Kommunikasjonsutstyret som eksploderte og tok livet av 20 personer i Libanon, var merket med logoen til japanske Icom. Selskapet undersøker nå saken.
Toveiskommunikasjonen, populært omtalt som walkietalkier, var også merket med «Made in Japan», ifølge bilder.
Icom, som er notert på børsen i Tokyo, opplyser at selskapet gransker det faktum at enhetene som eksploderte, hadde deres logo på seg. De kommer til å gå ut med oppdatert informasjon når den er tilgjengelig, ifølge en uttalelse.
– Det er ikke mulig å bekrefte at radioproduktet angivelig koblet til eksplosjonene i Libanon ble levert av selskapet vårt, heter det.
Videre opplyser selskapet at de aktuelle radioene gikk ut av produksjon for rundt ti år siden, samt at også batteriene som trengs for drift, heller ikke lages lenger.
Ifølge Libanons helsedepartement ble 20 personer drept og 450 såret da kommunikasjonsutstyr tilhørende den libanesiske Hizbollah-gruppen for annen dag på rad eksploderte onsdag.
Tirsdag dreide det seg om personsøkere. Da ble minst tolv personer drept og nærmere 3000 ble såret.
De håndholdte radioene skal angivelig ha blitt kjøpt inn av Hizbollah for fem måneder siden, omtrent på samme tidspunkt som da de kjøpte personsøkerne.
Det meldes lørdag om nye rakettangrep og beskytning mellom israelske styrker og Hizbollah.
Den iranskstøttede Hizbollah-militsen hevder den angrep minst sju israelske militærstillinger nord i Israel og på de israelsk-annekterte Golanhøydene med raketter.
Ifølge det israelske militæret (IDF) avfyrte Hizbollah om lag 90 raketter mot israelske mål i løpet av lørdagen.
Samtidig melder IDF at israelske fly har bombet tusenvis av militsens oppskytingsramper i Sør-Libanon som «var klare til øyeblikkelig å bli brukt til å skyte mot israelsk område».
Opplysningene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.
Fredag ble mist 37 mennesker drept i et israelsk luftangrep mot en forstad sør i Beirut. Ifølge Hizbollah ble 16 av deres medlemmer drept i angrepet, deriblant den høytstående militære lederen Ibrahim Aqil.
IDF hevder i et innlegg på X lørdag at de har nå har tatt livet av store deler av den militære ledelsen i Hizbollah-militsen.
Men også flere sivile ble drept, deriblant flere kvinner og barn, ifølge det libanesiske helsedepartementet. Nærmere 70 mennesker ble såret i angrepet.
Fredagens angrep, sammen med de mange eksplosjonene i personsøkere og walkietalkier tidligere, har økt frykten for at konflikten mellom Israel og Hizbollah trappes ytterligere opp og ender i reell krig.
Høyre lurer på hvor det blir av kuttet i helsekøene som helseministeren har lovet. Helsekøene har tvert imot økt etter at han lanserte løftet i mai.
– Helseminister Vestre har lovet bedring – men det blir mye ord og lite handling, sier Høyres Erlend Svardal Bøe til NTB.
I mai lanserte helse – og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) det såkalte ventetidsløftet og la 2 milliarder kroner på bordet. Bakgrunnen var at ventetidene på sykehusene hadde økt siden 2017.
– Vi skal oppnå en markant reduksjon i ventetiden, sa han.
Men siden mai har ventetidene økt. I forrige uke kom tall fra Norsk pasientregister (NPR) som viste følgende:
* I mai ventet pasientene 74 dager.
* I august ventet pasientene 85 dager.
Høyre er ikke imponert over det Vestre har fått til.
– Det såkalte ventetidsløftet som ble presentert før sommeren, har ikke fungert og fremstår som et skippertaksarbeid. Konsekvensene av denne feilslåtte politikken er det pasientene som må ta, med å sette livene sine på vent for å få helt nødvendig helsehjelp, sier Bøe.
Han vil løse problemene på følgende måte:
– Høyre vil sikre pasientene raskere hjelp gjennom at den offentlige helsetjenesten skal samarbeide med private og ideelle som har ledig behandlingskapasitet. Vi må ta i bruk alle gode krefter, og på det offentliges regning.
