Den amerikanske databrikkeprodusenten Nvidia endte i tredje kvartal med et overskudd på 19 milliarder dollar, rundt 210 milliarder kroner.

Selskapet omsatte for 35,1 milliarder dollar, noe som oversteg analytikernes forventning om en omsetning på 33,2 milliarder dollar.

Nvidia produserer databrikker til bruk i grafikkort og utvikling av kunstig intelligens og regnes i dag som verdens mest verdifulle selskap.

Børsverdien på selskapet er på rundt 3600 milliarder dollar, nærmere 40.000 milliarder kroner, tilsvarende drøyt to norske oljefond.

Oljefondet eide i sommer for øvrig 1,17 prosent av Nvidia, og eierposten er nå verdt godt over 450 milliarder kroner.

Kursen på Nvidia-aksjen har steget med rundt 200 prosent bare siden nyttår.

Svenske Telavox har brukt Telias mobilnett trofast siden 2010. Nå konkurranseutsettes operatøren med en ny MVNO-avtale med Telenor. Det betyr at Telavox-kundene kan velge mellom Telenor- eller Telia-dekning.

– Vi jobber allerede med flere operatører på det danske markedet. Derfor har vi nå lagt til Telenors nett i vårt produkt her i Sverige, sier Viktor Sandgren, leder for bedriftsmarkedet i Telavox til Telekomnyheterna.

Mer enn tre milliarder koordinater fra mobiltelefoner er samlet av en USA-basert datamegler. Disse dataene sies å vise detaljert bevegelsene til amerikanske soldater og spioner i Tyskland.

Wired skriver at Pentagon har ingen virkemidler til å stoppe salget, som blant annet skal vise soldater og spioner på både kjernefysiske anlegg og i bordeller.

USAs justisdepartement ber en dommer tvinge Google-eier Alphabet til å selge nettleseren Chrome for å skape mer konkurranse.

Justisdepartementet tok sin beslutning om å bryte opp Googles monopol etter at en dommer tidligere i år fant at Google står for 90 prosent av alle søk på nettet og derfor har bygd opp et ulovlig monopol.

I rettspapirene som ble levert til domstolen onsdag kveld, krever departementet også at Google pålegges restriksjoner for å hindre at Android-programvaren i Googles mobiltelefoner favoriserer Chrome.

– Googles ulovlige framferd har fratatt konkurrenter ikke bare viktige distribusjonskanaler, men også partnere som ellers kunne åpne disse markedene for andre på nye og innovative måter, heter det i rettspapirene.

Kravet til justisdepartementet er en presisering av tidligere forslag for å få slutt på Googles monopol. Google selv mente forslagene ville skade amerikanske forbrukere og næringer og gjøre USA mindre konkurransedyktig på KI-fronten.

Departementet krever også at Google skal nektes å ha nye nettlesere i fem år, og varsler at de kan tvinges til å selge operativsystemet Android om det ikke lykkes å gjenopprette konkurransen på andre måter.

Departementet vil også stoppe Googles avtaler om å betale milliarder av dollar til Apple og andre mobilprodusenter for at Chrome skal være standard-nettleser på deres mobiler og nettbrett.

Justisdepartementets initiativ viser hvor alvorlig Biden-administrasjonen ser på Googles monopol. Men retten tar ikke stilling til saken før i april, og Donald Trumps påtroppende administrasjon kan komme til å se mindre strengt på problematikken.

En 32 år gammel bilist fra Bergen måtte ut med 15.000 kroner etter å ha sjekket en tekstmelding mens han satt i bilkø.

Motoren på bilen var slått av da mannen sjekket tekstmeldingen, da han sto i kø på Danmarks plass i Bergen. Det hjalp lite.

Han hadde stått i ro i flere minutter da han ble oppmerksom på og sjekket en tekstmelding han hadde fått på mobilen. Kort etter ble han stanset av en politibetjent som hadde observert handlingen via kikkert. 32-åringen fikk en bot på 12.000 kroner, men nektet å vedta boten, ifølge Bergensavisen.

