Siri Nordby er ansatt som toppfotballsjef i NFF: – Vender tilbake til min store lidenskap
Siri Nordby (45) er den nye toppfotballsjefen i Norges Fotballforbund. Hun har en lang fotballkarriere bak seg for blant annet Røa, der hun fikk over 350 kamper.
NFF opplyser om ansettelsen på sin nettside tirsdag.
Nordby kommer fra en stilling i Microsoft Norge og gleder seg til igjen å ta fatt på en fotballjobb.
I NFF skal Nordby lede avdeling for toppfotball og landslag.
– Jeg er utrolig stolt og glad for å få muligheten til å komme tilbake til fotballen og toppidretten, etter over 15 år i næringslivet. Tilbake til der det hele startet, og til min store lidenskap og det jeg brenner for, sier hun.
Nordby fikk i alt 43 landskamper. Etter spillerkarrieren var hun medlem av toppfotballkomiteen for kvinnefotball i NFF i perioden 2013-2016.
– Med Siri får vi en leder med en bred fotballfaglig kompetanse, noe som er viktig i arbeidet med NFFs sportslige filosofi og høyprestasjonskultur. Hun tar med seg verdifull ledererfaring og endringskompetanse fra en bransje som har måttet tilpasse seg både digitalisering og et globalt konkurransebilde, sier generalsekretær Karl-Petter Løken.
Nordby tiltrer stillingen 1. august.
Regjeringen: 2 milliarder kroner mer til sykehusene i år
Regjeringen «oppdaterer» årets statsbudsjett og foreslår 2 milliarder kroner mer til sykehusene. Blant annet spytter de mer penger inn i Helseplattformen.
Pengene kommer i den såkalte nysalderingen av statsbudsjettet, som snart legges fram. Dette er en oppdatering av budsjettet som kommer hvert år.
Regjeringen foreslår å gi 1,6 milliarder kroner som en engangsbevilgning for å styrke økonomien i alle helseforetakene, opplyser Helsedepartementet til NTB.
* I tillegg får Helse nord 200 millioner kroner ekstra knyttet til sikkerhetspsykiatri.
* Helse Midt-Norge får også 200 millioner kroner knyttet til sitt arbeid «med å legge til rette for økt brukervennlighet og økt effektivitet i Helseplattformen», det nye digitale journalsystemet som har fått mye kritikk.
Skal bidra til kortere ventetider
Helseministeren regner med at pengene blant annet vil gå til å få ventetidene videre nedover.
I forrige uke kom det tall som viser at 17.000 færre venter på helsehjelp enn i fjor, men at ventetiden har gått opp på enkelte områder.
– Folk i Norge skal få helsehjelp, av høy kvalitet, når de trenger det. Vi foreslår å styrke sykehusene med 2 milliarder kroner i nysalderingen, slik at de kan fortsette arbeidet med å få ned ventetidene og samtidig videreføre investeringsplanene sine, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Han viser til at det har gått dårligere med økonomien til helseforetakene i år enn forventet. Dette forklarer han blant annet med at kostnadsveksten på flere områder har vært høyere enn antatt.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er opptatt av at sykehusene skal sikre helseberedskapen i hele landet.
– Regjeringen er opptatt av at vi skal ha en sterk velferdsstat. Derfor er jeg glad for at vi prioriterer å styrke sykehusenes økonomi i nysalderingen, slik at kostnadsveksten ikke går på bekostning av tilbudet, sier hun.
Mer penger til kommunene
Nysalderingen av statsbudsjettet kommer hvert år rundt månedsskiftet til desember. Det er en oppdatering av statsbudsjettet, i tråd med hvordan pengebruken og inntektene har vært så langt i år.
Noen av anslagene har bommet litt, og dermed blir det frigjort midler på noen felt, mens andre felt trenger mer penger.
Tidligere har allerede regjeringen lovet 5 milliarder kroner mer til kommunene i nysalderingen av årets budsjett.
Det er ikke kjent hvilke på områder det vil bli brukt mindre penger enn planlagt i år.
Regjeringens nysalderte budsjett er foreløpig bare et forslag, og det må ha støtte fra SV for å få flertall i Stortinget. Det kan dermed komme endringer i forhandlingene med SV før det blir endelig vedtatt.
Nokia skal bygge mobilnett for et titalls milliarder i India
Den finsk-amerikanske leverandøren av telekom-utstyr, Nokia, forteller at de har fått en multimilliard-kontrakt – i dollar – med den indiske mobiloperatøren Bharti Airtel. Kontrakten handler om at Nokia over flere år skal levere 4G- og 5G-utstyr i en rekke indiske byer og stater.