Høyre reagerer på at både Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har skrytt i sosiale medier de siste dagene om at ventetidene går ned, da med utgangspunkt i tall fra ett sykehus – nemlig Ahus utenfor Oslo. Samtidig har altså de nasjonale tallene gått opp.
Fredag sendte Høyre-leder Erna Solberg et skriftlig spørsmål til statsministeren i Stortinget der hun ba ham redegjøre for utviklingen.
Helseministeren slår kontant tilbake på kritikken fra Høyre. Han serverer en redegjørelse på flekken når NTB spør ham:
– Nå vil ventetiden gå litt opp, og så vil den begynne å gå ned, sier han.
Vestre kommer med følgende lovnad:
– Trenden skal snus i år, og vi skal ha en markant reduksjon det neste året.
Vestre forklarer økningen de siste månedene med at sykehusene nå prioriterer å ta unna de pasientene som har ventet lengst.
– Når man tar unna dem som har ventet lengst, så bidrar det også til at statistikken på ventetiden går noe opp, fordi de drar med seg en ganske lang ventetid inn gjennom sitt statistikken.
Helseministeren avviser fullstendig at han bare kommer med ord og ikke handling.
– Det rulles nå ut hundrevis av tiltak over hele Sykehus-Norge. Poliklinikkene utvider åpningstidene. Vi får til bedre oppgavedeling mellom helsepersonell. Vi kommer sannsynligvis i år til å sette rekord i kjøp fra private aktører. Og vi tar i bruk ny digitalisering, teknologi, kunstig intelligens, som også kan bidra til å avlaste helsepersonell slik at de kan behandle flere, sier han.
– Vi har en plan. Høyre har overhodet ingen plan, legger han til.
– Hva vil du si til de pasientene som står i helsekø og kanskje sliter med smerter av en hverdag de har satt på vent?
– At jeg lei meg, at dette ikke er godt nok, at vi kan mye bedre, og at velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har. Derfor så skal ventetiden ned, sier han.
Myndighetene i Ukraina innfører begrensninger på bruken av meldingstjenesten Telegram i hæren og blant statlige ansatte.
Telegram ledes av russiskfødte Pavel Durov, og begrunnelsen for restriksjonene er hensynet til nasjonal sikkerhet.
Heretter får ikke offiserer, regjeringsmedlemmer eller ansatte i statsadministrasjonen installere Telegram på jobbmobiler eller andre enheter de er tildelt av arbeidsgiver.
Unntak gjøres for dem som har som en del av jobben å kommunisere med Telegram. Meldingstjenesten er svært mye brukt både i Russland og Ukraina, blant annet av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
Restriksjonene ble kunngjort på Facebook fredag av en ukrainsk myndighet for cybersikkerhet.
I uttalelsen siteres den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov, som sier russisk etterretning er i stand til å få tilgang til Telegram-brukeres personlige meldinger og data.
De nordiske justisministrene ønsker at sosiale medier-plattformer skal lage en handlingsplan for å motvirke kriminelle gjengers rekruttering av ungdom.
– Den politiske tålmodigheten, ikke bare her i Norden, er i ferd med å ta slutt, sier Danmarks justisminister Peter Hummelgaard.
De nordiske justisministrene, inkludert Emilie Enger Mehl (Sp), møtte fredag med representanter fra Google, Meta, Snapchat og Tiktok utenfor Uppsala i Sverige.
Formålet med møtet var å se hva som kan gjøres for å stoppe gjenger som rekrutterer ungdom til å utføre ulike voldsforbrytelser, inkludert drap.
Ifølge Hummelgaard var møtet bra og selskapene var konstruktive og samarbeidsvillige.
Det er planlagt et oppfølgingsmøte om noen måneder i København, hvor ministrene forventer at selskapene legger fram en handlingsplan.
Nå planlegges det for å gjenopplive Three Mile Island, der USAs verste atomkraftulykke fant sted i 1979.
Det er kjent at Microsoft utforsker ulike tilnærminger for å dekke kraftbehovet til selskapets datasentre, inkludert en satsing på kjernekraft.
