Israels president Isaac Herzog benekter at Israel hadde noe å gjøre med personsøker- og walkietalkieangrepene i Beirut tidigere denne uka.
– Jeg avviser at Israel har hatt noe med denne operasjonen å gjøre, sier han til den britiske kringkasteren Sky News.
Herzog erkjenner at spenningen mellom Israel og Libanon har økt den siste tiden, men sier videre at Israel ikke ønsker en krig med Libanon. Han mener imidlertid at landet «har blitt kuppet av Hizbollah» og at Israel «kjemper for hele den frie verden».
Han legger til at Hizbollah «har mange fiender».
Herzogs kommentarer er Israels første om det omfattende angrepet, som rammet både personsøkere og walkietalkier knyttet til Hizbollah-medlemmer. Totalt ble over 40 personer drept og flere tusen såret i Beirut og andre libanesiske byer.
Både Hizbollah og den libanesiske regjeringen har anklaget Israel for å stå bak. USA, en av Israels nærmeste allierte, har også avvist å ha vært involvert i angrepet. Washington har også sagt at de ikke vet hvem som står bak.
Under intervjuet ble Herzog spurt om han er skuffet over den nye britiske regjeringens tilnærming til Israel. Statsminister Keir Starmer har nylig suspendert flere våpeneksportlisenser til Israel.
Herzog svarer at han har gode relasjoner med det den nye regjeringen og det britiske folket generelt, men:
– Man må forstå at vi forventer at venner og allierte er der for oss på samme måte som vi er der for dem, sier han.
– Og ja, det er sant at det er en generell skuffelse i Israel.
USAs utenriksminister Antony Blinken uttrykte bekymring rundt Kinas støtte til den russiske forsvarsindustrien i et møte med Kinas utenriksminister Wang Yi fredag.
De to møttes på FNs hovedforsamling i New York, der Kina og Brasil har lobbet for å samle utviklingsland bak en fredsplan for Ukraina, selv om Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har avvist initiativet, som han mener er i Russlands interesse.
Wang ledet sammen Celso Amorim, som er den fremste utenrikspolitiske rådgiveren til Brasils president Lula da Silva, et møte med 17 land om initiativet fredag.
Ifølge Wang diskuterte de behovet for å forhindre eskalering av krigen, bruk av masseødeleggelsesvåpen og angrep på atomkraftverk.
Men rundt 70 prosent av verktøymaskinene og 90 prosent av mikroelektronikken Russland importerer, kommer fra Kina og Hongkong, ifølge Blinken.
Han sier at dette lar Moskva produsere raketter, pansrede kjøretøy og artillerigranater som brukes i krigen mot Ukraina.
– Så når Beijing sier at de på den ene siden ønsker fred og en slutt på konflikten, men på den andre siden lar kinesiske selskaper ta grep som faktisk hjelper Putin med å fortsette krigføringen, så går det ikke i hop, sa Blinken.
Videre sa Blinken at han tok opp Kinas «farlige og destabiliserende handlinger» i Sør-Kinahavet på møtet, og at de også diskuterte måter å bedre kommunikasjonen mellom de to landenes militære, å stanse flyten av narkotika til USA og farene ved kunstig intelligens.
Det hvite hus og EU uttrykte denne uka dyp bekymring rundt en rapport om at Russland har etablert en dronefabrikk i Kina for produksjon av langtrekkende droner til bruk i krigen mot Ukraina.
Wang hadde ingen kommentar da han ble spurt om saken fredag.
Blinken sier det er essensielt å presse Iran, Nord-Korea og Kina til å stanse forsyninger av våpen, artilleri, maskiner og annen type støtte til Russland
Wang sa til Blinken i møtet at Kinas holdning til Ukraina-krigen er «åpen og oppriktig, å alltid ta til orde for fred og dialog og jobbe for en politisk løsning», heter det i en uttalelse fra kinesisk UD lørdag.
Videre i uttalelsen fra Kinas utenriksdepartement oppfordres USA til å jobbe for en respektfull dialog med Kina.
