Mer innovasjon og enorme investeringer må til for å redde Europa fra å gå under, heter det i en lenge etterlengtet rapport.
EUs økonomiske vekst har de siste 20 årene hengt etter USAs, samtidig som Kina hurtig har innhentet både EU og USA, påpekes det i rapporten om konkurransekraft som tidligere sjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB) la fram mandag.
– For første gang siden den kalde krigen må vi være urolige for vår overlevelse, sa Draghi på et pressetreff med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
– Det er behov for radikale endinger. De må komme hurtig, og de må være konkrete, sa Draghi videre.
Den drøyt 400 sider lange rapporten vil danne grunnlaget for arbeidet med en ny industristrategi, sier von der Leyen.
Unionens del av verdensøkonomien blir mindre og mindre, og årsaken er særlig svakere vekst i produktiviteten.
Derfor bør EU investere minst 750 til 800 milliarder euro i året i blant annet grønn omstilling, digitalisering og innovasjon, heter det i rapporten. Det er nesten 5 prosent av unionens brutto nasjonalprodukt og tilsvarer godt over 9000 milliarder kroner.
Det er også mer enn dobbelt så mye som Marshall-planen, den amerikanske hjelpeplanen som ble avgjørende i oppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig. Norges statsbudsjett for 2024 er på 1883 milliarder kroner.
– Dette er en eksistensiell utfordring, skriver Draghi i forordet til rapporten.
Draghi peker i rapporten ut tre satsingsområder for å styrke veksten.
Det første og viktigste er ifølge Draghi å «hente inn innovasjonsgapet til USA og Kina, særlig innen avansert teknologi».
Han peker på at europeiske selskaper er spesialiserte innen eldre teknologier, der det er færre muligheter for reelle gjennombrudd.
– De bruker mindre på forskning og innovasjon – 270 milliarder euro mindre enn sine amerikanske motstykker i 2021, skriver Draghi.
Punkt nummer to for Draghi er behovet for en felles plan for avkarbonisering og konkurransekraft.
– Om Europas ambisiøse klimamål blir fulgt opp av en sammenhengende plan for å nå dem, vil avkarbonisering være en mulighet for Europa. Men om vi ikke klarer å samordne politikken vår, er det en risiko for at avkarbonisering kan skje på bekostning av konkurranse og vekst, skriver Draghi.
Det tredje punktet er å styrke sikkerheten og redusere avhengigheten av andre for viktige råmaterialer. Draghi understreker at vekst avhenger av sikkerhet.
– Tiltakende geopolitisk risiko kan øke usikkerheten og minke investeringer, mens store geopolitiske sjokk eller plutselig stans i handel kan være ekstremt forstyrrende, skriver Draghi.
Han påpeker at Europa er spesielt utsatt.
– Vi er avhengige av en håndfull aktører for essensielle råmaterialer, særlig Kina, selv om den globale etterspørselen etter disse materialene har eksplodert som følge av overgangen til ren energi, skriver han.
EU er også svært avhengige av import når det kommer til digital teknologi, skriver han videre, og påpeker at Asia står for mellom 75 og 90 prosent av produksjonen av deler som er essensielle i databrikker.
Landene i EU har allerede tatt inn over seg den nye realiteten, men manglende samordning gjør det vanskelig å innføre effektive tiltak, skriver Draghi ifølge Reuters.
Ulik grad av subsidiering i landene forstyrrer det indre markedet, mens fragmentering gjør det vanskelig å konkurrere på globalt plan. Videre beskrives beslutningsprosessen i EU som kompleks og treg.
Draghi vil se raskere beslutninger, enklere regler og et dypere samarbeid mellom EU-landene.
– Dette vil kreve at EU retter fokuset mot de viktigste sakene, sikrer effektiv politikksamordning om felles mål og bruker eksisterende prosedyrer på en ny måte som lar medlemsland som ønsker å agere raskere, gjøre det, heter det i rapporten.