Nokia vil levere sin 5G Airscale-portefølje, som inneholder basestasjoner, baseband-enheter og siste generasjons massive mimo-radioer. Alt sammen drevet av en energieffektiv system-på-brikke-teknologi kalt Reefshark. Selskapet skal også levere utstyr for (kunstig) intelligent overvåkning og styring. Nøyaktig hvor mange milliarder avtalen koster, sier ikke pressemeldingen fra Nokia noe om.
Nvidia sier Blackwell-brikken ikke er plaget av overoppheting
Det har vært knyttet stor spenning til skjebnen til Nvidias nyeste mikrobrikke, navngitt Blackwell. Rykter skal ha det til at den har skapt overoppheting når den monteres i Nvidias servere. Dette skal være grunnen til flere måneders utsettelser på leveransene, skriver Wired.
Nå mener flere analytikere å vite at problemene er løst. Nvidia-sjef Jensen Huang sier da også at Blackwell-produksjonen går for fullt og at de viktigste kundene, Microsoft og OpenAI allerede har mottatt de nye brikkene.
Svensk mobilselger velger både Telia og Telenor
Svenske Telavox har brukt Telias mobilnett trofast siden 2010. Nå konkurranseutsettes operatøren med en ny MVNO-avtale med Telenor. Det betyr at Telavox-kundene kan velge mellom Telenor- eller Telia-dekning.
– Vi jobber allerede med flere operatører på det danske markedet. Derfor har vi nå lagt til Telenors nett i vårt produkt her i Sverige, sier Viktor Sandgren, leder for bedriftsmarkedet i Telavox til Telekomnyheterna.
Til salgs: data som viser USAs soldaters bevegelser i Tyskland
Mer enn tre milliarder koordinater fra mobiltelefoner er samlet av en USA-basert datamegler. Disse dataene sies å vise detaljert bevegelsene til amerikanske soldater og spioner i Tyskland.
Wired skriver at Pentagon har ingen virkemidler til å stoppe salget, som blant annet skal vise soldater og spioner på både kjernefysiske anlegg og i bordeller.
Bekreftet: USA krever at Google selger Chrome
USAs justisdepartement ber en dommer tvinge Google-eier Alphabet til å selge nettleseren Chrome for å skape mer konkurranse.
Justisdepartementet tok sin beslutning om å bryte opp Googles monopol etter at en dommer tidligere i år fant at Google står for 90 prosent av alle søk på nettet og derfor har bygd opp et ulovlig monopol.
I rettspapirene som ble levert til domstolen onsdag kveld, krever departementet også at Google pålegges restriksjoner for å hindre at Android-programvaren i Googles mobiltelefoner favoriserer Chrome.
– Googles ulovlige framferd har fratatt konkurrenter ikke bare viktige distribusjonskanaler, men også partnere som ellers kunne åpne disse markedene for andre på nye og innovative måter, heter det i rettspapirene.
Kravet til justisdepartementet er en presisering av tidligere forslag for å få slutt på Googles monopol. Google selv mente forslagene ville skade amerikanske forbrukere og næringer og gjøre USA mindre konkurransedyktig på KI-fronten.
Departementet krever også at Google skal nektes å ha nye nettlesere i fem år, og varsler at de kan tvinges til å selge operativsystemet Android om det ikke lykkes å gjenopprette konkurransen på andre måter.
Departementet vil også stoppe Googles avtaler om å betale milliarder av dollar til Apple og andre mobilprodusenter for at Chrome skal være standard-nettleser på deres mobiler og nettbrett.
Justisdepartementets initiativ viser hvor alvorlig Biden-administrasjonen ser på Googles monopol. Men retten tar ikke stilling til saken før i april, og Donald Trumps påtroppende administrasjon kan komme til å se mindre strengt på problematikken.
Rekordoverskudd for Nvidia
Den amerikanske databrikkeprodusenten Nvidia endte i tredje kvartal med et overskudd på 19 milliarder dollar, rundt 210 milliarder kroner.
Selskapet omsatte for 35,1 milliarder dollar, noe som oversteg analytikernes forventning om en omsetning på 33,2 milliarder dollar.
Nvidia produserer databrikker til bruk i grafikkort og utvikling av kunstig intelligens og regnes i dag som verdens mest verdifulle selskap.
Børsverdien på selskapet er på rundt 3600 milliarder dollar, nærmere 40.000 milliarder kroner, tilsvarende drøyt to norske oljefond.
Oljefondet eide i sommer for øvrig 1,17 prosent av Nvidia, og eierposten er nå verdt godt over 450 milliarder kroner.
Kursen på Nvidia-aksjen har steget med rundt 200 prosent bare siden nyttår.