– USA bør stanse bakvaskingen og sanksjonene mot Kina og frastå fra å bruke saken til å skape splittelse og framprovosere konfrontasjoner mellom blokker, sier Wang.
Kina sier de ikke har sendt våpen direkte til Russland og trekker fram kontrasten til USA, som har sendt militær støtte for flere milliarder dollar siden invasjonen i februar 2022.
Donald Trump sier at han vil saksøke Google dersom han vinner presidentvalget. Han begrunner det med at søketjenesten bare vise «dårlige saker» om ham.
Republikanernes presidentkandidat kommer med trusselen på sin egen Truth Social-plattform der han også hevder at Google bare viser positive saker om Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris.
– Dette er ULOVLIG AKTIVITET, og forhåpentligvis vil justisdepartementet straffeforfølge dem for en slik åpenbar innblanding i valget, skriver Trump.
– Dersom det ikke skjer, vil jeg når jeg vinner valget, og med hjemmel i landets lover, be om at de blir maksimalt straffeforfulgt, fortsetter han.
Google har ikke svart på henvendelser og kommentert trusselen fra Trump.
Amerikanske myndigheter har tatt ut tiltale mot tre iranere for hacking av Donald Trumps valgkampapparat og valginnblanding.
Justisdepartementet i Washington anklager Iran for valginnblanding og sier at ondsinnede aktører hadde hacket tidligere president Donald Trumps valgkampapparat.
De tre hadde «lagt forberedelser til og engasjert seg i en omfattende hackingkampanje» som rammet kontoer tilhørende amerikanske tjenestefolk og personer tilknyttet den amerikanske valgkampen, fremgår det av rettspapirer som departementet kunngjorde fredag.
Materialet som hackerne fikk tilgang til, ble deretter tilbudt amerikanske medier, ifølge tiltalen.
Trumps valgkampstab kunngjorde 10. august at den hadde blitt hacket og uttalte da at iranske aktører hadde stjålet og distribuert sensitive interne dokumenter.
På under 30 sekunder var det mulig for kriminelle å få tilgang til å lokalisere, låse opp og starte en mengde Kia-er produsert i 2013 eller senere. Dette skriver Bleeping Computer, som siterer sikkerhetsforskeren Sam Curry. Det hele skyldes en sårbarhet i det bakenforliggende programmeringsgrensesnittet til en forhandlerportal. Angripere kunne også få tilgang til bileiernes e-postadresser og telefonnumre.
Sårbarheten ble oppdaget i juni i år. Kia skal ha bekreftet at den aldri har blitt utnyttet i faktiske angrep før den nylig ble fjernet.
Sparebank 1 har fredag ettermiddag tekniske problemer. Problemene gjelder både nettbank og nettsider.
– Vi jobber med å finne feilen og løse problemet, sier kommunikasjonssjef Tone Mesna i Sparebank 1 til VG.
Problemene går ut på at det ikke er mulig å komme seg inn i nett- eller mobilbanken til Sparebank 1. Også bankens nettside er nede.
Feilen ble oppdaget rundt klokken 12.15.
Sør-Korea gjør det forbudt å kjøpe, laste ned og se på seksuelle deepfake-bilder eller videoer, og lovbrytere kan straffes med tre år i fengsel eller en bot.
Det har den siste tiden vært ramaskrik i Sør-Korea på grunn av gruppechatter på meldingsappen Telegram der seksuelt og ulovlig deepfake-innhold har blitt laget og delt, noe som førte til krav om strengere straffer.
Hittil har det vært forbudt å lage slikt innhold med hensikt om å dele det, men nå blir det også forbudt å eie eller se på seksuelt deepfake-innhold. Straffen for å lage seksuelt deepfake-innhold skjerpes også, og lovbrytere risikerer opptil sju år i fengsel uavhengig av forsett.
Forbudet har blitt vedtatt i Sør-Koreas nasjonalforsamling, og trer i kraft etter at president Yoon Suk-yeol har godkjent det.
Sørkoreansk politi har så langt i år håndtert mer enn 800 saker som dreier seg om seksuelt deepfake-innhold, ifølge nyhetsbyrået Yonhap. I 2021 var tallet 156.