Den tar til orde for å gjøre flere EU-vedtak med såkalt kvalifisert flertall, og som en siste utvei at likesinnede land kan gjennomføre enkeltprosjekter alene om de vil.
Draghi åpner også for muligheten for å ta opp felles EU-lån for å finansiere nye satsinger. Men det er en tanke som er lite populær i flere land, som Tyskland og Sverige.
Tvilen er også blitt styrket etter at EUs revisorer nylig fastslo at det gigantlånet som ble tatt opp etter koronapandemien for å få fart i økonomiene ikke har gitt den effekten man håpet på – og dessuten ikke blitt utnyttet fullt ut.
Von der Leyen konstaterer på sin side at det kan være flere veier til friske penger, enten at medlemslandene betaler mer til et økt EU-budsjett, eller å ta opp nye lån.
– Vi må se på begge. Og så må det finnes en politisk vilje blant medlemslandene, sier hun.
EU holder pusten foran USA-valget i november. Om Donald Trump vinner, blir konsekvensene brutale, mener ekspert.
Stans i amerikansk Ukraina-støtte og en mulig handelskrig med USA.
Det er blant de verste scenarioene som EU nå forbereder seg på om Trump skulle vinne valget i november.
Akkurat nå er det bare en hårsbredd som skiller Trump og Demokratenes Kamala Harris. Men for EU er det en avgrunn mellom de to kandidatene, skal man tro kilder NTB har snakket med.
Ifølge kildene er nivået på forberedelsene et helt annet i år enn i 2016. Da ble EU tatt på senga av Trumps valgseier. Det skal ikke skje igjen.
Blant annet har EU-kommisjonen satt ned et eget team for å være best mulig forberedt – uansett valgutfall.
– Vi planlegger for det verste. Det er en helt annen grad av gjennomtenkthet. Uansett hvem som vinner, vil det få betydning for handel, forsvar, Ukraina og så videre, sier en høytstående EU-diplomat.
En annen kilde høyt oppe i EU-kommisjonen bekrefter overfor NTB at stemningen er anspent.
– Vi må gjøre alt vi kan for å bevare det vestlige fellesskapet. Det betyr dialog, dialog, dialog, sier EU-toppen, som antyder at det er dette fellesskapet som står på spill.
Øverst på EUs liste står sikkerhetspolitikk og krigen i Ukraina. Hva vil skje om Trump kutter den militære støtten?
I en TV-duell med Kamala Harris i forrige uke ville ikke Trump svare på om han ønsker at Ukraina skal vinne krigen – bare at han ønsker at krigen skal ta slutt.
EUs frykt er at enda mer av ansvaret for å holde Ukraina gående vil falle på dem. For EU-landene har verken det forsvarsmateriellet som trengs, eller store nok økonomiske muskler, påpeker analytiker Georg Riekeles ved tankesmia European Policy Centre (EPF).
– Om krigen fortsetter, kan Ukraina trenge 40 milliarder euro i året for å holde hjulene i gang. Men EUs kasse er tom, sier han til NTB og viser til at EU allerede sliter med å finne penger til å dekke enorme utfordringer når det gjelder grønn omstilling og nye industrisatsinger.
Riekeles, som er norsk, har i en årrekke jobbet i EU-kommisjonen og pleier tett kontakt med toppsjiktet i EU.
Trump har varslet at hvis han vinner valget, vil han legge en straffeskatt på 10 prosent på europeiske varer.
Det vil EU i tilfelle måtte komme med motreaksjoner på.
– Vi har instrumenter og verktøy som kan svare på dette. Men vi må for all del unngå at dette eskalerer til en handelskrig, sier EU-toppen.
Men én ting er mer toll på europeiske varer. Trump har i tillegg varslet straffetoll på varer fra Kina på hele 60 prosent.
– Trump har lovet en handelspolitikk på steroider. Det kommer til å bli voldsomt brutalt, mener Riekeles.