Microsoft har nå inngått avtale om å kjøpe all energi fra atomanlegget, som ligger sør for byen Harrisburg i delstaten Pennsylvania. Avtalen løper over 20 år, men de økonomiske vilkårene er ikke delt.
Selv om én av reaktorene ble stengt permanent etter ulykken for et halvt århundre siden, så vil de åpne den andre reaktoren, som ble stengt i 2019 fordi den ikke var lønnsom nok.
Aksjekursen til Constallation Energy, som eier anlegget, steg 6,5 prosent før børsåpning fredag, melder Bloomberg. De hadde da sendt ut en kunngjøring med planer om å åpne anlegget for drift i løpet av 2028.
Microsoft lanserte torsdag en ny app som rett og slett heter Windows App. Den er tilgjengelig for enheter med enten Android, IOS, IpadOS, MacOS eller Windows, men også som en webapp for kjøring i nettlesere.
Appen skal fungere som en forent og sikker inngangsport for å få enkel fjerntilgang til Windows-baserte maskiner på tvers av blant annet Windows 365, Azure Virtual Desktop, Remote Desktop, Remote Desktop Services og Microsoft Dev Box.
Appen skal tilby mye funksjonalitet, inkludert personlige tilpasninger, inkludert tilpasning av hjemmeskjermer, flerskjermoppsett og dynamisk skjermoppløsning,
Nordea-kunder har hatt problemer med å komme seg inn i mobil- og nettbanken på grunn av teknisk vedlikehold og DDoS-angrep.
DDoS-angrep er et «tjenestenektangrep» som overbelaster tekniske løsninger slik at de ikke fungerer. Angrepene har ingen påvirkning på personopplysninger eller midlene på konto.
– Forrige helg hadde vi teknisk vedlikehold, som var planlagt og kommunisert til kundene. Det pleier ikke være noe stort problem, men så har vi samtidig og i etterkant opplevd mye DDoS-angrep, sier pressesjef Cathrine Graff til VG.
Hun forteller at angrepene vanligvis håndteres uten problemer av deres kontrollsystemer, men i og med at det sammenfalt med teknisk vedlikehold har det medført ustabilitet i nett- og mobilbanken.
– Vi vet at dette har vært veldig frustrerende for kundene. Vi jobber for fullt med å sørge for at alt fungerer som det skal. Nå virker alt å fungere bra, men det er ikke slik at vi kan utelukke at det vil kunne skje igjen, sier Graff.
Nordea har vært i kontakt med myndighetene.
– Hvem som står bak skal vi ikke spekulere i, legger pressesjefen til.
Norsk politi har ikke opprett noen straffesak etter at en norsk statsborger er omtalt som eier av et bulgarsk selskap som skal ha hatt befatning med personsøkerne som eksploderte i Libanon tirsdag.
– Oslo politidistrikt har per nå ikke opprettet noe straffesak på denne hendelsen. Politiet jobber kontinuerlig for å vurdere risiko og tiltak for involverte personer. Ut over dette ønsker ikke politiet å kommentere hendelsen, skriver operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt fredag ettermiddag.
Et bulgarskregistrert selskap ble torsdag omtalt av landets myndigheter til å ha en forbindelse med handelen av personsøkerne som ble brukt i et angrep mot Hizbollah i Libanon tirsdag. Eieren av selskapet er en norsk statsborger som skal ha opprettet det i 2022.
Fredag morgen skriver den bulgarske sikkerhetstjenesten Dans at det aktuelle selskapet likevel ikke var involvert i salg, kjøp eller handel med personsøkere i Bulgaria.
Også på norsk side har både PST og politiet vurdert den påståtte forbindelsen mellom en norsk borger og personsøkerne som tirsdag ble detonert og drepte en rekke mennesker og såret flere tusen rundt i Libanon og Syria.
I Bulgaria har opplysningene ført til at landets finanstilsyn, tollvesen, innenriksdepartement og sikkerhetstjenesten har undersøkt forholdene rundt selskapet. Torsdag skrev bulgarske medier at det var funnet en pengeoverføring på 18,7 millioner kroner til et ungarsk selskap og at denne betalingen ble satt i forbindelse med personsøkerne.
