RiksTV og Viaplay er enige om en ny avtale etter overtidsforhandlinger. Rundt 500.000 RiksTV-kunder risikerte å miste tilgang til Viaplays kanaler.
– Vi har hatt konstruktiv dialog med Viaplay gjennom kvelden og som gode partnere gjennom mange år, har vi kommet fram til en god løsning, skriver produktdirektør Rune Åsprang hos RiksTV i en tekstmelding til NTB rundt 0.30 natt til torsdag.
Den forrige avtalen mellom partene utløp 1. november, og den siste uken har de forhandlet på overtid. Forhandlingene onsdag kveld gikk også over fristen, som var satt til midnatt, men til slutt ble det altså enighet mellom partene.
– Dette er en god avtale for både Viaplay og RiksTV, og vi ser fram til å fortsette det gode samarbeidet som vi har bygget opp gjennom mange år, sier administrerende direktør Kenneth Andresen i Viaplay Norge i en pressemelding.
Kanalene RiksTV-kunder kunne mistet tilgang til var TV 3, TV3+, TV6, V-sport-kanalene og V Film. Det ville rammet totalt rundt 500.000 seere fordelt på over 200.000 husstander.
– Vi er veldig fornøyd med at kundene våre fortsatt får tilgang til Viaplays innhold, og at vi sammen med Viaplay kan fortsette å fokusere på våre felles kunder, skriver Åsprang.
Forhandlingene mellom Riks-TV og Viaplay pågår fortsatt. Om partene ikke blir enige før midnatt, forsvinner Viaplays kanaler fra RiksTV-kundenes skjermer.
– Vi forhandler og har en god dialog med Viaplay. Håper på løsning før fristen, opplyser produktdirektør Rune Åsprang hos RiksTV i en tekstmelding til NTB ved 22.30-tiden onsdag.
Fristen er ved midnatt, og dersom ikke partene blir enige, forsvinner Viaplays kanaler fra RiksTV-kundenes skjermer. Det dreier seg om kanalene TV 3, TV3+, TV6, V-sport-kanalene og V Film.
Etter en konstruktiv dialog har selskapene konkludert med at det mangeårige samarbeidet ikke vil bli forlenget, opplyste Viaplay Group i en pressemelding onsdag.
Både RiksTV og Strim kan bli berørt dersom partene ikke kommer til enighet. Det vil da ramme totalt rundt 500.000 seere fordelt på over 200.000 husstander.
Donald Trump kommer trolig til å skjære ned på noen av president Joe Bidens tiltak mot monopoler, inkludert en mulig oppstykking av Google, sier eksperter.
Det er ventet at Trump vil fortsette å føre flere saker mot de store teknologiselskapene, blant annet noen som han startet i sin første periode som president. Men hans nylige skepsis til en mulig oppdeling av Google viser makten han vil ha over hvordan disse sakene føres, sier eksperter Reuters har snakket med.
– Det man kan gjøre uten å bryte det opp er å sørge for at det er mer rettferdig, sa Trump på et valgkamparrangement i oktober.
Det amerikanske justisdepartementet fører for tiden to monopolsaker mot Google – én som gjelder søkemotoren og en annen angående reklameteknologi. De fører også en sak mot Apple, og USAs føderale handelskommisjon har saker gående mot Meta og Amazon.
I søkemotor-saken har justisdepartementet lagt fram flere potensielle tiltak, inkludert å få Google til å selge deler av virksomheten. Men rettssaken der dette kan bli aktuelt, skjer ikke før april 2025, og kjennelsen kommer trolig ikke før i august.
Det gir Trump anledning til å endre kurs, sier William Kovacic, jussprofessor ved George Washington-universitetet.
– Han er absolutt i posisjon til å kontrollere justisdepartementets disponering av tiltakene, sier han.
Trump vil sannsynligvis også nedskalere noen retningslinjer som har irritert forretningsstanden under Biden, sier advokater.
Trolig vil retningslinjer for fusjonsgjennomganger laget under Biden skrotes, sier Jon Dubrow, en partner i advokatfirmaet McDermott Will & Emery.
– Retningslinjene var veldig fiendtlige mot fusjoner og oppkjøp, sier han, og gjenspeiler et syn som er utbredt på den amerikanske børsen.
En relativt mye omtalt ransomware-gruppe, som Digi velger ikke å navngi, hevder å ha brutt seg inn i infrastrukturen til franske Schneider Electric. Gruppen krever 125.000 dollar i form av baguetter for ikke å publisere det gruppen hevder mer enn 40 gigabyte med komprimeterte data.
Ifølge The Register har ikke Schneider Electric bekreftet annet enn at selskapet etterforsker et tilfelle av uautorisert tilgang til ett av selskapets interne systemer, som ifølge selskapet kjøres i et isolert system.
