det er behov for lovgivning for å regulere kunstig intelligens.
Radiokanalens sjef hevder at ingen journalister fikk sparket som følge av KI. Pulit begrunner oppsigelsene med at lyttertallene allerede var nær null.
Så gjenstår det å se om kunstig intelligens kan redde Radio Krakow. Tirsdag sendte kanalen et program hvor en av KI-programlederne intervjuet den polske poeten og nobelprisvinner i litteratur, Wislawa Szymborska, som døde i 2012.
Helseplattformen får totalslakt av Riksrevisjonen i en rapport som legges fram torsdag, melder Sunnmørsposten. Budsjettet har foreløpig sprukket med 2,5 milliarder kroner.
Den overordnede vurderingen fra Riksrevisjonen er at innføringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge er «sterkt kritikkverdig», som er den sterkeste formen for kritikk de opererer med, skriver Sunnmørsposten som har fått tilgang til rapporten.
Listen over kritikkverdige forhold er lang:
* Pasientsikkerhet truet: Innføringen ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune har satt pasientsikkerheten i fare.
* Redusert effektivitet: Effektiviteten i pasientbehandlingen er redusert, ikke forbedret.
* Urealistisk budsjettering: Budsjettene var ikke realistiske fra starten av.
* Økte kostnader: Innføringen har blitt dyrere enn forutsatt, og fremtidige kostnader er usikre.
Helsepolitisk talsperson i KrF, Olaug Bollestad, reagerer sterkt på den alvorlige dommen over Helseplattformen. Nå ber hun helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) ta saken på alvor.
– Dette er dypt alvorlig, og nå må helseministeren ta grep. Når pasientsikkerheten settes i fare, og både effektiviteten og kostnadene går i feil retning, kan vi ikke sitte stille og se på. Pasientene fortjener bedre enn dette, sier hun i en melding til NTB.
Hun kaller det «uakseptabelt» at effektiviteten i pasientbehandlingen har blitt redusert, i stedet for forbedret.
– Når pasientsikkerheten står på spill, er det ingen tvil om at noe har gått alvorlig galt. Vi kan ikke ha et journalsystem som svikter der det betyr mest – i å beskytte pasientene.
– Budsjettene har ikke vært realistiske fra starten av, og kostnadene bare øker, det vitner om dårlig planlegging og gjennomføring, sier hun.
Til nå har det kostet minst 6,6 milliarder kroner å utvikle, innføre og drifte plattformen. Opprinnelig var det satt av 4,1 milliarder kroner til plattformen.
– Journalsystemer bør være lette å lære og bruke, heter det i rapporten. Det har slett ikke vært tilfellet, verken ifølge Riksrevisjonens undersøkelser eller tilbakemeldinger fra ansatte ved sykehusene. Riksrevisjonen mener at det gikk galt allerede fra første «spadetak», lenge før St. Olavs hospital tok Helseplattformen i bruk i november 2022.
Ifølge rapporten var forberedelsene for dårlige, opplæringen mangelfull, brukervennligheten for dårlig, og det oppsto svært mange tekniske feil.
Frp-leder Sylvi Listhaug sier i en kommentar til Sunnmørsposten at hun mener noen må stå til ansvar.
– Dette vil jeg følge opp. Noen må stå til ansvar. Det har gått prestisje i saken. Selv om alle varsellamper blinket, så fortsatte man ufortrødent, sier Listhaug.
Hun mener det er nødvendig å se nærmere på Helse Midt-Norge og hvordan innføringen av Helseplattformen er blitt håndtert.
– Rapporten fra Riksrevisjonen skal behandles i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det er naturlig å se videre på hva som har skjedd i saken, og hvem som har ansvar for at det er brukt så mye penger, sier Listhaug.
Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet burde tatt mer styring, heter det videre i rapporten:
«Helse- og omsorgsdepartementet burde gjort en grundigere vurdering av den samfunnsmessige nytten og kostnaden ved et regionalt system i Midt-Norge», skriver de.
Helse- og omsorgsdepartementet svarer via kommunikasjonsenheten at de ikke vil kommentere saken nå.
– Statsråden vil kommentere Riksrevisjonens rapport etter at den er lagt fram i morgen. Vi kan komme tilbake med kommentarer da.
NTB har også kontaktet Helse Midt-Norge som via kommunikasjonsavdelingen opplyser at de ikke kan kommentere saken før etter pressekonferansen torsdag. Da vil både administrerende direktør Jan Frich og styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge være tilgjengelig for intervjuer.
Helseplattformen er en felles pasientjournal og pasientadministrativt system for sykehus, kommuner og fastleger i Midt-Norge.
Systemet bygger på teknologi fra det amerikanske selskapet Epic Systems, en av verdens største leverandører på området. Helseplattformen ble tatt i bruk av Trondheim kommune i mai 2022, inkludert alle helse- og velferdstjenester og ett fastlegekontor. St. Olavs hospital innførte systemet 12. november 2022.
I løpet av september oppgir Telenor å ha blokkert 2,4 millioner forsøk på telefonsvindel. Anropene kommer tilsynelatende fra Armenia.
– Det er en av de største Wangiri-bølgene vi har sett mot norske kunder. Volumet anrop vi har identifisert og stoppet, er helt enormt, sier Thorbjørn Busch, leder for Fraud, Crime & Abuse-teamet i Telenor, til Nettavisen.