EU har instrumenter og verktøy, men ikke et systemsvar eller god løsning på en handelskrig, framholder analytikeren.
– Kina-tollen vil i praksis lukke det amerikanske markedet for Kina. Men et sted må de jo sende varene sine, påpeker han.
Dermed kan Europa bli oversvømt av kinesiske varer som kan utkonkurrere de europeiske. Det kan bety tap av tusenvis av arbeidsplasser og true europeisk industri – i en tid der det meste handler om å styrke Europas konkurransekraft.
– Dette har ikke EU-kommisjonen noe svar på, sier Riekeles, som peker på at konsekvensene også vil ramme Norge.
– Både sikkerhetspolitikk og handelspolitikk angår Norge direkte, framholder han.
Riekeles er også opptatt av hva en ny runde med Trump kan bety for demokratiet og ikke minst for klimaet.
– Trump har alliert seg med de mest ekstreme kreftene på ytre høyre-siden i big tech-miljøene. De er ikke interessert i regler og i å ta ansvar. Utfordringene med desinformasjon, og nå deepfakes, blir stadig mer alvorlige, sier han.
I februar i år trådte EUs digitale tjenestedirektiv (DSA) i kraft, som stiller strenge krav til de største nettplattformene. USAs nåværende president Joe Biden er ifølge Riekeles opptatt av det samme, men ikke Trump.
– Om ikke EU og USA lykkes i å regulere nettplattformene, vil vi etter hvert få et offentlig rom der alt er mulig – og ingenting nødvendigvis er sant. Da vil den tilliten demokratiet er avhengig av, smuldre opp.
– Og når det gjelder klimakampen: Hvis Trump kommer inn og gjør det samme som han gjorde sist, nemlig å reversere Bidens klimapolitikk, da er vel er kampen for å redde klimaet kanskje over og ut, sier Riekeles.
Facebook- og Instagram-eier Meta utestenger Rossija Segodnya, RT og andre tilknyttede statlige, russiske medier fra sine tjenester over hele verden.
Bakgrunnen for avgjørelsen er påståtte påvirkningsoperasjoner.
Teknologigiganten hevder de aktuelle mediene har «brukt villedende taktikker for å utføre påvirkningsoperasjoner mens de unngikk å bli oppdaget».
– Etter nøye vurdering utvidet vi vår pågående håndhevelse mot statlige, russiske statlige medier. Rossija Segodnya, RT og andre relaterte enheter er nå utestengt fra appene våre globalt på grunn av innblanding i utlandet, heter det i en skriftlig uttalelse fra Meta mandag.
Manchester United-manager Erik ten Hag har en plan, men vil ikke røpe når han ser for seg at forsvarsprofilen Luke Shaw kan være tilbake fra skade.
Ten Hag møtte mandag pressen foran Uniteds ligacupmøte med Barnsley tirsdag. Der ble han utfordret på hvordan situasjonen er for spillerne som har vært på skadelisten den siste tiden.
Venstreback Shaw er blant dem. Veteranen har ikke spilt en kamp for United siden februar, men spilte tre EM-kamper for England i sommer før han igjen ble skadd.
– Han har fin framgang. Selvfølgelig har vi en plan i hodet når han kan være klar, men du er alltid avhengig av hvordan fremgangen vil fortsette, sa United-manageren ifølge Daily Mail.
– Du kan ikke komme med et anslag, fordi det er så mange faktorer å ta hensyn til. En plan kan får fart eller den kan bremse opp, fortsatte ten Hag.
Tre andre forsvarere, Lisandro Martínez, Noussair Mazraoui og Matthijs de Ligt, er alle klare for kamp tirsdag til tross for at de måtte forlate banen mot Southampton lørdag.
Rasmus Højlund, Mason Mount og Victor Lindelöf er alle uaktuelle for spill.
Viten-TV er en ny, gratis strømmetjeneste for dokumentarer, historie og forskning. Tjenesten skal tilby faktabasert formidling innenfor ulike temaer.