Dermed kom saken opp for Hordaland tingrett, som bestemte at mannen måtte betale boten, i tillegg til sakskostnader på 3.000 kroner.

Høyesterett har tidligere slått fast at bruk av håndholdt mobiltelefon, selv om bilen står i ro på rødt lys, er definert som bruk «under kjøring».

Justis- og beredskapsdepartementet sender onsdag på høring forslag til endringer i flere lover, som skal sikre at politiet og PST kan bruke opplysninger de allerede behandler til å teste og utvikle informasjonssystemer.

Politiet har behov for å bruke reelle opplysninger til å teste og utvikle eksisterende og nye informasjonssystemer, inkludert systemer som bruker kunstig intelligens.

De nye reglene som foreslås i dag er nødvendige for å kunne utnytte mulighetene ny teknologi åpner for, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.

Forslagene innebærer at opplysninger politiet allerede har lov til å behandle, også kan brukes til testing og utvikling av informasjonssystemer, skriver departementet.

Regjeringen foreslo i desember 2022 en ny bestemmelse i politiregisterloven som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere større mengder åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål.

Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i april 2023, men har ikke trådt i kraft, i påvente av nødvendige forskriftsendringer. Forslaget gir blant annet regler om tilgang, sporing, merking, notoritet ved beslutninger om utsatt sletting og hvordan sletting skal skje.

Kina sier de ikke kjenner til at skadene på to kommunikasjonskabler kan være knyttet til et kinesisk skip. Det danske forsvaret holder oppsyn med skipet.

Uttalelsen kom som svar på spørsmål fra Financial Times om det kinesiske skipet Yi Peng 3, som seilte nær de undersjøiske kablene da de ble skadet.

– Kina har alltid oppfylt sine forpliktelser og krever at landets skip holder seg strengt til maritim lov, sier talsperson Lin Jian i det kinesiske utenriksdepartementet. Han legger til at Kina legger stor vekt på å beskytte undersjøisk infrastruktur.

Kinas kommentar kommer to dager etter at myndighetene i de berørte landene meldte om skader på en undersjøisk kabel mellom Finland og Tyskland og en annen mellom Sverige og Litauen.

Onsdag opplyser det danske forsvaret på X at de er til stede i Kattegat, i området der det kinesiske skipet befinner seg, men at de ikke har noen ytterligere kommentarer.

Tyskland bistår

Samme dag sier innenriksdepartementet i Tyskland at deres politi bistår Sverige og Finland i etterforskningen av ødeleggelsen av de to kablene.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sa tirsdag at han tror sabotasje ligger bak skaden på kablene.

– Ingen tror at disse kablene ble kuttet ved et uhell, sa Pistorius på vei inn til et forsvarsministermøte i Brussel.

– Tar dette veldig alvorlig

Onsdag åpner også Sveriges statsminister Ulf Kristersson for at det kan være snakk om sabotasje.

– Vi tar høyde for at dette meget vel kan være bevisst sabotasje, men det er ikke noe vi vet ennå, sier han og legger til at han ikke ønsker å spekulere.

– Vi lever jo i en tid der man må ta enhver slik risiko svært alvorlig. Vi har sett tidligere sabotasje, så vi tar dette veldig alvorlig.

Kristersson sier samtidig at ødeleggelse av telekommunikasjon og andre typer kabler er en effektiv måte å lamslå deler av samfunnet på.

Kreml: – Latterlig

Tidligere på dagen sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at anklager om mulig russisk sabotasje var «latterlige».

– Det er ganske absurd at man uten grunn fortsetter å anklage Russland for alt mulig. Det er latterlig i kontekst av uteblitte reaksjoner på ukrainske sabotasjeaktiviteter i Østersjøen, sier den russiske regjeringens talsperson.

Niantic, et selskapet som står bak flere spill som avhenger av brukernes geografiske posisjon, er i ferd med å utvikle de selskapet kaller en Large Geospatial Model (LGM) basert på data innsamlet fra disse spillene, inkludert minst Pokémon Go. 