Wangiri er en form for telefonsvindel der utenlandske numre ringer før den bryter etter kort tid. Målet er at du ringer tilbake og blir belastet i dyre dommer for tiden du er på tråden.
Busch sier at det ikke er snakk om et angrep fra Armenia, men at de kriminelle bruker armenske numre til angrep for selv å kunne tjene penger på å generere trafikk til numre de selv kontrollerer.
Han råder folk til å være forsiktig med å ringe tilbake til ukjente numre – særlig hvis nummeret som har ringt deg, er utenlandsk.
Linkedin har bekreftet at det nylige fallet i brukeres følgerantall var resultatet av en teknisk feil og ikke en planlagt handling, skriver Techcrunch.
Flere Linkedin-brukere meldte tirsdag kraftige fall i antall følgere, noen ganger med flere hundre brukere samtidig.
Uten noen offisiell uttalelse fra LinkedIn på det tidspunktet, begynte mange å spekulere i at situasjonen var et resultat av at LinkedIn fjernet falske kontoer fra plattformen.
Selskapet opplyser at dette var en midlertidig bug som nå er rettet, og de normale følgetallene er gjenopprettet. Ingen kontoer ble permanent fjernet i forbindelse med hendelsen.
I midten av 2028 planlegger den tyske teleoperatøren Deutsche Telekom (DT) å stenge ned 2G-nettet sitt. Det betyr at selskapet kvitter seg med linjesvitsjing og er helt over på IP. Etter den tid må all tale gjøres via volte og vonr – tale over 4G og tale over 5G.
DT lover at de områdene av landet som i dag kun dekkes av 2G-nett skal få 4G eller 5G innen 2G slukkes, skriver Light Reading. Nettavisen påpeker også at stengingen vil føre til at DT blir mer avhengig av Huawei-utstyr.
Nesten halvparten av statlige virksomheter bruker KI i HR-sammenheng, men digitaliseringssministeren vil at alle skal bruke KI innen 2030.
41 prosent av statlige virksomheter oppgir at de har tatt i bruk kunstig intelligens som ChatGPT eller lignende teknologi innenfor HR, ifølge Arbeidsgiverbarometeret. Det er en økning fra fjoråret da kun 19 prosent svarte at de hadde brukt KI, kommer det fram i en pressemelding fra regjeringen.
For regjeringen er det et mål at bruken av KI skal bli enda mer utbredt.
– Målet er at alle skal bruke KI innen 2030, og det gleder meg at så mange gjør det allerede, nettopp fordi det bidrar til bedre, enklere og raskere tjenester til folk og bedrifter, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Arbeidsgiverbarometeret er en undersøkelse utviklet av kommunal- og moderniseringsdepartementet, som i år ble besvart av 122 HR-ledere i det statlige tariffområdet.
Kommende visepresident i EU-kommisjonen Teresa Ribera lover å slå like hardt ned på de store nettselskapene som sin forgjenger.
Avtroppende EU-kommissær Margrethe Vestager ble viden kjent for sin harde linje mot teknologikjemper som Apple og Google, som har fått bøter i milliardklassen.
Nå lover Ribera, som er utpekt til å overta Vestagers portefølje, å følge opp.
– Jeg vil kjempe for en kraftig håndheving av regelverket, lover hun i en skriftlig uttalelse til EU-parlamentet i forbindelse med godkjenningsprosessen av den nye kommisjonen.
EU har de siste par årene vedtatt både en digital markedslov (DMA) og en digital tjenestelov (DSA). Tidligere i år startet kommisjonen en gransking av Alphabet, Apple og Meta for brudd på DMA-reglene.
Ribera lover også å slå ned på utenlandske selskaper som mottar statlige subsider, blant annet ved å hindre dem i å kjøpe opp europeiske selskaper eller delta i EU-anbud.
Få dager etter at Intelsat først meldte om problemer med selskapets IS-33e kommunikasjonssatellitt, er det nå klart at satellitten, som har vært i bane rundt Jorden siden 2016, har gått i oppløsning. Det var den 19. oktober at Intelsat først meldte om strømbrudd og stans i tjenesten. Dette berører kunder i Europa, Afrika og deler av Asia og Stillehavsregionen. Satellitten er levert av Boeing.
Ifølge BBC News melder US Space Forces’ Space-Track-tjeneste at den overvåker rundt 20 biter som stammer fra den oppløste satellitten.
Bærum kommune, i samarbeid med kommunene Lillestrøm, Nordre Follo, Ullensaker, Lillehammer, Eidsvoll, Ås, Nittedal, Vestby, Aurskog-Høland, Nesodden, Frogn, Nes, Nannestad, Gausdal, Gjerdrum, Øyer, Hurdal og Rælingen inviterer til åpen anbudskonkurranse for kjøp av telefonitjenester, skriver de i anbudsutlysningen på Doffin.
Kommunene har behov for telefonitjenester, som inkluderer abonnementer for mobiltelefoni, M2M (IoT), mobilt bedriftsnett, mobilt bredbånd, IP-telefoni/fasttelefoni, prioritert abonnement mm. Tilbudene åpnes 26. november 2024. Den anslåtte verdien av anbudet er på 150 millioner kroner.