– Mange opplever at de oversvømmes av videoer og påstander med tvilsomt opphav. Derfor lanserer vi Viten-TV, som skal være en garantist for faktabasert formidling, sier Odd Vegard Kandal-Wright, leder for styringsgruppen i Viten-TV.
Tjenesten er tilgjengelig på vitentv.no.
Bak lanseringen står Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet.
– Vi tilbyr programmer av høy kvalitet som går i dybden på temaer innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunn, miljø, helse og kultur, sier Kandal-Wright.
Kilde: Pressemelding fra de fire universitetene
Flere Nordea-kunder har mandag hatt trøbbel med banktjenester, melder VG.
– Det var teknisk vedlikehold i helgen som gjør at det har vært litt treghet på mobil- og nettbank i dag, sier senior kommunikasjonsrådgiver Anja Lohne Holm i Nordea til avisa.
Betaling i butikk har gått som normalt, men betaling med kort på nett har vært preget av ustabilitet. Ifølge Holm er det imidlertid blitt bedre gjennom dagen.
Etter kritikk fra utviklere har Unity besluttet å skrote planene om å innføre nye runtime-prisstrukturer, melder Extremetech.
I stedet planlegger selskapet å øke abonnementsprisene på sine tjenester. Endringen i strategien kommer som svar på tilbakemeldinger fra spillutviklere som var misfornøyde med de foreslåtte gebyrene, spesielt for utviklere av mindre spill med begrensede ressurser.
De nye abonnementsprisene har ikke blitt oppgitt nøyaktig, men selskapet sier de ønsker å bedre støtte spillutviklingssamfunnet.
En fersk rapport avslører at klimagassutslipp fra datasentre kan være langt høyere enn det som er blitt rapportert tidligere.
Rapporten, som The Guardian står bak, konkluderer med at de reelle utslippene fra datasentre eid av Google, Microsoft, Meta og Apple fra 2020 til 2022 sannsynligvis var omtrent 662 prosent høyere enn det som er offisielt rapportert.
Datasentrene står for omtrent 2 prosent av det globale CO2-utslippet, noe som tilsvarer utslippene fra hele flyindustrien. Etter hvert som etterspørselen etter digitale tjenester øker, forventes energibruken å stige ytterligere.
Rapporten fremhever at mange selskaper underrapporterer sine karbonutslipp, spesielt med tanke på den enorme mengden energi som kreves for kjøling og drift av servere. Eksperter oppfordrer til økt bruk av fornybar energi for å dempe miljøpåvirkningen.
Kilde: Cybernews
Dell og HP opplyser at mange bedrifter har utsatt utskiftingen av aldrende PC-er, men forventer en større oppgraderingsbølge med Windows 11. Windows 10s kommende sluttdato og behovet for KI-funksjonalitet i nye PC-er er drivere for denne endringen.
Hindringer inkluderer maskinvarekompatibilitet, nylige overganger til Windows 10, og økonomisk usikkerhet. Ifølge IDC forventes kommersielle PC-markeder å vokse med 6 prosent neste år. Analytikere er imidlertid usikre på behovet for PC-er med KI-funksjonalitet.
Kilde: The Register
Spillutgiveren Annapurna Interactive, kjent for spill som «Stray» og «Outer Wilds», står i krise. 25 ansatte har sagt opp etter at forhandlinger om å gjøre spilldivisjonen selvstendig brøt sammen. Eier Megan Ellison skal ha trukket seg fra forhandlingene, noe som utløste masseoppsigelser. Selskapet står nå i en krevende situasjon da de må fortsette å støtte flere spillstudioer med finansiering, kvalitetssikring og markedsføring. Ellison uttaler at de vil rekruttere nye ansatte og fortsette å støtte utviklingspartnere.
Les mer hos PressFire
En føderal ankedomstol skal ta stilling til om amerikanske myndigheter kan tvinge Tiktok ut av USA hvis ikke selskapet bryter båndene til sine kinesiske eiere.