De fleste av både ofrene og gjerningspersonene er tenåringer, ifølge politiet.
Teleanalytikere i Analysys Mason spår at bredbåndsbransjen står overfor store endringer framover, skriver Telecom Revy.
På Telecom World-konferansen torsdag fortalte analytikerne Jan Morten Ruud og Finn Terje Schøyen at de tror Nkom kommer til å få en vanskelig oppgave med å regulere markedet framover, blant annet fordi markedene til operatørene ikke følger kommune- og fylkesgrenser.
Enten må man avregulere alle nettene, eller så må man rett og slett regulere alle, sa Schøyen på konferansen.
Analytikerne spår at mange av de små fiberselskapene kommer til å bli solgt framover, mens mange av de nestminste vil splittes opp i et infrastruktur- og et tjenesteselskap, og slå seg sammen med naboselskaper for å utvikle felles tjenester.
To menn er tiltalt for bedrageri og bedrageriforsøk mot nesten 250.000 personer for å ha sendt ut over 300.000 svindel-SMS-er. Rettssaken starter mandag.
Hensikten var å få mottakerne til å trykke på falske lenker og gi fra seg sensitive personopplysninger som fødselsnummer, BankID og passord til nettbanken, ifølge tiltalen.
En mann i slutten av 20-årene er tiltalt for å ha sendt sms-ene der han utga seg for å være fra Vipps, EasyPark og andre parkeringstjenester. Ved flere anledninger i perioden 6. november til 9. januar sendte han ut over 300.000 meldinger til nesten 250.000 personer, ifølge tiltalen.
En mann i midten av 20-årene er tiltalt for å ha hjulpet ham.
De aller fleste mottakerne ga ikke fra seg noen sensitive opplysninger, men mennene klarte å svindle til seg minst 200.000 kroner i perioden.
– Bedrageriene anses som grove, idet de er begått ved flere anledninger, over lengre tid og har et systematisk og organisert preg, heter det i tiltalen.
Rettssaken starter i Oslo tingrett mandag og varer til 3. oktober.
Mannen i slutten av 20-årene har erkjent å ha sendt sms-ene, opplyser hans forsvarer Espen Refstie til VG.
Forsvareren til mannen i midten av 20-årene, Mohamed Hamzaoui, opplyser at hans klient ikke erkjenner straffskyld.
Flere iranere er tiltalt av en føderal storjury for hackerangrepet mot Republikanernes presidentkandidat Donald Trumps valgkampstab, melder Politico.
Nettstedet skriver at de tiltaltes navn og hva de er tiltalt for ikke er kjent. Videre heter det at storjuryen i hemmelighet godkjente tiltalen torsdag, og at justisdepartementet ventes å kunngjøre dem fredag. Politicos kilder omtales som tre personer med kjennskap til saken.
Trumps valgkampapparat opplyste i august at den var utsatt for et dataangrep der noen fikk tilgang til intern kommunikasjon og rettet pekefingeren mot Iran.
Trump sa onsdag at Iran kan ha stått bak attentatene mot ham, og han sa at han, om han var president og et annet land truet en amerikansk presidentkandidat, ville sprengt landet i fillebiter.
Utspillet kom etter at Trump ifølge sin valgkampstab ble brifet om «reelle og spesifikke iranske planer om å likvidere ham». Amerikanske myndigheter etterforsker attentater mot Trump i Pennsylvania i juli og i Florida i september, men det har ikke blitt antydet offentlig at Iran eller noen andre land var involvert i noen av attentatene.
Mange brukere av betalingsappen Vipps fikk torsdag formiddag ikke logget inn. Problemet er nå løst.
– En løsning er blitt implementert, og vi overvåker resultatene, skriver Vipps på sin statusside 12.10.
Da hadde det gått 18 minutter siden de først varslet om problemene.
– Vipps opplever problemer med innlogging til appen, og dette påvirker noen brukere. Vi jobber med å løse problemet og sender en oppdatering så snart vi har mer informasjon, skrev selskapet da.