– Resultatet av kontrollene som er utført, fastslår utvilsomt at ingen kommunikasjonsenheter ble importert, eksportert eller produsert i Bulgaria sett i sammenheng med de som ble sprengt den 17. september i Libanon og Syria, skriver Dans i en pressemelding.
Det er heller ikke avdekket at selskapet eller dets norske eier har gjennomført transaksjoner som omtalt i medier over hele verden, skriver Dans, og legger til:
– Dataene fra inspeksjonene indikerer at selskapet ikke utførte finansielle operasjoner som faller innenfor virkeområdet til lov om tiltak mot finansiering av terrorisme, og heller ikke opprettholdt kommersielle forhold med enkeltpersoner og juridiske enheter underlagt restriktive tiltak i henhold til sanksjonsregimer til FNs sikkerhetsråd og EUs råd, skriver Dans.
Minst 37 mennesker ble drept og om lag 3000 såret da hundrevis av personsøkere og walkietalkier tilhørende Hizbollah-medlemmer eksploderte henholdsvis onsdag og torsdag denne uka.
Det antas at Israel sto bak angrepene, men israelske myndigheter har verken bekreftet eller avkreftet dette.
Libanesiske myndigheter og ledelsen i Hizbollah har pekt på israelsk etterretning, nærmere bestemt en at militær gruppe kalt Unit 8200 skal ha vært involvert i planleggingen av angrepet, skal vestlige sikkerhetseksperter har fortalt nyhetsbyrået Reuters.
Rundt batteriene til walkietalkiene skal det ha blitt lagt et lag med opptil 3 gram av det kraftige sprengstoffet PETN eller pentritt. Dette skal ha forblitt uoppdaget av Hizbollah i flere måneder. De første leveransene av personsøkere skal ha skjedd helt tilbake i 2022.
Utdelingen av personsøkerne til medlemmer i Hizbollah i Libanon var ikke avsluttet da de flere tusen enhetene eksploderte samtidig tirsdag, skriver nyhetsbyrået Reuters fredag. Personsøkerne var av merket Gold Apollo og var blitt delt ut til medlemmer av den iranskstøttede militsen siden 2022.
De var blitt testet på ulike måter, blant annet i sikkerhetssoner på flyplasser. uten at noen hadde greid å avdekke noe uvanlig ved dem, opplyser kilder.
Det Taiwan-baserte selskapet Gold Apollo har avvist at personsøkerne er laget av dem, og sier de er produsert på lisens i et europeisk land. Det ungarske selskapet BAC Consulting har blitt nevnt, men direktøren for dette selskapet, Christiana Bársony-Arcidiacono, har uttalt at de utelukkende har opptrådt som mellomledd og aldri har sett noen av personsøkerne.
Hun var fredag satt under beskyttelse av det ungarske sikkerhetspolitiet etter å ha blitt utsatt for trusler.
– Det ungarske sikkerhetspolitiet har rådet henne til ikke å snakke med mediene, uttaler Bársony-Arcidiaconos mor, Beatrix Bársony-Arcidiacono, til nyhetsbyrået AP.
– Hun er ikke involvert på noen måte. Hun er bare en megler. Enhetene har aldri vært innom Budapest. De ble ikke produsert i Ungarn, framholder moren.
Hvor og når i produksjonsprosessen personsøkerne har blitt tuklet med eller modifisert, er derfor høyst uklart.
I Norge har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttalt at de er kjent med saken og det norskeide selskapet, men at de ikke kan kommentere saken ytterligere.
Den svenske regjeringen åpner i sitt forslag til budsjett for å benytte støtten til bredbåndsutbygging til utbygging av infrastruktur for mobildekning i områder der det mangler forutsetninger for kommersiell utbygging.
– Tilgang til velfungerende mobiltilgang i hele landet er avgjørende for både privatpersoner og bedrifter, skriver regjeringen, ifølge Telekomnyheterna.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementer ber nå om en rekke høringsinstansers syn på Viderebruksutvalgets utredning om lovgivning for viderebruk av offentlige data. Den har tittelen «Med lov skal data deles»
Spesielt bes det om innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til dataforvaltningslov §§ 4 og 5, samt til noen av de delene av utvalgets forslag som ifølge departementet går lenger enn minimumskravene i åpne data-direktivet.