Målet med LGM er å gjøre datamaskiner i stand til ikke bare å oppfatte og forstå fysiske rom, men også samhandle med dem på nye måter. I et nylig blogginnlegg skriver selskapet at mens vi mennesker har en romlig forståelse, noe som innebærer at vi kan forestille oss omtrent hvordan en kirke eller en statue ser ut fra en annen vinkel, selv om vi ikke har sett objektet fra alle sider. Ifølge Niantic er ikke dagens KI-modeller i stand til dette, men dette kan endre seg med LGM. 

Dette kan betyr at KI-ene vil kunne danne seg et bilde av steder seg om de ikke har blitt fullt ut skannet. Den romlige intelligensen til LGM bygger på nevrale nettverk utviklet som en del av Niantics Visual Positioning System, som bruker ett enkelt bilde fra en mobiltelefon til å bestemme telefonens posisjon og orientering ved å bruke et 3D-kart basert på 3D-skanninger brukerne har gjort av ulike steder og gjenstander med Niantics spill og apper.  

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har oppnevnt nye medlemmer og personlige stedfortredere til Personvernnemnda for perioden 2025-2028.

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet. Nemnda har syv medlemmer med personlige stedfortredere som alle oppnevnes for fire år av gangen, med adgang til én gjenoppnevning.

Departementet har oppnevnt følgende medlemmer og stedfortredere for perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2028: 

Lagdommer Marius Stub, leder
Assisterende statsforvalter Gunnar O. Hæreid, personlig stedfortreder for leder
Tingrettsdommer Ruth-Louise Osborg, nestleder
Kommuneadvokat Cecilie Tandberg Hallan, personlig stedfortreder for nestleder
Advokat Malin Tønseth, medlem
Personvernombud Marit Kristin Larsen Haarr, personlig stedfortreder
Professor Morten Goodwin, medlem
CTO Simen Sommerfeldt, personlig stedfortreder
Førsteamanuensis Malgorzata Agnieszka Cyndecka, medlem
Professor Ingunn Ikdahl, personlig stedfortreder
Stipendiat Bjørn Aslak Juliussen, medlem
Stipendiat Hannah Louise Bekkelund, personlig stedfortreder
Professor Heri Ramampiaro, medlem
Data scientist Robindra Prabhu, personlig stedfortreder

Malin Tønseth, Morten Goodwin og Simen Sommerfeldt (vara) satt også i nemda i forrige periode.

Departementet skriver at de har oppnevnt medlemmene og stedfortrederne på bakgrunn av kravene som stilles i personopplysningsloven paragraf 22 og likestillingslovens krav til representasjon av hvert kjønn i offentlige utvalg. I tillegg har departementet ved oppnevningen sett hen til at nemnda skal reflektere mangfoldet i befolkningen og geografisk spredning blant medlemmene.

I lang tid har Google lansert en ny versjon av Android én gang i året, i tredje kvartal. Det gjaldt også Android 15, hvor kildekoden ble sluppet i september i år. Men allerede i andre kvartal av 2025 kommer Android 16. Den første forhåndsvisningen er tilgjengelig nå. I tillegg skal Google komme med en ny og mindre oppgradering av Android i fjerde kvartal av 2025. Dette opplyser Google i en blogginnlegg. 

De to nevnte versjonene kalles for API-utgivelser og innebærer endringer i de utviklerrettede programmeringsgrensesnittene til operativsystemet. I tillegg vil Google komme med oppdateringer til Android også i første og tredje kvartal, men disse vil ikke endre programmeringsgrensesnittene. I stedet vil de innebære nyheter og andre endringer i funksjonaliteten rettet mot brukerne. 

Bakgrunnen for at utgivelsene av den største, årlige oppgraderingen flyttes fra tredje til andre kvartal, er ifølge Google et ønske om å tilpasse utgivelsen bedre med lanseringene av nye toppmodeller fra mobilleverandørene.