Rettssaken startet mandag og skal avgjøre om og hvordan den populære plattformen skal kunne operere i det amerikanske markedet. De fleste venter at saken blir anket inn til Høyesterett uansett utfall.
Tiktok er umåtelig populær også i USA. Nær halvparten av befolkningen, 170 millioner brukere, har konto hos videodelingstjenesten. I flere år har diskusjonen gått høylytt om Tiktok utgjør en sikkerhetstrussel eller ikke.
Tiktok kom først under lupen under Donald Trumps presidentperiode. Han forsøkte forgjeves å forby Tiktok. En føderal domstol kom fram til at det ville være i strid med ytringsfriheten å stenge tjenesten.
Donald Trump har senere endret sin holdning til Tiktok. Nå støtter han aktivt selskapet i kampen om å bli president.
– Alle som vil redde Tiktok i USA, stem på Trump, uttalte han i en video i forrige uke.
Debatten om Tiktok stilnet ikke etter Trumps mislykkede forsøk på nedstengning. I 2022 la Tiktok fram et forslag som åpnet for at en tredjepart kunne overvåke algoritmen, moderering av innhold og programmering. Forslaget ble avvist av amerikanske myndigheter.
President Joe Biden undertegnet i april i år en lov som gir Tiktok en frist til 19. januar 2025 med å skaffe seg andre eiere enn det kinesiske morselskapet Bytedance. Hvis ikke blir Tiktok forbudt i USA.
Amerikanske myndigheter ser på Tiktok som en nasjonal sikkerhetstrussel på grunn av båndene selskapet har til Kina. Tiktok hevder at loven bryter ytringsfriheten som er nedfelt i grunnloven.
Rettsdokumenter som er levert inn til rettssaken, viser at justisdepartementet har to hovedbekymringer, ifølge nyhetsbyrået AP.
Den første bekymringen går på de enorme mengdene brukerdata som samles inn. Opplysningene om brukervaner er sensitive data som kan gjøre skade hvis de havner i hendene på kinesiske myndigheter.
Justisdepartementet frykter også at algoritmen som bestemmer hva brukerne ser, er sårbar for manipulasjon. Kinesiske myndigheter kan ifølge justisdepartementet justere innholdet amerikanske brukere ser, på en måte som er vanskelig å oppdage.
Ifølge nyhetsbyrået AFP er en betydelig andel av justisdepartementets anførsler til saken unntatt offentlighet. Tiktok har oppfordret retten til å se bort fra dokumenter som ikke er offentlige. Juridiske eksperter sier at det vil bli umulig å vite hva retten bygger en dom på hvis hemmelige dokumenter er en del av grunnlaget.
Tiktok har en rekke ganger gjentatt at de ikke deler brukerdata med kinesiske myndigheter. De hevder at bekymringene amerikanske myndigheter fremmer, er helt grunnløse.
I rettsdokumentene argumenterer Tiktok med at kongressmedlemmer har forsøkt å straffe selskapet med propaganda de bare tror befinner seg på Tiktok. Tiktok og eieren Bytedance hevder også at det er umulig å dele opp selskapet slik at amerikansk Tiktok ikke er eid av kinesere.
– Selv om det skulle være mulig å dele opp Tiktok, vil Tiktok USA bli redusert til et skall. Det vil ikke inneholde den innovative teknologien som skreddersyr innhold til hver bruker, argumenterer selskapene.
Et oppdelt Tiktok USA vil også etterlate brukerne på en ensom øy uten mulighet til å utveksle meninger med det globale Tiktok-fellesskapet, heter det.
Det amerikanske justisdepartementet hevder at loven handler om nasjonale sikkerhetsbekymringer, ikke ytringsfrihet. De argumenterer for at Bytedance vil etterkomme eventuelle krav fra kinesiske myndigheter om å få innsyn i brukerdata fra amerikanske brukere.
Utfallet av denne rettssaken er ventet i desember.