Google Cloud skal i begynnelsen av 2025 begynne å kreve at innlogging med passord til skytjenestene kombineres med andre autentiseringsfaktorer, for eksempel engangspassord. Dette gjelder blant annet tjenester som Google Cloud Console, Firebase Console og gCloud. Dette skriver Google i et blogginnlegg.
Mot slutten av 2025 vil flerfaktor-kravet også innføres for fødererte brukere.
Hensikten med flerfaktorautentisering er å gjøre det vanskeligere for uvedkommende å tilgang til andres kontoer og dataene som er lagret der. Da er det ikke lenger tilstrekkelig å ha tilgang til kontoens brukernavn og passord.
Mozilla-stiftelsen skal ha sagt opp nærmere en tredel av de ansatte – trolig et sted mellom 30 og 40 personer. Dette skriver Techcrunch. Stiftelsen har overoppsyn med Mozilla Corporations styringsstruktur og fastsetter nettleserprodusentens retningslinjer.
Som en del av nedleggelsene har avdelingene «advocacy» og «global programs» i stiftelsen blitt lagt ned.
Også i februar i år var det en oppsigelsesrunde i Mozilla. Den rammet i hovedsak den delen av virksomheten som utvikler Firefox, altså Mozilla Corporation.
Telias kunder rapporterer om betydelige bekymringer knyttet til skjermbruk, spesielt blant barn. Selskapet intensiverer nå arbeidet innen skjermhelse, og lanserer blant annet Pauseboksen – et symbol på og verktøy til å kutte skjermtiden. Boksen er en fysisk pappeske der mobiler kan puttes.
Telias ferske kundeundersøkelse avdekker at hele 75 prosent av foreldre med barn under 16 år opplever at barna blir sittende for mye med skjerm. Videre svarer fire av ti at de synes det er vanskelig å balansere barnas skjermbruk med andre aktiviteter, og nesten halvparten sier de selv sitter for mye på mobilen.
– Skjermene bringer med seg mye bra, men også vi i Telia innser at det har blitt litt for mye av det gode. Vi har hjulpet nordmenn med å koble seg på 5G og internett, og nå vil vi hjelpe nordmenn med å koble av, sier adm. direktør Stein-Erik Vellan i Telia Norge. – Pauseboksen er en av våre løsninger som skal hjelpe våre kunder med å skape flere skjermfrie øyeblikk i hverdagen.
Det er ikke registrert noen større forsøk på å sabotere stemmegivningen i USA på valgdagen, ifølge det amerikanske byrået for datasikkerhet (CISA).
Det er flere steder meldt om ekstremvær og midlertidige forstyrrelser av infrastruktur, men det er ikke registrert noen landsomfattende hendelser som får følger for valgavviklingen.
Det opplyser Cait Conley i Cybersecurity and Infrastructure Security Agency til CNN.
– Vi overvåker ekstremværhendelser og andre midlertidige forstyrrelser av infrastruktur i visse deler av landet, men disse har stort sett vært som forventet, rutinemessige og noe det er tatt høyde for, sier hun.
Ekomloven ble tirsdag behandlet i Stortinget. Loven innebærer blant annet regulering av Datasentre, forbud mot GPS-jammere og leveringsplikt for bredbånd.
Innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen ble vedtatt med stort flertall, bare Fremskrittspartiet og Rødt stemte for å sende loven tilbake til regjeringen fordi de mener den innebære for stor myndighetsavståelse til EU.
Venstre hadde i komiteen bedt om endringer partiet mente var nødvendige for å harmonisere loven med reglene i resten av EØS-området. Det gjaldt blant annet en endring som ville gjøre det mulig for borettslag å si fra seg retten til en maksimal bindingstid på to år ved inngåelse av bredbåndsavtaler.
IKT-Norge støtter dette forslaget fra Venstre, og mener endringen er nødvendig for at ikke borettslag skal miste muligheten de i dag har til å forhandle fram billigere bredbåndspriser mot å binde seg til en leverandør i lang tid.
Venstre tok ikke ordet under debatten om loven, og endringsforslaget deres ble forkastet, etter at det bare hadde fått støtte av de 22 representantene fra FrP, Rødt, MDG, Pasientfokus og Venstre selv.
Ekomoven skal gjennom en andregangsbehandling i Stortinget på et senere tidspunkt.
Livvakters bruk av Strava-appen på fritiden kan avsløre hvor personene de skal beskytte, oppholder seg. Dette skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau, som siterer franske Le Monde. Som bruker kan man i utgangspunktet se hvor og når andre brukere har løpt, og dette har blitt brukt til blant annet å avsløre hvilket hotell president Joe Biden bodde på like før et møte med Kinas president i San Francisco.
Lignende avsløringer skal ha blitt gjort ved å se på Strava-profiler til livvaktene til blant annet den franske presidenten, Emmanuel Macron, og Vladimir Putin, Russlands president.
Strava-bruk har også tidligere ført til uheldige. I 2018 ble det kjent at amerianske soldaters bruk av appen kunne avsløre hemmelige, amerikanske militærbaser.