Mann måtte betale 15.000 for å ha sjekket SMS i bilkø
En 32 år gammel bilist fra Bergen måtte ut med 15.000 kroner etter å ha sjekket en tekstmelding mens han satt i bilkø.
Motoren på bilen var slått av da mannen sjekket tekstmeldingen, da han sto i kø på Danmarks plass i Bergen. Det hjalp lite.
Han hadde stått i ro i flere minutter da han ble oppmerksom på og sjekket en tekstmelding han hadde fått på mobilen. Kort etter ble han stanset av en politibetjent som hadde observert handlingen via kikkert. 32-åringen fikk en bot på 12.000 kroner, men nektet å vedta boten, ifølge Bergensavisen.
Dermed kom saken opp for Hordaland tingrett, som bestemte at mannen måtte betale boten, i tillegg til sakskostnader på 3.000 kroner.
Høyesterett har tidligere slått fast at bruk av håndholdt mobiltelefon, selv om bilen står i ro på rødt lys, er definert som bruk «under kjøring».
Nye regler for bruk av opplysninger til testing og utvikling i politiet på høring
Justis- og beredskapsdepartementet sender onsdag på høring forslag til endringer i flere lover, som skal sikre at politiet og PST kan bruke opplysninger de allerede behandler til å teste og utvikle informasjonssystemer.
Politiet har behov for å bruke reelle opplysninger til å teste og utvikle eksisterende og nye informasjonssystemer, inkludert systemer som bruker kunstig intelligens.
De nye reglene som foreslås i dag er nødvendige for å kunne utnytte mulighetene ny teknologi åpner for, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.
Forslagene innebærer at opplysninger politiet allerede har lov til å behandle, også kan brukes til testing og utvikling av informasjonssystemer, skriver departementet.
Regjeringen foreslo i desember 2022 en ny bestemmelse i politiregisterloven som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere større mengder åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål.
Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i april 2023, men har ikke trådt i kraft, i påvente av nødvendige forskriftsendringer. Forslaget gir blant annet regler om tilgang, sporing, merking, notoritet ved beslutninger om utsatt sletting og hvordan sletting skal skje.
Kina avviser kjennskap til skader på kabler i Østersjøen
Kina sier de ikke kjenner til at skadene på to kommunikasjonskabler kan være knyttet til et kinesisk skip. Det danske forsvaret holder oppsyn med skipet.
Uttalelsen kom som svar på spørsmål fra Financial Times om det kinesiske skipet Yi Peng 3, som seilte nær de undersjøiske kablene da de ble skadet.
– Kina har alltid oppfylt sine forpliktelser og krever at landets skip holder seg strengt til maritim lov, sier talsperson Lin Jian i det kinesiske utenriksdepartementet. Han legger til at Kina legger stor vekt på å beskytte undersjøisk infrastruktur.
Kinas kommentar kommer to dager etter at myndighetene i de berørte landene meldte om skader på en undersjøisk kabel mellom Finland og Tyskland og en annen mellom Sverige og Litauen.
Onsdag opplyser det danske forsvaret på X at de er til stede i Kattegat, i området der det kinesiske skipet befinner seg, men at de ikke har noen ytterligere kommentarer.
Tyskland bistår
Samme dag sier innenriksdepartementet i Tyskland at deres politi bistår Sverige og Finland i etterforskningen av ødeleggelsen av de to kablene.
Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sa tirsdag at han tror sabotasje ligger bak skaden på kablene.
– Ingen tror at disse kablene ble kuttet ved et uhell, sa Pistorius på vei inn til et forsvarsministermøte i Brussel.
– Tar dette veldig alvorlig
Onsdag åpner også Sveriges statsminister Ulf Kristersson for at det kan være snakk om sabotasje.
– Vi tar høyde for at dette meget vel kan være bevisst sabotasje, men det er ikke noe vi vet ennå, sier han og legger til at han ikke ønsker å spekulere.
– Vi lever jo i en tid der man må ta enhver slik risiko svært alvorlig. Vi har sett tidligere sabotasje, så vi tar dette veldig alvorlig.
Kristersson sier samtidig at ødeleggelse av telekommunikasjon og andre typer kabler er en effektiv måte å lamslå deler av samfunnet på.
Kreml: – Latterlig
Tidligere på dagen sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at anklager om mulig russisk sabotasje var «latterlige».
– Det er ganske absurd at man uten grunn fortsetter å anklage Russland for alt mulig. Det er latterlig i kontekst av uteblitte reaksjoner på ukrainske sabotasjeaktiviteter i Østersjøen, sier den russiske regjeringens talsperson.